*Nettavisen* Økonomi.

De fleste tjener på at grunnbeløpet nå økes

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (t.h.) og statssekretær Thor Kleppen Sættem under årets trygdeoppgjør. Eriksen har nå hevet Grunnbeløpet. Foto: ASD

Grunnbeløpet har betydning for absolutt alle her i landet på eller annen måte.

Grunnbeløpet, den såkalte «G», økes. Det er en økningen som berører inntektene til svært mange av oss på en eller annen måte.

Gjelder for:

  • Pensjonister
  • Uføretrygdede
  • Sykepenger
  • Dagpenger
  • Foreldrepenger
  • Barnepensjon
  • Lån fra arbeidagiver (rentefritt)
  • Overformynderiet
  • Skattefrie sluttvederlag
  • Arv
  • Kollektiv forsikring


Grunnbeløpet øker den 1. mai

Grunnbeløpet skal økes fra 88.370 kroner til 90.068 kroner. Som alltid trer denne økningen i kraft fra 1.mai. Gjennomsnitlig G for 2015 blir da 89.058 kroner.

Økningen er på 1.698 kroner, tilsvarer 1,92 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere (forevnter 2,7 prosent). Men det blir også justert for «bom» siste år. I 2014 var økningen i grunnbeløpet på 3,67 prosent, som var godt over gjennomsnittlig lønnsøkning.

Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen) øker dermed også med 1,92 prosent. Det samme gjør også uføretrygden.

Alderspensjoner under utbetaling skal reguleres med 0,75 prosentpoeng mindre enn økning i G. Den prosentvise økningen blir derfor bare på 1,16 prosent for disse pensjonene.

Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G, men de bestemmes samtidig med grunnbeløpet. Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år, derfor er økningen bare på 1,42 prosent.

Under grunnbeløpoversikten kan du se alle kalkulatorer og fast oppdaterte artikler som har blitt endret på grunn av endringen i grunnbeløpet.

Dette brukes grunnbeløpet til

Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.

Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, og hva det blir i kroner.

Antall G 2015 2014 Blir bestemt av G
G 90 068 88 370 Selve grunnbeløpet.
G-snitt 89 058 87 328 Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953.
0,15 G 13 510 13 256 De som er gift får 0,15 G lavere alderspensjon («gamle regler») og uførepensjon.
0,25 G 22 517 22 093 Barnepensjon for det første barnet.
0,4 G 36 027 35 348 Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet.
0,5 G 45 034 44 185 Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G.
3/5 G 54 041 53 022 Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån.
1,5 G 135 102 132 555 Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb.
2 G 180 136 176 740 Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Overformynderiet overtar kontrollen over barns sparepenger.
2,28 G 205 355 201 484 Minste uførepensjon hvis du er gift eller samboende.
2,48 G 223 369 219 158 Minste uførepensjon hvis du er enslig.
2,5 G 225 170 220 925 Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
2,66 G 239 581 235 064 Minste uførepensjon hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende.
2,91 G 262 098 257 157 Minste uførepensjon hvis du er «ung ufør», og er enslig.
3 G 270 204 265 110 Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen.
4 G 360 272 353 480 Minimum arverettighet for ektefeller.
4,5 G 405 306 397 665 Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G.
6 G 540 408 530 220 Høyeste inntekt som gir sykepenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger.
6 G-snitt 534 348 523 968 Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd.
7,1 G 639 483 627 427 Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon.
10 G 900 680 883 700 Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum.
11G 990 748 972 070 Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum.
12 G 1 080 816 1 060 440 Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon.
12 G snitt 1 068 696 1 047 936 Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger.
22 G 1 981 496 1 944 140 Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum.
24 G 2 161 632 2 120 880 Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum.
36 G 3 242 448 3 181 320 Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum.
40 G 3 602 720 3 534 800 Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum.

Disse kalkulatorene er nå oppdatert med ny «G»

Alderspensjon gammel ordning
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.

Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.

Foreldrepengerkalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.

Innskuddspensjoskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Innskuddpensjon - verdi av
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealdersjustering.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag