Gå til sidens hovedinnhold

Sp får skylda for misbruk

- «Smarte» boliginvestorer misbruker lovverket. Det er Senterpartiets feil.

- Festekontrakter er noe styggedom. Det er Senterpartiets skyld at det ikke er forbud mot nye boligprosjekter på bortfestede tomter, sier Tore Johannesen, assisterende direktør i Norges Boligbyggelag (NBBL), til NA24.

Det hete boligmarkedet har fristet eiendomsinvestorer til å «skrelle av tomten». Regningen sendes til unge boligkjøpere.

NA24 - din næringslivsavis

Norges Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) krever et forbud mot tomtefeste på nye boligprosjekter. Boligbyggelaget mener det er misbruk av lovverket når investorer kjøper opp eldre bygårder, renoverer disse og deretter selger seksjonerte leiligheter, mens tomten er lagt over til et annet selskap som fester tomten til borettslaget.

- Vi ser det som en politisk glipp at vi ikke fikk et forbud. Festetomter tilhører gårsdagen. På nye boligprosjekter burde det være forbudt. Det kom som en bombe på oss at det ikke ble det. Husbanken bør snarest slutte å finansiere slike prosjekter, sier Johannesen.

Ifølge Johannesen betyr dette egentlig at leilighetene i gården faktisk koster langt over det som er oppgitt i prospektet.

Bruker loven til mer profitt
- Festetomten er rett og slett en del av boligprisen som kommer på toppen av de andre prisene. Kjøpere burde slippe den slags tull ved at det var forbudt, sier Johannesen.

Hadde det ikke vært for tomtefesteloven kunne aldri tomten som denne gården i Konows gate 8 ligger på blitt, solgt til selskapet Snarveien for drøye ti millioner kroner, istedet for å bli solgt til andelseierne i borettslaget sammen med leiligheten de kjøper.

NBBL vil at regjeringen skal gripe inn og stanse det de mener er åpenbar misbruk av lovverket.

Tar ikke ansvar
NA24 har spurt statssekretær Inge Bartnes (Sp) ved Kommunal- og regionaldepartementet om det ble uønskede konsekvenser av den nye borettslagsloven.

- Det er riktig at det finnes aktører som tjener penger på borettslag. Om disse aktørene tjener mer enn andre aktører på boligmarkedet, det har ikke vi oversikt over, sa Bartnes.

Tidligere NTNU-professor Tore Brantenberg har hevdet at de unge finansierer boligspekulantenes gilde. NA24 spurte statssekreæren om det var lovverket som ga spekulanter muligheten.

- Jeg har ikke grunnlag for å si at aktører tjener mer penger på å bygge den type boliger enn andre typer boliger. Jeg kan ikke ta stilling til den type påstander, sa Inge Bartnes til NA24.

Og nå sier altså NBBL at det er takket være Senterpartiet at utviklerne kan skrelle av tomten når de lager nye borettslag.

Les også: De ukjente boligbaronene

NBBL sendte rett før jul et varslebrev til kommunalminister Åslaug Haga og justisminister Knut Storberget.

- NBBL frykter et misbruk av tomtefesteinstituttet som lett kan tilsløre realitetene ved et boligkjøp. Festeordningen er meget komplisert, den er uoversiktlig og lite gjennomsiktig for boligkjøpere, skriver Boligbyggelaget i brevet.

Ifølge Johannesen var det Senterpartiets stemme som sørget for at et forslag om et forbud mot tomtefesteloven ble avvist.

- Dessverre er ikke Senterpartiet til å stole på i denne type spørsmål. Her står regjeringspartiene svært langt fra hverandre. Arbeiderpartiet og SV burde legge press på Senterpartiet, for dette kan vi ikke leve med, sier Johannesen.

- Politisk glipp
I Atlasgården i Gamlebyen, en gård NA24 har omtalt tidligere, har utviklerne solgt tomten til selskapet Snarveien ANS. Snarveien kjøpte tomten for 10,4 millioner kroner. Borettslaget må i første omgang leie tomten av Snarveien, og om ti år får borettslaget, i følge norske lover, lov til å kjøpe tomten tilbake.

I 2003 ble det innført en ny borettslagslov som gjorde det mulig for private å opprette borettslag. De fleste bestemmelsene ble innført i 2005. Over fem hundre nye borettslag har blitt opprettet i løpet av drøyt halvannet år. Noen av disse har i tillegg skilt ut tomten i eget selskap og solgt den.

De nye festetomtreglene gikk i gjennom i Stortinget i juni 2006.

- Vi ser at noen bruker både borettslagsloven og tomtefesteloven for å få ned prisen ut til kunden og maksimere sin egen profitt, fortalte Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening til NA24.

Les også: Nye regler førte til eksplosjon

Ogås Tomtefesterforbundet har lenge krevd et forbud mot nye festekontrakter. Advokat Arild Ruus Simensen advarer mot tomtefeste som potensielle bomber i boligmarkedet. Som forbundet skriver på egne nettsider:

- Nå i det siste spekulerer oppkjøpere av bygåder på å skille ut tomten som festetomt og selger leilighetene som borettslagsleiligheter eller selveierleiligheter. Man skaller av leilighetenens verdi uten at kjøpere er oppmerksom på dette.

For eksempel er det i disse dager en leilighet til salgs i Atlasgården. Prisantydningen er på 500.000 kroner pluss omkostninger. I tillegg kommer fellesgjelden på 1,087 millioner kroner. Det betyr at det er 40.000 kroner per kvadratmeter for den 40 kvadratmeter store leiligheten. Dette ser ikke NBBL noen problemer med.

Men oppå dette kommer altså prisen for tomten. Det er over 100.000 kroner per leilighet. Altså koster leiligheten egentlig over 1,7 millioner kroner, og vips, har man minst 42.500 kroner per kvadratmeter. I tillegg betaler man flere ganger for tomtefestet, i og med at man betaler leie først. Snittprisen på leiligheter i hovedstaden er 30.000 kroner per kvadratmeter.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot