*Nettavisen* Økonomi.

Solvik-Olsen vil gjøre enorme endringer i Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker å tenke helt nytt når det kommer til neste Nasjonal transportplan. Fremfor å tenke penger, vil han ha konkrete mål. Foto: Berit Roald (NTB / Scanpix)

Lokker med 876 milliarder. Ønsker å fjerne alt vedlikeholdsetterslep i ett stort jafs.

21.05.15 23:20

- Enhver dott kan bruke penger, men det krever god styring og ledelse for å gjennomføre tiltakene. Jeg vil måles på om vi gjorde det vi skulle, ikke bare at vi svidde av pengene, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til Nettavisen.

Fredag sender han ut bestilling til transportetatene (Vegvesenet, Jernbaneverket og Kystverket) for neste Nasjonal transportplan (NTP). Forrige NTP endte med skryt om "overoppfyllelse" med penger, selv om bare rundt 80 prosent av prosjektene ble gjennomført. Det vil ikke Solvik-Olsen ha en reprise av.

Samferdselsministeren ønsker derfor å gjøre store endringer i hvordan en planlegger infrastrukturutbyggingen i Norge.

Lenger perspektiv - mer fokus på faktiske mål

Solvik-Olsen ønsker en helt tilnærming, med mindre fokus på penger, og mer på måloppnåelse.

De største endringene er som følger:

  • Regjeringen vil be etatene kartlegge om det er mulig å fjerne alt vedlikeholdsetterslep i løpet av neste NTP-periode.
  • NTP skal ha et perspektiv der en ser frem mot 2050, og det skal utarbeides en egen motorveiplan.
  • Planperioden for NTP utvides fra 10 til 12 år. Dermed vil neste NTP gjelde fra 2018-2029, ikke 2018-2027.
  • Det skal utvikles en egen klimastrategi
  • En vil se på kategorisering av fylkesveier og riksveier på nytt

Vil fjerne et enormt vedlikeholdsetterslep

Den største målet er å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Nøyaktig hvor stort dette er, er det ingen som vet. Vegvesenets estimater er beregnet til rundt 40 milliarder kroner på riksveinettet, mens Jernbaneverket mener jernbanen har et etterslep på rundt 17,5 milliarder kroner.

- NTP handler gjerne om hva man skal bygge, og så glemmer man å vedlikeholde, noe spesielt jernbanen har vært offer for. Derfor ber vi om en helhetlig strategi. Det er ofte snakk om honørord som "å bygge landet", men ofte står det så å ruster etterpå, og det mener jeg er uansvarlig, sier Solvik-Olsen til Nettavisen.

- For jernbanen tror jeg vi skal få fjernet vedlikeholdsetterslepet i løpet av neste NTP-periode, på vei kan det kanskje ta noe lenger tid, det blir litt opp til Vegvesenet å se hvor offensive de vil være, sier han.

Skal lage en egen motorveiplan

Vegvesenet får nå også jobben om å lage den første motorveiplanen siden 60-tallet.

- Jeg så forrige motorveiplan som ble lagt frem i 1962 av Trygve Bratteli, da var det visjoner, men det manglet evne til å gjennomføre det. Nå ber vi Vegvesenet komme med et forslag til oss, sier Solvik-Olsen.

Tanken er at motorveiplanen skal legge føringer på hvordan veiutbyggingen i Norge skal foregå i mange tiår fremover.

I samme åndedrag ser en på å omklasifisere riks- og fylkesveier ut ifra hva som faktisk er behovet.

- Vi spør om det er noen av dagens fylkesveier som burde vært riksveier. Vi vil ha en faglig vurdering om det er hensiktsmessig at store veier deles opp mellom fylker. Men samtidig spør vi om det i forbindelse med kommunereformen er bedre at enkelte veier tas hånd om av nye, store kommuner.

Vil gjenreise jernbanen som godstransportør

I forbindelse med NTP ønsker Solvik-Olsen også at jernbanen igjen skal få status som pålitlig for godstransportørene. For i tillegg til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, vil han ha en egen godsstrategi.

Klikk på bildet for å forstørre.

Jernbanen har mistet tillitt blant godsselskapene. Det vil Solvik-Olsen gjøre noe med. Foto: Jernbaneverket (NTB scanpix)

- Vi skal ha en god strategi på jernbane. Jernbane har sin styrker som pendlertransport rundt byene og godstransport over lange avstander. Vi skal ha utbygging av Inter City rundt Oslo, men vi vil også ha en egen godsstrategi. Vi skal bygge opp tilliten til at jernbanen skal være pålitelig selv når det oppstår problemer, sier samferdselsministeren.

I dette inngår det blant annet en strategi for "beredskapsterminaler" som kan sørge for at varene kommer frem om ting bryter sammen, med blant annet diesellok stående klar.

Gir etatene mer spillerom

I sin bestilling legger samferdselsministeren opp til at etatene skal tenke mer på hva de kommer til å få til.

- Vi sier til dem at vis oss hva dere får til om dere får i snitt 58 milliarder kroner i året, men vis oss også hva om dere får ti eller femten milliarder ekstra i året - altså rundt 73 milliarder kroner i året. Men vi ber også om et negativt scenario, om alt går galt med Norge, for at de også skal tenke gjennom hva som skjer om de får litt mindre enn i år. Nå tror jeg ikke det skjer, men det kan være godt å ha på plass.

I beste fall betyr dette 876 milliarder kroner til samferdsel i perioden.

Han er samtidig krystallklar på at han forventer at planene som legges frem skal være helhetlig.

- Ikke kom med en plan om "to mil her og to mil der", mens det ikke er noe i mellom. Det skal være en helhetlig tanke, og her kommer også motorveiplanen inn.

- Den forrige regjeringen spurte om 20 og 40 prosent tillegg, men ga 50. Er det det som skjer med dere også?

- Hehe, vi får se, men jeg har en god følelse. Men så ligger det også i politikkens realiteter at vi må få flertall for dette, og en må se på vei opp mot jernbane. Etter at etatene har lagt frem sine forslag, kan det for eksempel være at en finner ut at en får mer ut av pengene ved å satse på jernbane fremfor ny vei, sier han.

En klimastrategi

På toppen av dette ønsker Samferdselsministeren at etatene i større grad skal tenke klima.

- De skal se på klima- og miljøeffektene av det de gjør. Kan de gjøre ting med ferjer som flytter trafikk og reduserer utslipp? Nye energiformer på ferjer? Hva med kollektivtransport i storbyene som kan kutte utslipp?

- De rødgrønne hadde det de mente var en offensiv klimamelding som de la frem. Men samtidig la Borten Moe frem en oljemelding som hadde nøyaktig de motsatte effektene av hva miljøminister Solheim forutsatte. Vi vil at det skal være sammenheng mellom det en gjør ett sted, og det en gjør et annet sted.

Og nettopp byene mener han her blir viktig.

- Byene er en utfordring. I distriktene handler det gjerne om kortere reisevei for å få ned reisetiden, men det er ikke noe spørsmål om kapasitet - to felter holder som regel i massevis. I byene har man problemer med kapasitet. En må ha en miljø- og bystrategi. Hvor kan man ha bane, hvor kan sykkelvei fungere? Redusert reisetid i byene handler om økt kapasitet.

Økt planleggingsperiode

Samferdselsministeren ønsker nå også å øke NTP-perioden fra 10 til 12 år.

- I dag er det jo slik at de fire første årene gjelder, mens de siste seks er nesten uviktige. Hva hjelper det å utvide perioden?

Klikk på bildet for å forstørre.

Solvik-Olsen trekker frem Ringeriksbanens om et godt eksempel på at NTP ikke har fungert godt med sin langtidsplanlegging.

- Vi får en lengere tidsperiode å være konkrete i. I dag er NTP veldig konkret de første fire årene, det er ferdig vedtatt og gjennomføres. De neste seks årene ligger alt i én kasse, og alle tror at det som så kommer skal være ferdig første året i neste periode. Vi skal fortsatt ha fire år, men så en toårsperiode der vi sier "dette skal starte" i de neste to årene etter fireårsperioden, poenget er å ha noen klare tanker og prioriteringer lenger frem, sier Solvik-Olsen.

- Men planen skal fortsatt fornyes hvert 4. år. En må fornye ting, for ting endrer seg, men vi må være tydligere på hva som skjer. Ringeriksbanen har for eksempel ligget inne i de seks siste årene av NTP i flere NTP-perioder. Sånn aknd et ikke være.

- Med dine endringer nå, er du i ferd med å legge føringer for samferdselssektoren lenge etter at du har gått av?

- Det ligger i NTPs natur at en legger litt føringer for fremtiden. Mye av det vi gjør nå er jo det som ligger i NTP-en forrige regjering la frem, men så gjør vi store ting i tillegg som veireform og bomreform. Vi har fremskjøvet 25 veiprosjekter. Ifølge deres NTP skulle vedlikeholdsetterslepet øke, men vi reduserer det. NTP er ikke noen tvangstrøye for de som ønsker å gjøre mer, avslutter han.

Hva transportetatene kommer frem til, får vi først vite om rundt et år, før politikerne så skal jobbe videre med NTP, som vedtas våren/sommeren 2017.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.