*Nettavisen* Økonomi.

Sparer 100 millioner hver streikedag

Leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, Mimi Bjerkestrand, leder for utdanningsforbundet, og Anders Folkestad, leder av Unio på Klingenberg Kino under Streikestart for UNIO. Foto: Varfjell, Fredrik

Og mer kan det bli.

31.05.12 11:52

Etter bruddet i lønnsforhandlingene for offentlig sektor natt til torsdag ble rundt 22 000 ansatte tatt ut i streik. Onsdag morgen vil streiken i offentlig sektor tilta i styrke ved at arbeidstakerne innleder fase to i streiken.

Fagforbundet tar ut ytterligere 14.738 medlemmer. LO stat tar ut ytterligere 1.300. YS stat varsler 600 nye. Unio øker sitt uttak med 7.300, slik at om lag 50.000 personer vil være i streik.

Det medfører naturlig nok til at en rekke offentlige tjenester vil være ute av drift. På den andre siden vil det også spare det offentlige for store summer.

Les: - Irritasjon på Stortinget over streiken

Professor Steinar Holden ved Økonomisk institutt har regnet seg frem til at hver streikende kommuneansatt medfører innsparinger på 2.400 kroner daglig.

- Det er et veldig grovt regnestykke, som er basert på utgiftene til Asker kommune. Dette er også basert på at de streikende er heltidsansatte og ikke deltidsansatte, sier Holden til NA24.

Når det gjelder statsansatte blir summene noe lavere.

- For Staten så blir de sparte lønnsutgiftene en enda mindre del av regnestykket. For eksempel innebærer streiken at de ansatte får mindre i lønn og dermed betaler mindre i skatt. Dette gjelder også for kommunene, men er viktigere for staten, sier han.

Med et grovt snittanslag på 2.000 kroner per dag vil det si at det offentlige sparer vel hundre millioner kroner fra og med onsdag morgen.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Mediehuset Nettavisen)

Men denne summen kan fort bli mye høyere - for dersom partene ikke blir enige vil de innlede fase tre, som blir mye mer omfattende.

- Fase tre vil ramme massivt. Da vil det merkes godt, for å si det sånn. Fase tre er den siste fasen, og da tar vi ut det vi har, sier Hans-Erik Skjæggerud, leder i arbeidstakerorganisasjonen Parat, til Dagbladet.

Får romsligere økonomi
Pengene som kommunene sparer på streiken kan fort få rådmenn i økonomisk pressede kommuner til å puste lettere ut.

- Jeg er mest opptatt av at tjenestene til innbyggerne er forsvarlige, men vet vi fra forrige streik at det vil spare oss for en del penger, sier Børre Jacobsen, ordfører i Horten, til NA24.

Kommunen han leder ble i fjor rangert som landets fattigste av Kommunal Rapport. Tall fra Kommunaldepartementet viste at kommunen da hadde 12 prosent under landsgjennomsnittet når det gjaldt alle frie inntekter. Det innebar at for hver krone gjennomsnittskommunen kunne bruke på tjenester, hadde Horten kun 88 øre.

- Vi har et budsjett som er i balanse og vi tar utgangspunkt i at rådmannen styrer etter gjeldene budsjett, men når nesten 300 arbeidere er ute i streik så merkes det selvfølgelig, sier Jacobsen.

Fra onsdag morgen er det 296 personer som streikeri kommunen med totalt 1.600 stillinger og vel 2.000 ansatte.

Økonomiprofessoren peker også på at kommunene har en økonomisk gevinst.

- Jeg tror nok at for en kommune som har det stramt, og dersom streiken varer en stund, så vil det merkes godt på kommunebudsjettene når året er omme. I offentlig sektor så er det annerledes, der er det mindre forskjell fra år til år. Staten har jo penger, men for kommunene er det strammere, sier Holden.

Kan bli tvunget på jobb
Samtidig som kommuner og stat sparer penger svekkes også kommunenes tilbud, noe folk vil merke.

- Vi blir kraftig rammet og tror ikke det blir mulig å holde skoler og barnehager åpne, sier Jacobsen, som opplyser om at det hos dem både er heltid- og deltidsansatte som er tatt ut.

Og Horten er ikke alene.

I kommuner over hele landet vil skoler, barnehager, fengsler, svømmehaller og lostjenester være blant institusjonene som rammes. Streiken i lostjenesten kan stanse nye forsyninger av drivstoff, noe som kan føre til at det blir knapphet på bensin.

Hvor langvarig streiken vil bli er usikkert, men går det for langt kan arbeidstakerne bli tvunget tilbake på jobben.

- Det som gir tvungen lønnsnemnd er om det er fare for liv og helse eller om samfunnsviktige tjenester blir rammet. Dersom det skulle bli bensinmangel og det skaper alvorlige problemer så kan det gi lønnsnemnd, sier Holden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.