NA24.no

Stoltenbergs hodepine

Foto: Foto (Flickr/SMK)
Pensjonsreform klarer ikke å hindre galopperende utgifter.

Selv med den vedtatte pensjonsreformen kan det ventes en kraftig økning i folketrygdens utgifter til alderspensjon i de nærmeste tiårene. Det opplyser Statistisk Sentralbyrå. Utgiftene vil bli mer enn doblet fra 112 milliarder kroner i 2010 til 238 milliarder kroner i 2050 regnet i 2009-beløp, skriver Byrået og viser til rapporten «Utforming av ny alderspensjon i folketrygden», skrevet av Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen.

De ro har for Statistisk sentralbyrå bistått Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet i arbeidet med å utforme det nye pensjonssystemet innført 1.januar 2011. Fleksibel alder for pensjonering og uttak av pensjon er sammen med levealdersjustering sentrale elementer i det nye systemet.

Venter dobling
Selv med den vedtatte pensjonsreformen kan det ventes en kraftig økning i folketrygdens utgifter til alderspensjon i de nærmeste tiårene, med mer enn en fordobling fra 112 milliarder kroner i 2010 til 238 milliarder kroner i 2050 regnet i 2009-beløp .

Levealdersjusteringen er den viktigste innstrammende komponenten i det nye systemet og bidrar isolert sett til å redusere de årlige utgiftene til alderspensjon i 2050 med om lag 50 milliarder kroner, eller 17 prosent. Effekter av opplegget for uførepensjon og alderspensjon for tidligere uførepensjonerte som ble presentert i mai 2011, er foreløpig ikke innarbeidet i beregningene.

Under lønnsoppgjøret i 2009 ble det avtalt at AFP-ordningen i offentlig sektor skal videreføres. En konsekvens av dette er at systemet med fleksibel pensjonering og levealdersjustering bare i mindre grad får betydning for offentlig ansatte. Effekten fra pensjonsreformen på utsatt pensjonering blir dermed lavere enn anslått i tidligere beregninger fra SSB. Den samlede økningen i arbeidsstyrken i 2050 som en følge av pensjonsreformen er nå nedjustert til 5,5 prosent, mot tidligere anslått 6,5.

Ny pensjonistbeskatning gir økt arbeidstilbud
Rapporten til de to forskerne viser også at det nye opplegget for pensjonistbeskatning som er innført fra 2011, bidrar til å støtte opp om pensjonsreformens intensjon om økt arbeidstilbud gjennom lavere marginalskatt på arbeidsinntekter for pensjonistene. I tillegg innebærer omleggingen en forenkling samtidig som skattleggingen forskyves fra pensjonister med lavere inntekter til pensjonister med høyere inntekter, skriver SSB i en artikkel.

Skatteomleggingen vil imidlertid også stimulere til at flere kan komme til å ta ut pensjonen tidligere og dermed ha flere år mot slutten av yrkeskarrieren hvor de kombinerer arbeid og pensjon. Med det nye skattesystemet vil tidlig uttak av pensjon gi flere år med skattefradrag som alderspensjonist, og fradraget i hvert enkelt år vil bli større. Personer ansatt i privat sektor med utsikter til pensjon noe utover minstepensjon ventes å dra nytte av dette. Tidligere uttak av pensjon innebærer at utgiftene til alderspensjon framskyndes i tid. Isolert sett kan dette gi merkbart utslag på de offentlige budsjettene og føre til at reduksjonen i utgiftene på grunn av reformen blir mindre de første årene enn tidligere lagt til grunn.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere