Gunnar Stavrum

Stadig flere borgerlige statsråder gir oss stadig høyere offentlig forbruk

REKORDMANGE STATSRÅDER: Statsminister Erna Solberg (H) presenterte sin utvidede regjering etter ekstraordinært statsråd på Slottet tirsdag. 

REKORDMANGE STATSRÅDER: Statsminister Erna Solberg (H) presenterte sin utvidede regjering etter ekstraordinært statsråd på Slottet tirsdag.  Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

De skulle kutte offentlig byråkrati, men setter stadig nye rekorder i offentlig forbruk og antall statsråder.

Da den blåblå regjeringen til Erna Solberg overtok, var det 18 statsråder. I dag ble regjeringen utvidet til 22 statsråder for å få plass til tre nye statsråder fra Kristelig Folkeparti.

Statsministeren forsvarer utvidelsen med at antallet departementer ikke har økt, og det er viktig. Både for byråkratiet og for skattebetalerne er det bedre å utvide regjeringen ved å utpeke saksstatsråder.

Men de som fryktet/håpet på kostnadskutt i offentlig sektor har grunn til å være skuffet. Fra 2013 til i år har utgiftene i statsbudsjettet økt fra 1.5667 milliarder kroner til et budsjettforslag på 1.852 milliarder kroner i 2019.

Her kan du se utviklingen: Offentlig forvaltning, inntekter og utgifter

- Sammenlignet med Saldert budsjett 2018 økes de samlede utgiftene med 236,5 mrd. kroner. Holdes petroleumsvirksomheten, overføringen til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner utenom, foreslås det utgifter på 1 350,1 mrd. kroner. Dette er en økning fra Saldert budsjett 2018 på 47,1 mrd. kroner, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 (gul bok).

Nå inngår det lånetransaksjoner og andre poster som ikke gir et korrekt bilde av offentlig forbruk i de tallene. Men hvis vi bare ser på offentlig ansatte, så økte lønnskostnadene økt fra 430 til rundt 484 milliarder kroner de fire første årene av den borgerlige regjeringsperioden.

I fjor tippet de offentlige lønnskostnadene over 500 milliarder kroner.

Flere statsråder og høyere offentlige kostnader er en effekt av den politiske situasjonen i Norge. Alle skal med og alle skal ha. Og de som er ikke er med (opposisjonen) kritiserer sterkere mangel på bevilgninger enn overforbruk.

Dagens regjeringsutvidelse faller inn i et mønster der småpartiene får ansvar for sine saksområder, noe som i seg selv er en garanti for at det ligger en forventning til økte bevilgninger til miljø, kultur og utdannelse (Venstre) og bistand, familier og landbruk (Kristelig Folkeparti).

Spørsmålet er om en statsråd som Olaug Bollestad eksempelvis vil ta grep for å kutte overføringene til landbruket, og stanse statsstøttet overforbruk av dyr mat som forbrukerne ikke vil ha.

Dessverre er det lite ved regjeringsplattformen og den nye regjeringen som tyder på at det borgerlige flertallet vil gå hardt løs på utgiftsveksten i offentlig sektor.

I år står lokalvalg for tur, og så er det to år igjen til neste stortingsvalg og et mulig gjenvalg. Nøkkelspørsmålet er om vi da har passert 900.000 offentlig ansatte i Norge.

PS! Hva mener du? Har vi en passe stor offentlig sektor, eller bør det bli flere eller færre ansatte i stat, fylker og kommuner?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag