NA24.no

Staten gir årlige milliardbeløp til utenlandske oljeselskaper: Risikerer å aldri få igjen pengene


OPPKJØP: Danske Mærsk Oil, som eier oljeplattformen på bildet, er blant de som har tjent mest på ordningen. Siden 2005 har selskapet fått refundert 4,8 milliarder kroner gjennom ordningen.
OPPKJØP: Danske Mærsk Oil, som eier oljeplattformen på bildet, er blant de som har tjent mest på ordningen. Siden 2005 har selskapet fått refundert 4,8 milliarder kroner gjennom ordningen. Foto: Marit Hommedal (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
De samlede utbetalingene gjennom leterefusjonsordningen beløper seg på 100 milliarder kroner. - Gambling med skattebetalernes penger, mener MDG og WWF.

- Vi risikerer at oljeselskapene blir sittende med et sugerør inn i oljefondet, sier Per Espen Stoknes, andrekandidat for MDG ved Stortingsvalget i høst og førstelektor ved BI, til Nettavisen.

Staten innførte i 2005 en refusjonsordning for leteutgifter for oljeselskaper. Ordningen innebærer at staten sponser 78 prosent av kostnadene til selskaper som leter etter olje på norsk sokkel uten å gå med overskudd. 

Skatteverdien av letekostnader
Infogram

I perioden 2005 til 2015 ble det utbetalt nesten 100 milliarder kroner gjennom ordningen. Den har dessuten økt eksplosjonsaktig de siste årene.

Tirsdag var Rasmus Hansson, partileder i Miljøpartiet De Grønne, gjesteredaktør i Nettavisen. Dette er en av sakene han ønsket fokus på.

Gjesteredaktørbloggent til Hansson: Reagerer kraftig på Ap- og Høyre-folk i tvilsomme dobbeltroller i oljebransjen

GJESTEREDAKTØR: Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne er gjesteredaktør i Nettavisen tirsdag.

Sjekk lista: Disse partitoppene skal ta over Nettavisen i løpet av valgkampen

Røkke og utenlandske selskaper får mest

Mens de samlede utbetalingene var 500 millioner kroner i 2005, var den steget til 13,3 milliarder kroner i 2015.

- Med lave oljepriser, får vi aldri disse pengene gravd ned i dyre, nordlige sjøområder tilbake. Leterefusjonsordningen overstimulerer til høyrisiko-leting i marginale oljefelt på skattebetalernes bekostning, sier Stoknes.

Ifølge Klimastiftelsen er det i all hovedsak utenlandske oljeselskap som er mottakere av denne statlige gavepakken. Den største mottakeren er riktignok Kjell Inge Røkkes Det norske oljeselskap, nå Aker BP, som har mottatt hele åtte milliarder siden 2005.

Deretter er imidlertid største mottaker Svenske Lundin (seks milliarder) og britiske BG, danske Maersk, canadiske Suncor og amerikanske Tullow Oil, som alle har mottatt rundt fem milliarder kroner siden ordningen ble innført.

Statoil har derimot ikke mottatt noe gjennom ordningen.

Usikker tilbakebetaling

Tanken er at staten vil få igjen pengene sine gjennom oljeskatten når selskapene begynner å tjene penger og skal betale skatt. Faren er imidlertid at de aldri kommer dit.

- Det er en fare for at vi må subsidiere en oljevirksomhet som aldri vil gå med overskudd. Ordningen var nok tidsriktig rundt årtusenskiftet, men nå har makroforholdene forandret seg såpass at dette blir en stor risiko for norske skattebetalerne, sier Stoknes.

Han viser til at når leterefusjonsordningen ble innført, regnet man med oljepriser mellom 60 og 110 dollar fatet. Blir oljeprisen liggende under 40 dollar fatet, kan ordningen fort bli veldig dyr for de norske skattebetalerne.

- Gitt den voldsomme veksten vi ser i elbiler, fornybar og batterier, vet vi at etterspørselen etter olje vil falle kraftig i tiårene fremover. Etterspørsel tilsvarende 30 millioner fat pr dag vil falle bort i løpet av de neste 10-15 årene, sier Stoknes.

WWF reagerer

Nina Jensen, generalsekretær i WWF, mener ordningen er svært problematisk.

- Ordningen brukes til subsidiering av oljeleting i sårbare områder som vi ikke vet om blir lønnsomme på sikt. Både landets fremste oljeanalytikerne og økonomer er enige om at dette er en risikosport, sier Jensen, som mener oljeselskapene selv må ta risikoen ved oljeletingen, ikke skattebetalerne. 

- Vi bør ikke investere i det som gir fallende inntekter i fremtiden, som olje, men i det som gir økende inntekter, som fornybar energi, sier Jensen.

Søviknes støtter ordningen

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) forsvarer ordningen og mener det ville være en dårlig idé å fjerne den.

-  Staten har tjent enorme verdier ved å ha et skattesystem og andre ordninger som gjør at den tar en stor del av den økonomiske risikoen. Å gjøre som Stoknes og Jensen foreslår er å spille russisk rulett med finansieringen av velferdssamfunnet, skriver han i en epost til Nettavisen

Olje- og energiminister Terje Søviknes.

- Vår største og viktigste industri er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår.

Søviknes sier at ordningen skaper likebehandling mellom etablerte og nye aktører på sokkelen. 

- Ordningen medfører ikke økte kostnader eller redusert skatteinngang for staten. Alternativet ville være at selskaper som ikke har skattbart overskudd fremfører underskuddene med rente, slik at de får fradrag i fremtiden, skriver ministeren.

Han er overhodet ikke redd for at de feltene vi finner i dag ikke vil være lønnsomme når de bygges ut.

- Alle seriøse analyser viser at verden kommer til å trenge betydelige mengder olje- og gass i mange tiår fremover, Så lenge vi unngår særnorske kostnader er det ingen grunn til at de ikke skal bli lønnsomme å bygge ut, sier han.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere