NA24.no

Sønnene fikk milliardbedriften, mens døtrene fikk ingenting

- Folk tror jeg er så innmari rik. Det irriterer meg. Jeg vil at folk skal forstå at jeg ikke er rik, selv om jeg er en Johannson, sier Liv Johannson.
- Folk tror jeg er så innmari rik. Det irriterer meg. Jeg vil at folk skal forstå at jeg ikke er rik, selv om jeg er en Johannson, sier Liv Johannson. Foto: Ole Eikeland (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Tanten til Norges rikeste snakker ut: - Det ikke å føle seg elsket av sin far, var verst.

HEGDEHAUGSVEIEN (Nettavisen): Mens hennes to brødre fikk milliardverdier, ble Liv Johannson og hennes søster Elisabeth, avspist med smuler.

Storebror Knut Hartvig og lillebror Torbjørn, arvet det meste. Feriesteder i både inn- og utland - og selve juvelen i familieformuen: Halvparten hver av konsernet Johs. Johannson AS, som blant annet består av 69,24 prosent av Norgesgruppen.

Norgesgruppen er stor. Hele 40 prosent av alt brød, melk og andre matvarer som vi kjøper, kjøper vi via en av Norgesgruppens butikker.

Kiwi, Ultra, Centra, Meny og Joker - for å nevne noen av kjedene, er alle en del av Johannson-families matvareimperium. 

I 2013 omsatte hele gruppen for nesten 70 milliarder kroner og fikk et driftsresultat på 2,6 milliarder kroner.

I dag er det Livs nevø, sønnen til Knut Hartvig, Johan Johannson, som kontrollerer bedriften. Det har gjort ham til Norges rikeste med en formue på svimlende 30 milliarder kroner.

Etter at Nettavisen tok kontakt, ønsker Liv, tanten til Norges rikeste, for første gang å ta bladet fra munnen og snakke ut om hvordan det har vært å være kvinne i Johannson-familien.

«Kvinner har ingenting i forretningslivet å gjøre»
Lillebror Torbjørn Johannson sa i «Det store intervjuet» i Nettavisen rett før sommeren at det var tilfeldig at det var guttene i familien som overtok.

- Våre søstre kunne også ha valgt det, men de ønsket å drive med andre ting, sa Torbjørn Johannson til Nettavisen.

Fakta: Utdrag fra «Det store intervjuet» med Torbjørn Johannson

Klikk for å åpne faktaboksen
 

- Vi var fire søsken. Jeg og min bror, som gikk inn i bedriften, mens mine to søstre valgte å gjøre andre ting. Da hjalp vår far dem på andre måter med finansiering til hus og lignende.

- Så ingen misunnelse?

- Nei. Det var opplest og vedtatt at slik skulle det være, helt siden vi var små. De som blir aktive, er de som blir eiere.

- Så gutta skulle inn?

- Nei, våre søstre kunne også ha valgt det, men de ønsket å drive med andre ting.

Dette utsagnet til lillebroren kjenner imidlertid ikke Liv seg igjen i.

- Det medfører ikke riktighet. Min far sa: «Kvinner har ingenting i forretningslivet å gjøre.» Den beskjeden var klar. Så det min bror sier, er ikke riktig, sier Liv Johannson til Nettavisen.

- Jeg husker en gang jeg protesterte: «Men far, du beundrer jo Astrid Stockfleth», som drev en kaffeforretning: «Ja, ja», sa han og så mumlet han: «Det er en unntagelse.»

Liv blir lettere irritert og misliker sterkt at veldig mange tror hun er så rik, bare fordi hun er en Johannson.

- Folk tror jeg er så innmari rik. Det irriterer meg. Jeg vil at folk skal forstå at jeg ikke er rik, selv om jeg er en Johannson. Og jeg er heller ingen original, selv om jeg går på loppemarked nå og da, eller kjører en bulkete bil. Jeg har bekjente som har «mobbet» meg litt for bilen og lurt på hvorfor jeg ikke kjøper meg en ny en.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter Liv Johannson i «Det store intervjuet».

LES HER: Han ga bort 15 milliarder kroner

Økonomiredaktør Ole Eikeland i samtaler med tanten til Norges rikeste mann, Liv Johannson.

- Spurte du noen gang din far om du kunne begynne i bedriften?

- Absolutt ikke. Det var klinkende klart at kvinner ikke hadde noe i forretningslivet å gjøre. Han snakket med brødrene mine om alt, men satte ikke meg inn i noe som helst. Brødrene mine skulle overta.

- For noen år siden støtte jeg på en tidligere ansatt som sa: «Jøje meg, jeg visste ikke at du eksisterte. Du skulle vært administrerende direktør, du!», sier hun med en latter.

Så klarer han å si om søsteren min og meg: «Jeg så for meg at pikene skulle gifte seg med menn med formue!» Det er en grotesk tanke. Du kan trygt si at han var meget misfornøyd med mitt valg av mann, som var en bohem av en kunstner.

- Angret din far noen gang på at du og din søster ikke fikk samme sjansen som dine brødre?

- Han spurte på sine eldre dager hva jeg ga min eldste sønn da han hadde begynt å studere. Jeg svarte: «Men far, jeg har da ikke noe å gi ham jeg. Jeg har ikke penger å gi ham, han må klare seg selv. Far, vi lever på to forskjellige kloder, jeg og guttene. Våre liv er helt forskjellige.»

- Så klarer han å si om søsteren min og meg: «Jeg så for meg at pikene skulle gifte seg med menn med formue!» Det er en grotesk tanke. Du kan trygt si at han var meget misfornøyd med mitt valg av mann, som var en bohem av en kunstner.

Ga bort alt

- Litt etter at jeg hadde hatt den samtalen med far, kom han imidlertid til meg og fortalte at min søster og jeg skulle arve huset til mor og far. I utgangspunktet var fars tanke at vi alle fire skulle arve det.

Noen av butikkene som hører inn under Johannson-familiens matvareimperium.


- Mor og far ga bort alt, bortsett fra huset.

- Min søster døde noen år etter at far sa vi skulle arve huset, så da endte jeg opp med hele huset. Så i en alder av nesten 70, fikk jeg noe, men det var ikke akkurat da jeg trengte pengene mest.

- Jeg husker jeg var enslig mor som tok strøjobber da sønnen min var i barnehagen mellom 10.00 og 14.00. Jeg hadde veldig dårlig økonomi. Da sa min mor til meg: «Har du sett Torbjørns nye fine bil?», hvorav jeg svarte: «Jeg bryr meg vel ikke i hvilke biler de guttene har!»

- Hvor inni huleste lite psykologisk går det an å bli!

- Våre søstre kunne også ha valgt det, men de ønsket å drive med andre ting, sa lillebror Torbjørn Johannson til Nettavisen rett før sommeren. Dette er storsøster dypt uenig i. 

- Mor ikke til å stole på
Liv stod aldri sin mor nært. Helt siden hun var liten, var det guttene som telte.

- Jeg hadde aldri noen nærhet til mine foreldre. Det var det aldri snakk om. Min mor forgudet guttene, mens pikene kritiserte hun. Min søster hadde for spisse knær, mens jeg hadde for stor stump!

- Du hadde hva for noe?

- For stor stump! Hun var full av kritikk og sykelig sjalu.

- På din søster og deg?

- På alt og alle. Det var det ikke noen tvil om.

- Jeg forstod allerede da jeg var åtte år gammel, at hun ikke var mye til å stole på. Da var hun gravid med min lillebror og hun sa: «Nå håper jeg ikke det blir en pike til, for da vet jeg ikke hva far kommer til å si». Jeg syntes hun var helt bak mål, og jeg syntes veldig synd på far som var gift med en sånn dame.

Jeg forstod allerede da jeg var åtte år gammel, at hun ikke var mye til å stole på. Da var hun gravid med min lillebror og hun sa: «Nå håper jeg ikke det blir en pike til, for da vet jeg ikke hva far kommer til å si».

Om forholdet til moren var anstrengt, forgudet Liv sin far.

- Jeg beundret jo faren min på mange måter. Som liten pusset jeg skoene hans hver morgen, jeg smurte matpakken hans, plukket markjordbær til ham. Jeg var helt underdanig, og jeg gjorde dette selvfølgelig fordi jeg hivet etter hans oppmerksomhet.

La seg pladask
- Han var kjempestreng, uten at han måtte heve stemmen. Han kunne bare se på oss, og da visste man hva man hadde å gjøre. Selv hunden vår la seg pladask da han kom hjem fra kontoret.

- Min far ga oss piker muligheten å utdanne oss. Jeg var både i Frankrike og England for å lære språk.

- Så dere hadde det godt økonomisk i oppveksten?

- Ja, men det skjønte vi ikke da. Far var veldig opptatt av ikke å vise det. Vi var sjelden på restaurant. Vi ante rett og slett ikke at far hadde mye penger.

- Han var veldig opptatt av at vi ikke blæret oss med penger. Så når jeg ser Rimi-Hagen, Røkke, og Stordalen strø rundt seg med penger, blir jeg kvalm. Jeg blir rett og slett kvalm av de mennene. De eier ikke dannelse. De er så harry at det renner av dem. Jeg orker ikke sånne mennesker.

- Når jeg ser Rimi-Hagen (bilde), Røkke, og Stordalen strø rundt seg med penger, blir jeg kvalm. Jeg blir rett og slett kvalm av de mennene, sier Liv Johannson.

- Rimi-Hagen var jo så flink og dro til London for å skifte snippene sine. Du kan skrive at det var jeg som måtte eggevende, som det heter, min fars snipper, da jeg var liten.

- Var det noe vi lærte av far, var det ikke å være snobbete, ikke vise frem penger og heller ligge lavt i terrenget.

Det holdt på å rable
Liv husker med skrekk og gru da faren for litt over 40 år siden, ga sommerstedet til lillebroren Torbjørn, stedet hvor Liv hadde tilbrakt to måneder hver sommer i hele oppveksten.

- Min far kom bare en dag og sa at Torbjørn får Berkøya. Vi elsket det stedet. Alle barna. Vi hadde et vidunderlig liv der ute.

Når jeg ser Rimi-Hagen, Røkke, og Stordalen strø rundt seg med penger, blir jeg kvalm. Jeg blir rett og slett kvalm av de mennene. De eier ikke dannelse. De er så harry at det renner av dem. Jeg orker ikke sånne mennesker.

- Jeg var 30 og han 22 år. Jeg fikk sjokk. Jeg lå og gråt en hel natt, jeg hørte gresshopper i hodet. Jeg er ganske robust, men da holdt det på å rable for meg. Jeg trodde ikke det var mulig. Det var første gang det egentlig gikk opp for meg at det var forskjell på pikene og guttene i familien.

- Bryr ikke far seg om meg? tenkte jeg. Det hadde ikke noe med verdien av tomten å gjøre. Den var på 12 mål og hadde en fantastisk beliggenhet, men det var mitt paradis, sjelen min. Jeg kjenner nå, når jeg snakker om det, at tårene sprenger på.

- En gang, da vi hadde en familiesammenkomst på Berkøya etter far ga det bort, satt jeg på stranden og gråt. Far kom bort til meg, og da sa jeg: «Far, du tok fra meg mitt paradis. Du stengte paradisets porter for meg.» Da så jeg at far fikk tårer i øynene, så snudde han og gikk.

Men nylig fikk Liv en hyggelig beskjed.

- Torbjørn har sagt at min eldstesønn skal overta Bjerkøya. Er ikke det fantastisk.

- Er du fascinert av det? Han har 300 millioner kroner selv. Hva skal han med de ekstrapengene? er Liv Johannsons korte kommentar på at Nettavisen-journalisten hang seg opp i at broren hadde gitt bort 15 milliarder til sin nevø. 

Hele sitt voksne liv frem til Liv ble 45 år, bodde hun i ulike leiligheter rundt om i Oslo. Da hun var 41 år fikk hun tvillinger. Alt i alt har hun fire barn.

- Jeg fikk tre barn på 16 måneder. Du kan trygt si at det var trangt på slutten før vi flyttet inn i huset.

- Da jeg var 45 år gammel og flyttet i hus og ble nabo med min mor og far, sa min far til meg at jeg nå hadde fått ansvaret for å smøre hans tre garasjeporter samt inngangsdøren med owatrol hvert år.

- Der stod jeg på stigen med fire barn som løp rundt, samtidig som jeg var selvstendig næringsdrivende og prøvde å få oppdrag. Jeg sa ingenting.

Liv har et meget bra forhold til sine to nevøer og sin ene niese og registrerer med glede at hennes bror, Knut Hartvig, har vært generøs med de to andre barna, Nils Hartvig og Lisa, som ikke har arvet konsernet.

- Jeg er skrekkelig glad i alle tre. Da jeg var høygravid selv, stod jeg og skiftet bleier på ham da han var et halvt år gammel.

- Min eldste sønn og Johan har vært gode venner bestandig, og han er gift med en fortryllende dame fra Halden som har gitt ham fire herlige sønner.

De gledene jeg har, er helt gratis. Da sykler jeg på min sykkel, kjøpt brukt for 1000 kroner for 20 år siden, inn til Strømsdammen og så bader jeg naken på min lille nakenplass. Da er jeg lykkelig.

Sommerjobb
Liv jobbet en sommer som 18-åring tre måneder i farens bedrift. Det har imidlertid aldri hennes barn fått muligheten til.

- Har noen av dine barn hatt sommerjobb i konsernet?

- Det har aldri vært et tema. Vi har aldri spurt.

- Men dine brødre kunne vel ha tilbudt dem en mulighet?

- Vi snakker ikke så mye sammen.

- Du sier at din bror har vært rundhåndet blant annet med sine andre barn som ikke har arvet konsernet. Hvor vanskelig ville det vært for ham å være litt rundhåndet med dine barn?

- Da skal jeg fortelle deg en liten søt ting. Da jeg ble skilt, tilbød jeg ham å kjøpe halve min tomt, siden jeg hadde et lån på huset på en million, som jeg ikke hadde råd til å betjene. Det ville han ikke, men han ba meg sende lånet til ham og da betalte han det.

- Knut Hartvig er veldig snill. Jeg vet at hvis jeg kom i nød, så ville han hjelpe meg. 

- Jeg føler meg ikke hjemme i dagens overfladiske verden
Liv er et tenkende menneske, noe hun blant annet lærte av den gamle professoren og filosofen Arne Næss.

- Jeg føler meg ikke hjemme i denne overfladiske verden vi lever i. Jeg ser nesten ikke på TV lenger. Det er jo bare søl som vises. Jeg er tilhenger av folkeopplysning og opptatt av at mine barn finner glede i det enkle.

- Professor Arne Næss var en god venn og jeg var mye sammen med ham da jeg var ung. Han sa engang: «Tenk på noe som gir deg en intens glede, og gjør det ofte».

- De gledene jeg har, er helt gratis. Da sykler jeg på min sykkel, kjøpt brukt for 1000 kroner for 20 år siden, inn til Strømsdammen og så bader jeg naken på min lille nakenplass. Da er jeg lykkelig. I dag morges kjørte jeg i min gamle bil, som jeg kjøpte brukt og bulkete, til Bogstadvannet og tok en dukkert. Da er jeg lykkelig.

- Denne klokken her fikk jeg gratis på postordre fordi jeg svarte på noen spørsmål. Disse buksene her har jeg gått med i 30 år. Denne vesken kjøpte jeg på Røa for 700 kroner, mens den i London koster 20.000 ny. Folk som kjøper vesker til 20.000, 30.000 eller 40.000 … jeg spyr av dem.

Kåre Willoch ga Liv Johannson kjeft på 1970-tallet da han mente hun gikk alt for langt i saken om selvbestemt abort.

Liv Johannson er en samfunnsengasjert dame. I mange år har hun vært sakkyndig i flere barnefordelingssaker og på 1970-tallet satt hun i Oslo bystyre for Høyre. En av kampsakene hennes var selvbestemt abort.

Kjeft av Willoch
- Da husker jeg godt at jeg fikk ordentlig kjeft av Kåre Willoch. Og helt siden jeg var 15 år har jeg jobbet mot tobakk. Vi seiret til slutt, sier hun med et smil. 

- Da jeg intervjuet din bror, var jeg litt fascinert av at han ga bort sine aksjer til sin nevø, aksjer som i dag har en verdi på 15 milliarder kroner?

Jeg har aldri vært bitter, men heller sår. Det å ikke føle seg elsket av sin far, var verst. Med å overlate alt til mine brødre, kuttet min far mange bånd, men jeg sa det aldri til ham.

- Er du fascinert av det? Han har 300 millioner kroner selv. Hva skal han med de ekstrapengene?

- Du sier noe. På den ene siden virker du litt bitter, mens du på den andre siden virker som at du har distansert deg fra hele opplegget og ikke tenker på det i det hele tatt?

- Jeg er ferdig med det. Jeg har aldri vært bitter, men heller sår. Det å ikke føle seg elsket av sin far, var verst. Med å overlate alt til mine brødre, kuttet min far mange bånd, men jeg sa det aldri til ham.

- Jeg tenker, hadde far den gangen visst at forskjellene skulle bli så enorme som de er blitt, tenker jeg han hadde gjort det litt annerledes.

- Jeg har i dag et greit forhold til mine brødre, selv om vi ikke ses så ofte. Men det skal de ha. De har jobbet fletta av seg. De er kjempearbeidsomme.

- Jeg er født på riktig tid, på riktig sted og sitter mitt i smørøyet. Jeg har det veldig bra. Den kjærlighet jeg har med mine barn og barnebarn, kan ingen ta fra meg.

Les flere «Det store intervjuet» her:





Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere