Stig leier ut 300 polakker

Stig Bredvei satser kun på polakker.

Stig Bredvei satser kun på polakker. Foto: Foto: Ole Kristian Olsen

Dro inn 150 millioner i fjor.

- Vi baserer oss hundre prosent på polsk arbeidskraft, sier Stig Bredvei til Nettavisen NA24.

Bredvei er gründer og toppsjef i bemanningselskapet Clockwork, som han startet opp med to andre.

Selskapet spesialiserer seg på å leie ut håndverkere i det norske bygg- og anleggsmarkedet.

Det vil si, kun polske håndverkere. Og de er det mange av.

- Vi har omtrentlig 300 utleide for øyeblikket. Det er cirka 160 i Bergen, vel 120 i Stavanger og vi har et nystartet kontor i Oslo med cirka 20 personer. Vi leier bare ut folk til byggmestere og entreprenørselskaper. Vi leverer arbeidskraft til andre som har prosjektene, sier Bredvei.

Han sier at markedet er godt og at stadig flere baserer seg på innleid hjelp, for å kunne ta unna topper. Men også fordi man innen rimelige tidsfrister kan skalere ned.

150 millioner
Og det å leie ut polakker, er helt klart butikk.

- I 2013 omsatte vi totalt for 150 millioner kroner i Stavanger og Bergen. I år så har vi et samlet budsjett på 140 der og et nøkternt budsjett på 10 millioner kroner i Oslo, sier han.

- Hvilken driftsmargin har dere på å leie ut polakker?

- Vi budsjetterer med ti prosent driftsmarginen, men vi har videreinvestert mye i selskapet underveis, så vi har ligget på 6-8 prosent. Noe mer enn 11-12 prosent er vanskelig å få til i denne bransjen, fordi vi lever av små marginer mellom lønnen vi betaler, de sosiale kostnadene på toppen av det og prisen vi kan ta ut i markedet. Innen bemanning i bygg og anlegg kan man aldri ta ut 20-30 prosent. Klarer du det, så er det et tegn på at det er noe muffins.

- Hvor mye tar dere i timen?

- Det kan variere. Grunnen til det er vikarbyrådirektivet fra EU, som ble innført 1. januar i fjor. Der er det en del regler i forhold til dette med likebehandling, som gjør at innleide, som kan sammenlignes med de som er fast ansatte, skal ha lik lønn.

- Ettersom lønnsnivået hos de ulike kundene våre er forskjellig, gjør det at det kan variere fra minstelønn til lønn på 250 kroner, noe som gjør at du får et veldig stort sprang i pris per time. Vi ligger kanskje fra 290 kroner per time, til store kunder som har store volum, til godt og vel 450 kroner per time hos andre kunder, hvor dette likebehandlingdirektivet slår inn, sier Bredvei.

Alle prisene er eksklusiv moms.

Polsk fagbrev
- Tilbyr dere kun faglærte, eller er det litt kreti og pleti?

- En stor del av våre er faglærte med det polske fagbrevet.

- Riktig. Jeg vet ikke forskjell på fagbrevene. Hva betyr det for meg som kunde?

- Det betyr at du har en fagutdannelse og at du har gått en læretid tilsvarende det man har i Norge, men i et polsk system. Men skal man være en fagarbeider i Norge, så må man ha tatt det norske fagbrevet. Noen av våre folk har valgt å ta det norske, men det er ikke mange av de. De opplever at de får jobb, de samme oppgavene og greie betingelser uten.

Han sier at en stor byggmester eller en stor entreprenør nok ville ha foretrukket en størst mulig andel av norsk arbeidskraft.

- Avhengig av utlendingene
Men at det rett og slett ikke er nok norske hender å ta av.

- Det går på språk, forståelse av norsk byggeskikk, lese tegninger og kommuniserer og så videre. Men situasjonen er slik at det ikke finnes nok norsk arbeidskraft til å bemanne alle jobbene som finnes.

- Det er et omtrentlig behov på cirka 8.000 nye håndverkere i byggebransjen hvert eneste år, og det har det vært de siste 5-6 årene. Gjennom det norske utdanningssystemet klarer man knapt nok å hente inn halvparten av dette, så da er det i mye større grad enn tidligere et behov for å hente inn utenlandsk arbeidskraft.

- Det er de som mener at utlendingene kommer, underbyr og stjeler våre jobber. Hva sier du til det?

- Uten den arbeidsinnvandringen som har vært i Norge siden 2004, når Norge ble innlemmet i det europeiske arbeidsmarkedet, så hadde man aldri klart å bygge det som har blitt bygget i dette landet.

Bredvei peker på hvilke valg nordmenn faktisk tar.

- Det har med de yrkesvalg som unge nordmenn gjør i dag. Det er færre og færre som vil jobbe innenfor bygg og anlegg, som vil være ute i sludd og snø, stå krumbøyd over betongen og binde jern.

- Så vi har rett og slett kommet dit at vi har det så bra her at man velger bort slike yrker?

- Ja, det viser jo tilstrømningen til yrkesskoler innenfor fagområdene bygg og anlegg spesielt. I Bergen ble for eksempel en malerlinje nedlagt i fjor, fordi det ikke var nok søkere rett og slett. Det er en litt negativ spiral for etter hvert begynner byggebransjen å domineres av utenlandsk arbeidskraft, og så mister man litt av miljøet og kulturen som har vært tidligere. Så det er en del bedrifter som setter begrensninger på hvor mange utenlandske de kan ha, både fast ansatte og innleide, for det gjør noe med bedriftskulturen.

- Men det er veldig vanskelig å få tak i norsk arbeidskraft, og det som er av norsk arbeidskraft er som oftest fast ansatt hos kundene våre.

- Kan vi komme i en situasjon der det tilnærmet kun er utlendinger som driver innenfor bygg og anlegg?

- Vi er jo på god vei dit. Går du tolv år tilbake, så var andelen av utenlandsk arbeidskraft i byggebransjen nesten lik null, men fra 2004 åpnet vi opp grensene for arbeidsinnvandring. Ser man på gutta på gulvet i bransjen, er nok en 30-40 prosent utlendinger i dag.

Nåløye
Han sier at det er en rekke polakker tilgjengelig, men at de som blir hyret inn, er nøye utvalgt.

- Vi er tilstede på veldig mange polske stillingsportaler og har en del annonsering i Polen. Så har vi en egen rekrutteringsavdeling som bare jobber med å finne folk. Da får vi ukentlig inn en rekke søkere, vi kan få tusenvis på en måned. De blir først silt på søknader og CV, så gjennomfører vi telefonintervjuer med folk og så har vi et steg tre, der de intervjues over Skype.

- Av tusen søkere, så sitter vi da kanskje igjen med 60-70 som er interessante kandidater. Disse oppsøker vi så i Polen og gjennomfører så personlige intervjuer og referansesjekker med de som er interessante. Så ender vi kanskje opp med å gi et tilbud til mellom 5-10 i den runden.

Få fast ansatte
Selskapet har en miks, der cirka 20 prosent er fast ansatte, mens resten er prosjektansatte.

- Det vil si at de er utleid i kortere eller lengre perioder. Et prosjekt kan vare i to måneder eller et halvt år, men det er også enkelte av våre medarbeidere som er leid ut til en kunde over flere å.

Han sier at de på slutten av 2008 så på utleie til bygg og anlegg som et spennende marked.

- Vi hadde sett veksten innen bygg og anlegg i bemanningsbransjen frem til da, hvor det var blitt det største segmentet i hele bemanningsbransjen. Så fikk det en liten nedtur i kjølvannet av finanskrisen. Vi hadde lyst til å gå inn i 2008, men avventet litt. På slutten av 2009 så vi at de største ringvirkningene av bemanningsbransjen hadde begynt å legge seg, og så ved påsketider 2010 var vi operative med selskapet.

- Vi var heldige med den. Fra sommeren 2010 begynte det å vokse kraftig, og det har det gjort frem til nå.

Snakker polsk
I starten var det imidlertid også folk fra andre nasjoner.

- Helt i starten blandet vi med å ha folk fra Polen, Litauen og andre land, men det ble noen interne utfordringer hos oss. En ting er at man kan ha noen kommunikasjonsproblemer på byggeplassen og med kunder, men de ble enda større når vi hadde kommunikasjonsproblemer på tvers av våre folk.

Grunnen til at de gikk for polakker var ikke tilfeldig.

- Polen er et stort land med nesten 40 millioner innbyggere. De har hatt stor arbeidsledighet innenfor byggsektoren spesielt, så det har vært mulig å hente veldig mange gode folk fra Polen.

- Snakker de polsk på arbeidsplassen?

- Ja, men samtidig har vi satt opp et kriterium om at alle våre skal snakke engelsk, slik at man har en god kommunikasjon med kunder og ute på byggeplassene.

Enormt svart marked
Bredvei sier at samtidig som de forholder seg til alle lover og regler så er det ingen tvil om at det også kommer en del polakker som ikke gjør det.

- I perioden april-september så er det veldig mange som kommer over og jobber svart fra Polen og andre land i øst. Det svarte markedet er dessverre formidabelt stort. Jeg var på en konferanse der det ble lagt frem tall som viste at omsetningen her var like stor som hele anleggsmarkedet til sammen.

Han sier at de som lider under dette gjerne er mindre norske håndverkere.

- Det er en stor utfordring.

- Vil du si at de som tilbyr svart arbeid er vesentlig dårligere i håndverket?

- Man får som regel lite kvalifisert arbeidskraft, og jeg ville aldri tatt risikoen med å slippe noen slike inn på mitt bad. Du vet aldri hva du får og du har ingen garantier. Sannsynligvis har de reist tilbake i august og du får aldri mer tak i dem. Det er en stor risiko ved det

- Det er også en risiko for å bli tatt. Det har jo vært aksjoner fra skattevesenet tidligere.

- Litt mindre effektivt
Han kommer så med følgende eksempel.

- Man kan jo sette de til og male, alle kan jo male. Men om du eller jeg hadde blitt satt til å male for en malermester på et stort leilighetskompleks, så hadde vi begge vært ute igjen på en time. Det har med kvalitet å gjøre og det har med effektivitet å gjøre.

- De 300 polakkene du har. Hvor effektivt jobber de kontra norske håndverkere?

- Det er like store variasjoner blant norske, som blant polske håndverkere. Jeg vil være litt rundhåndet med norske håndverkere, så jeg tror kanskje at en norske vil kunne jobbe mer selvstendig og effektivt også. Fordi de behersker språk, har en norsk fagutdannelse og er mer inne i norske byggteknikker og forskrifter. Det vil nok også noen av våre kunder si, at effektiviteten er litt lavere.

- Men det er nå en gang slik at når vi ikke har den arbeidskraften så må man bruke utenlandsk arbeidskraft.

- Tror du det vil dukke opp bemanningselskaper som paddehatter i årene fremover?

- Det har dukket opp flere bemanningselskaper innenfor bygg og anlegg enn det var for fire år siden. Samtidig tror jeg at det er slik at de som er store og driver seriøst vil vinne, så lenge man klarer å levere gode folk. Men at det vil være en vekst, det tror jeg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.