Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

NA24.no

Staten skal bruke milliarder på å plante skog - slaktes av eksperter

KLIMASKOG: Miljødirektoratet har startet pilotprosjekt der granskog skal erstatte løvskog og åpne landskap. Målet er å binde karbon, og på den måten veie opp for Co2-utslipp. Dette bilde er fra Fjærlandsfjorden i Sogn og Fjordane.
KLIMASKOG: Miljødirektoratet har startet pilotprosjekt der granskog skal erstatte løvskog og åpne landskap. Målet er å binde karbon, og på den måten veie opp for Co2-utslipp. Dette bilde er fra Fjærlandsfjorden i Sogn og Fjordane.
Sist oppdatert:
Staten vil bruke milliarder på planting av granskog. Ekspertene hogger løs på klimaprosjektet.

- Du kan binde karbon til du blir blå i ansiktet hvis det lekker ut i andre enden, sier botaniker Mons Kvamme ved Lyngsheisenteret.

Han er en av mange eksperter som er sterkt imot statens planting av grantrær som klimatiltak. Han frykter blant annet at det norske kystlandskapet nå får svi når åpne landskap og løvskog skal bli til granskog i statens klimatiltak.

Miljødirektoratet er i full gang med å planlegge nyplanting av grantrær langs norskekysten. Planen er å plante en million dekar granskog over en 20-årsperiode. Prisantydningen er cirka 2 milliarder kroner.

Et pilotprosjekt er satt igang i Rogaland, Nordland og Nord-Trøndelag.

- Dette er etter min oppfatning et meningsløst prosjekt, og direkte sløsing med midler, sier tidligere høyrepolitiker Arve S. Berg til Nettavisen.

Regjeringen mener derimot at dette er et billig og effektivt klimatiltak. De neste 60-80 årene, når skogene er i en vekstfase, skal de binde 2,2 millioner tonn CO2 per år, til en kostnad av om lag 50 kroner per tonn.

Skal binde karbon

Skogplanting som klimatiltak er en oppfølging av Klimaforliket som Stortinget vedtok i 2012.

- Hvis man har et 100-årsperspektiv, er skogen helt avgjørende som karbonlager, men også som råstoffkilde for energiprodukter og produkter som skal erstatte fossile alternativer, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund. Han representerer en næring som er svært positiv til tiltaket.

En rekke biologi- og økologi-eksperter tror ikke at prosjektet har en positiv effekt på klima - tvertimot. I tillegg frykter de at granskogen vil ødelegge kulturlandskapet langs kysten.

1600 har signert imot

I «Opprop mot planting av klimaskog!» har over 1600 personer så langt signert mot tiltaket. Et av de viktigste argumentene mot prosjektet, er at tilrettelegging for planting av granskog vil medføre veibygging og rydding av annen skog, som i seg selv fører til betydelige Co2-utslipp.

MINDRE ÅPNE LANDSKAP: Det skal bli mer granskog og mindre åpne landskap. I bildet ser du utsikten fra Førdenipa i Sogn og Fjordane.


«Planen legger også opp til høyere hogstrate i stående skoger. Dette vil øke karbongjelden ytterligere. Internasjonal forskning tyder på at ny skog må stå i nærmere 200 år før denne karbongjelden blir dekket inn» skriver ekspertene i oppropet.

Der det i dag ikke er skog, frykter ekspertene at fauna og naturlandskap blir ødelagt.

- Den massive satsing på nyplanting av skog går utover særlig de gamle naturlandskapene som ikke er i mye aktiv bruk i dag. 30 prosent av artene som er truet i Norge i dag er knyttet til kulturlandskap, sier botaniker Kvamme til Nettavisen. Han er blant de som har signert oppropet.


Dårlig klimaeffekt

En annen av dem er førsteamanuensis Heidi I. Saure ved Høgskolen i Bergen. Biologen har gjort en studie av tiltakets klimagevinst, og konkluderer med at tiltaket vil totalt skape utslipp av CO2 fram mot 2050. Etter dette, når trærne har begynt å vokse til, vil de binde CO2, men heller ikke etter 2050 er det sikkert at prosjektet vil være positivt for klimaet.

«Klimaeffekten på lang sikt, for eksempel fram mot 2100, er usikker» skriver hun i studien du kan lese her.

I denne kronikken i Klassekampen påpeker forsker Anders Bryn blant annet at granskog reflekterer mindre sollys. Denne såkalte «albedo-effekten» har negativ effekt, og er viktigere for klimaet enn karbonbindingen. Bryn er også bekymret for at granskogen ikke akkurat innbyr turister til å oppleve norsk kulturlandskap. Et argument som også NHO har tatt til orde for.

Lahnstein i skogeierforbundet er derimot trygg på at dette prosjektet ikke vil rasere det norske kulturlandskapet.

- Offentlig myndighet bruker veldig mye ressurser på å sikre at dette blir godt gjennomført og at det ikke skal gå utover kulturlandskapet. Det vil innebære endringer i landskapet. Det er konsekvenser, men Miljødirektoratet mener at disse konsekvensene er akseptable, sier han.

Sløseriprisen

Berg i Hordaland mener derimot at Miljødirektoratet fortjener Sløseriprisen for hele prosjektet.

Les mer om Sløseriprisen her.

Vet du om gode kandidater til Sløseriprisen? Tips oss!

Rapporter om feil i artikkelen

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!