NA24.no

Solberg: - Svikter de unge hvis vi sier nei til ny pensjonsavtale


ADVARER: Statsminister Erna Solberg sier det skal lønne seg å jobbe lenge, og advarer fagforeningene mot å si nei til den nye pensjonsordningen for offentlig sektor.
ADVARER: Statsminister Erna Solberg sier det skal lønne seg å jobbe lenge, og advarer fagforeningene mot å si nei til den nye pensjonsordningen for offentlig sektor. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Statsminister Erna Solberg (H) sier mye står på spill for dagens unge dersom fagforeningene ikke sier ja til den nye offentlige pensjonsavtalen.

– Det kanskje viktigste vi er enige om i den nye tjenestepensjonen, er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Et bærekraftig velferdssamfunn er avhengig både av at flere står i jobb og at flere jobber lenger. Det må pensjonssystemet oppmuntre til, skriver statsminister Erna Solberg i et innlegg i Dagens Næringsliv lørdag.

Det er én uke siden partene i offentlig sektor ble enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i staten og kommunene. Selv ordningen skal gjøre det lønnsomt å stå lenge i jobb, regnes taperne å være slitere født etter 1970.

Plusser og minuser

Erna Solberg mener det er flere fordeler enn ulemper med den nye ordningen, og understreker at det er dagens unge som har mest å tape på at dagens pensjonsordning videreføres.

– For dem står ekstra mye på spill de neste månedene. Et eventuelt nei til avtalen vil etter mitt syn være ensbetydende med at vi svikter de unge. En videreføring av nåværende ordning innebærer nemlig at dagens unge fratas muligheten til å få uttelling for å jobbe lenger, en uttelling de er avhengige av når levealdersjusteringen blir gradvis sterkere. Det er usolidarisk, sier Solberg, som legger til at den nye ordningen har et mer rettferdig generasjonsperspektiv, ved at den sikrer pensjonen til dagens unge.

– Vi snakker om fremtidens sykepleiere, lærere, politifolk og andre som de neste tiårene gjør karrierer i bokstavelig talt livsviktige yrker. På grunn av levealdersjusteringen rammes disse ekstra hardt – dersom dagens system videreføres. Hvis vi ikke hadde kommet fram til en ny og bedre ordning, ville dagens unge med andre ord blitt avspist med, om ikke smuler, så i hvert fall med for lite pensjon, skriver Solberg.

Uravstemning

Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og KS har gitt klart uttrykk for at de er fornøyd med den nye pensjonsavtalen og mener den spesielt sikrer yngre arbeidstakere. NHO har allerede stemplet ordningen som «altfor god og dyr».

Avtalen skal ut på uravstemning hos de ulike sammenslutningene, og organisasjonene har fire måneder på seg til å ta stilling til avtalen.

Dersom det blir ja i alle forbundene innen fristen 1. juli, har arbeidsminister Anniken Hauglie (H) opplyst til NTB at hun vil legge fram en nytt lovforslag for Stortinget «så raskt som praktisk mulig». Dersom avtalen blir vedtatt, skal den etter planen tre i kraft fra 2020.

(©NTB)

Fakta: Ny offentlig tjenestepensjon

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Partene i offentlig sektor ble lørdag 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune. Her er de viktigste endringene:

* Ordningen skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere, dersom arbeidstakerorganisasjonenes medlemmer sier ja til den fremforhandlede avtalen.

* Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

* Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter mellom 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G.

* Det innføres en AFP-ordning etter mønster av privat AFP, der man kan ta ut AFP fleksibelt fra 62 til 75 år og kombinere den med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

* Det gis et overgangstillegg på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slikt «slitertillegg».

* Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

* Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.

* Partene kom ikke i havn når det gjelder nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere