Ny rekordlav fastrente. Bør du binde?

Fasterenten i Lånekassen halt falt. Justert for inflasjon og skattefradrag utgjør den null prosent. Tiden kan være inne for å binde nå.

Fasterenten i Lånekassen halt falt. Justert for inflasjon og skattefradrag utgjør den null prosent. Tiden kan være inne for å binde nå. Foto: Foto: Gorm Kallestad (Scanpix)

Renten med tre års binding har aldri være lavere, men staten snyter deg for rekorden. Det finnes likevel gode argumenter for å slå til nå.

Frem til 12. desember er det mulig å binde renten i Lånekassen til bare 2,52 prosent for tre år. Så lenge Lånekassen har tilbudt fastrente har den aldri vært lavere, bare nesten like lav.

Men full glede av rekorden får ingen. Lånekassen pålegges nemlig å øke rentepåslaget med 0,25 prosentpoeng fra 1. januar i samsvar med den nye Statsbudsjettet. Slik sett løftes flytende rente og nye fastrenter (og fastrenteavtaler fra og med 8. oktober) med 0,25 prosentpoeng. Når man skal måle hvor gunstig fastrenten er mot historiske fastrenter, er påslaget uvesentlig siden fast og flytende rente rammes likt.

Rentebinding i fem år og ti år er så godt som identisk med den gamle rekorden fra i fjor (skiller en hundredel).

Dette er rentevalget gjeldende fra 1. januar:

  • Flytende rente: 2,521 %
  • Fastrente 3 år: 2,521 %
  • Fastrente 5 år: 2,716 %
  • Fastrente 10 år: 3,300 %


Renten som gir lik lønnsomhet for flytende og fast

Grafen under viser startpunktet for flytende rente (2,5 %), samt de ulike fastrentene, som naturligvis er lik gjennom hele bindingsperioden. Den stiplede linjen har Smarte Penger beregnet. Den viser hvilken løpende utvikling for den flytende renten som gjør at fastrente og flytende rente vil koste deg akkurat det samme.

Den viser altså hvilke fremtidsrenter som rentemarkedet har bakt inn i fastrentene. Fastrenten vil alltid fastsettes som et gjennomsnitt av den forventede renteutviklingen i bindingsperioden.

Bør du binde?

Fagøkonomene i Smarte Penger mener analyser om fastrentene er overpriset eller underpriset har lav verdi. Sett i ettertid har slike ekspert-prognoser vist seg å treffe dårlig. Det kan nesten sammenlignes med ren bingo.

Det beste målet på om fastrenten er gunstig er å sammenligne med historisk fastrente utfra den enkle tankegangen: Jo nærmere renten er null, desto bedre. Renten blir neppe negativ. Mye vil bli gjort fra sentralbanken dersom det er fare for negativ rente. Dermed er nedsiden svært begrenset i dag. Oppsiden er i teorien ubegrenset.

Smarte Penger mener derfor tidspunktet for å binde er veldig godt i dag. Det er store begrensninger på hvor dumt det i etterkant kan vise seg å ha bundet renten.

Dersom du vurderer å binde, bør du velge fem års binding, eventuelt tre år, er rådet fra Smarte Penger. Ti års renten er for høy. Dessuten er den noe preget av at rentemarkedet priser inn en risikopremie på rentebinding, særlig på lang rentebinding. Det betyr at fastrente i prinsippet skal være litt dyrere enn flytende rente i det lange løp.

I virkeligheten nullrente i Lånekassen

Binder du i tre år til 2,52 prosent, er renten i virkeligheten null. Fradrag for renten i skattbar inntekt reduserer renten med 27 prosent: 2,52 x (1-0,73) = 1,84 prosent. I tillegg spiser inflasjonen av renten (i praksis forringes kroneverdien av lånet i takt med at inflasjonen og lønningene stiger).

I dag er inflasjonen 2 prosent og Statistisk sentralbyrå forventer at den ligger på omkring 1,8 prosent de neste årene. Trekker man fra inflasjonen, blir renten i Lånekassen lik null. Lånet er altså gratis.

Hvis ikke det er et gunstig tidspunkt å binde på når realrenten er null, finnes det neppe noen gunstige tidspunkt. Null i realrente er et godt argument for å binde.

Som du ser forventer markedet at den flytende renten skal stige en god del, særlig i siste del av perioden. Velger du ti års binding, låser du altså inn denne rentestigningen, som da vil være innbakt i fastrenten. Derfor bør du styre unna ti års binding. I dagens fastrente ligger det rett og slett ikke et spennende veddemål på at rentene skal holde seg lave lenge.

I dette fremtidsbilde lønner fastrente seg

Dersom det blir full fart på norsk økonomi, vil trolig rentene stige i den hensikt å holde temperaturen nede. Da følger den flytende renten i Lånekassen etter. I så fall vil det lønne seg å sitte med fastrente.

I dette fremtidsbilde lønner flytende rente seg

Dersom nedgangskonjunkturer befester seg i norsk økonomi, typisk forårsaket av fallende oljepris og stagnasjon i EU, vil mest sannsynlig rentene forbli lave. Da kan fastrenteavtalen vise seg å bli dyrere enn flytende rente i ettertid. Flytende rente vil nesten alltid vise seg billigst i dårlige tider. Pessimister kan derfor velge flytende rente.

Normalt er derfor den flytende rente en slags forsikring mot dårlige tider. Man risikerer å miste jobben, men kan i alle fall trøste seg med lav rente. Men dette forsikringspoenget kan du se bort fra for studielånsrenten. Mister du jobben får du nemlig rentefritak fra Lånekassen i ledighetsperioden.

Hvem kan binde renten?

Du må ha påbegynt nedbetalingen for å kunne velge fastrente. Du kan altså ikke binde mens du studerer og mottar støtte. Du kan heller ikke velge fastrente dersom du har mindre enn tre år igjen av nedbetalingstiden

Frist 12. desember

Vil du binde renten med de nye satsene, må du gjøre det innen 12. desember. Skal du søke om å binde renten, må du logge deg inn med MinID på Lånekassens nettsider.

Bare en av fire Lånekasse-kundene har valgt fastrente. Nærmere bestemt har 144.000 bundet renten, mens 423.000 har flytende rente og de fleste av disse kan velge å binde renten i denne omgang.

Om fast og flytende rente

Renten på flytende lån blir fastlagt ut fra et utvalg av kortsiktige statspapirer (statskasseveksler) med gjenstående varighet fra 0-3 måneder. I tillegg kommer 1,25 prosent til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap (tidligere 1 prosent).

På flytende rente blir renten fastsatt 6 ganger i året. Renten fastsettes på grunnlag av to måneders observasjon av statskassevekslene. Gjennomsnittsrenten på statskassevekslene i i to måneder bestemmer renten: Renten på statskasseveksler i oktober og november vil bestemme renten i januar og februar osv.

Renten på fastrentelån blir fastsatt med utgangspunkt i renten på statsobligasjoner med tre, fem og 10 års varighet. I tillegg kommer 1,5 prosent til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Også her blir renten fastsatt 6 ganger i året. Grunnlag er én måneds observasjon av statsobligasjonsrentene. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det én måned. Renten på statskasseveksler i november bestemmer dermed fastrenten gjeldene fra 1 januar.

Les også:

Les mer om renter og tilbakebetaling i Lånekassen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.