NA24.no

Sluttspurt på børsen

Foto: Falch, Knut (Scanpix)
Sist oppdatert:
Berget stumpene av vond uke i aksjemarkedet.

Oslo Børs steg over 3 prosent de sist to timene fredag. Dermed endte Hovedindeksen opp 1,55 prosent til 344,2 poeng.

Det var imidlertid en fattig trøst når man ser uken som helhet. Den ga et fall på 5 prosent. Torsdag endte med den laveste sluttnoteringen siden november i fjor. Fra toppen i april har indeksen falt 13 prosent.

Ser vi ut i verden, er det oppgang på USA-børsene, hvor de viktige indeksene nå er opp i størrelsesorden 1 prosent. På europeiske børser er bildet mer blandet, med en jevn fordeling mellom markeder som er moderat i pluss og moderat i minus. Det er uansett ingen dramatikk av den typen investorene har opplevd tidligere i uken, og markedene har generelt pekt oppover utover dagen fredag.

Blant de tunge selskapene på Oslo Børs var det klart flest positive tall. Mest av de store steg solenergiselskapet REC, som endte opp 7,2 prosent til 16,50 kroner, etter en fryktelig nedtur den siste tiden. Selskapet meldte fredag morgen at en emisjon var overtegnet.

Riggselskapet Seadrill gjorde det også skarpt og endte opp 6,7 prosent til 139,90 kroner. Også andre oljeserviceselskaper bidrog solid til børsoppturen. Acergy, Subsea 7 og PGS steg alle rundt 5 prosent. Da Oslo Børs stengte var oljeprisen relativt lite endret fredag, etter kraftig fall de siste ukene.

Telenor skilte lag med de andre tungvekterne og falt 1,5 prosent til 77,10 kroner.

- Storm i finansmarkedene
Handelsbanken skriver i sin rapport fredag at turbulensen i finansmarkedene har økt prisen på kreditt og likviditet.

- Som en følge av uroen, nervøsiteten og usikkerheten har prisen på kreditt og likviditet igjen steget, hvilket har løftet LIBOR-rentene i ulike valuta. Spreaden mellom LIBOR og Overnight Index Swap (OIS) er et mål på kreditt- og likviditetspremien, justert for renteforventninger. Denne spreaden har steget til nye høyder. Riktignok ikke til like høyt nivå som etter Lehman, men likevel urovekkende høyt.

(LIBOR står for London InterBank Offered Rate. Referanserente basert på renten banker tar for å låne penger usikret seg imellom.)

Uro rundt Tyskland
Hovedfrykten er at den økonomiske gjeldskrisen i flere europeiske land vil bremse den globale oppgangen etter finanskrisen.

For et par dager siden annonserte Tyskland forbud mot udekket short-salg av 10 finansaksjer, CDSer og statsobligasjoner i eurosonen. Dette skapte reaksjoner i finansmarkedene og etter at tyskerne annonserte dette har det kommet spekulasjoner om at flere andre land vil følge etter.

Tyskland skal bidra med inntil 148 milliarder av den totale krisepakken på 750 milliarder euro for å stabilisere situasjonen rundt de svakeste eurolandene.

Fredag morgen stemmer det det tyske underhuset Bundestag på pakken, det er ventet at de vil gi klarsignal. Skjer dette er det ventet at det tyske overhuset Bundesrat skal avgi sine stemmer på formiddagen. Men selv om det er ventet at tyskerne vil stemme pakken igjennom preger nok noe usikkerhet rundt dette stemningen i markedene.

Børsfallet er bredt og de aller fleste markedene i Europa har fått en dårlig start på dagen.

Kronen - en risikovaluta
Handelsbanken skriver videre i sin rapport at investorenes økte frykt fikk de til å trekke seg ut av norske kroner.

- De ovennevnte markedsbevegelsene i retning av risikoflukt ga seg utslag også i form av kronesvekkelse; altså det nå velkjente fenomenet om at valutaaktørene ser på kronen som en risikofylt valuta, spesielt på grunn av dens lave likviditet. Dette gjorde at kronen svekket seg betydelig andre dagen på rad, i går med 20 øre og med 40 øre over de to siste dagene. Dog er ikke hele oppgangen i EURNOK drevet av nedgang i NOK, men også en oppgang i EUR, skriver Shakeb Syed i Handelsbanken i sin rapport.

Handelsbanken tror imidlertid at kronen vil styrke seg igjen.

- Vi tror vi nå er midt i den verste stormen, en storm som riktignok er drevet av fundamental svakhet i europeisk økonomi, men også av sentiment. De første kan vare over tid, men det siste kan avta like fort som den nådde ekstreme nivåer etter Merkels short-forbud på mandag. Det tror vi det vil gjøre. Derfor tror vi kronen vil styrke seg på kort sikt, slik at vi anser dagens svake krone som et godt kjøpsnivå, heter det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere