NA24.no

Statssuget koster dyrt

Sist oppdatert:
Statkraft kan bli tvunget til å låne penger for å innfri statens gigantiske utbyttekrav.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen et statlig utbytte fra Statkraft for 2006 på 98 prosent av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsandeler.

Det kan koste Statkraft dyrt.

- En konsekvens kan være at vi må låne penger for å betale utbyttet til staten, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft til NA24.

Kildahl er sjef for produksjon og markedet i den statlige energikjempen Statkraft.

NA24 - din næringslivsavis

Les mer: Tapper Statkraft for milliarder

Statkrafts utbytte er estimert til 5,9 milliarder kroner. Staten vil ha 5,8 milliarder kroner av disse pengene. Statkraft ber om å endre utbyttetakten til 50 prosent.

Normale regler
Normalt er det styret som foreslår hvor stort utbytte skal være hvis man legger aksjelovens hovedregel til grunn. Det vil si at generalforsamlingen ikke kan beslutte å utdele høyere utbytte enn styret foreslår eller godtar.

Styret legger sine strategier på bakgrunn av vekst og hvordan selskapet best skal tjene sine eiere.

- Disse reglene har vårt styre lagt til grunn bør gjelde for Statkraft også, sier Kildahl.

Statkraft får støtte av energipolitisktalsmann Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet.

- At Statkraft må ta opp lån for å betale utbytte er helt tragisk. Det er ikke sunt at ledelsen i Statkraft og eieren er så på kollisjonskurs, sier han til NA24.

Han sier dette eksemplet illustrerer at politikere ikke bør legge slike sterke føringer som strider mot selskapets anbefaling.

Ferskvare
Kildahl vil ikke kommentere utbyttetakten staten krever. Han sier at det er eiers privilegium å sette utbyttetakten i eget selskap.

- Men når det er sagt, jobber Statkraft med kapital. Tilgjengelig kapital gir fleksibilitet, og er en forutsetning for å kunne utnytte markedsmuligheter, sier han til NA24.

Statkraft ser store investeringsmuligheter i både Norge og resten av Europa.

- Da er man tilbake til fleksibilitet som har en verdi, og det ønsker vi på kapitalsiden, sier konserndirektøren.

- Det er svært skuffende at staten tar 98 prosent av resultatet i utbytte. Statkraft trenger flere milliarder i frisk kapital, sa Statkrafts styreleder Arvid Grundekjøn til Bergens Tidende 9. oktober. Og lanserte at den statlige energikjempen har presentert lønnsom ekspansjon i Norge, Norden og Europa for 50 milliarder kroner.

Produksjon og marked
Statkraft har et forretningskonsept som i praksis betyr å koble et meget fleksibelt produksjonsapparat opp mot markedet.

- Vi har en begrenset bensintank, men ganske så stor motor. Vi bruker vår fleksibilitet og skal treffe høytimene i markedet og maksimere våre inntekter, sier Kildahl.

Han påpeker koblingen mellom produksjon og marked. Da dette forretningssystemet var etablert i Statkraft, var neste skritt å etablere en egen avdeling for trading og strukturerte handler av kraft. Det har de gjort med stor suksess.

- Statkraft har systematisk utviklet dette forretningskonseptet de siste 8-9 årene, og handler nå i 15 land, sier han.

- Utnytter ikke maks
Den statlige kraftkjempen har kraftanlegg i Norge, Sverige, Finland. Det bygger gasskraftverk i Tyskland. Det har også en 600 MW kabel mellom Sverige og Tyskland.

- Statkraft er rimelig godt posisjonert på kontinentet. Vi har et kjempepotensial som energinasjon. Jeg begriper ikke hvorfor vi som nasjon ikke utnytter dette maksimalt, sier Kildahl til NA24.

Ifølge Kildahl er kombinasjonen kraft og gass mye mer sammenkoblet enn olje og gass.

- De har mye mindre med hverandre å gjøre, sier han.

Vil ta Europa
Statkraft har posisjonert seg og hevder å ha kapasitet til å innta Europa.

- Men vi trenger en fleksibel finansiell situasjon. Og om vi skal gjøre dette alene, eller med andre selskaper kan vi diskutere. Det kan godt være det siste, sier konserndirektør Jørgen Kildahl til NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere