*Nettavisen* Økonomi.

Studenter må betale Norges høyeste «skatt»

Foto: (NSO)

Trodde du de med fet lønn er mest gunstige for staten? Tro om igjen.

12.11.12 08:37

Studenter kan tape mye på å ha deltidsjobb.

Enkelte arbeidende studenter er faktisk mer gunstige for staten enn de med aller fetest lønn.

Onsdag skrev Nettavisen NA24 om Bente Bakke som fikk omgjort 5000 kroner fra stipend til lån fordi hun hadde en godt betalt jobb ved siden av studiene.

- Det er ikke snakk om så mye penger, men det er en prinsippsak. Med dagens regler blir studenter tvunget til å leve «fattig», sier Bakke.

Les saken her: - Stipendet mitt ble omgjort til lån

23.900 studenter fikk redusert stipend på grunn av inntekt over fribeløpet i 2011. Det er en økning på 12 prosent fra året før.

«Marginalskatt» på 52,5 prosent
For studenter som tjener mer enn Lånekassens inntektsgrense på 145.400 kroner, blir fem prosent av stipendet omgjort til lån for hver måned det gis studiestøtte.

En student som tjener 218.040 kroner taper akkurat hele stipendet på 36.320 kroner, som i stedet blir omgjort til lån.

Omgjøring fra stipend til lån kan ikke betegnes som skatt, men det er penger som staten slipper å betale ut. Hvis vi regner tapt stipend som en «skatt» tilsvarer dette 16,5 prosent av lønnen.

Hvis vi legger dette sammen med studentens marginalskatt på 35,8 prosent, er «marginalskatten» på hele 52,5 prosent. Til sammenlikning vil en lønn på over 800.000 kroner gi en marginalskatt på 47,8 prosent.

Det betyr at studenter som tjener godt er nesten fem prosentpoeng mer gunstige for staten enn de med aller fetest lønn.

Inkluderer vi fremtidige rentekostnader av det omgjorte stipendet i beregningen er studenter enda mer gunstige for staten.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Privat)

- Bor seg i hjel
- Vi er for ei inntektsgrense, det er et poeng i at studiestøtten behovsprøves. Likevel, studiestøtten på dagens nivå gjør det ikke mulig å bare være student, dermed står den ikke i stil med de krav som stilles til å oppnå et best mulig læringsutbytte. Det krever tid, også tid som studenten nå bruker til deltidsarbeid for å kunne dekke husleia, sier lederen for Norsk Studentorganisasjon (NSO) Øyvind Berdal.

- Politikerne og regjeringen, som lover heltidsstudenten i sin regjeringserklæring, må ta innover seg og gjøre noe med at studiestøtten ikke strekker til. Det holder ikke å indeksregulere den. Med dagens boligpriser, bor mange studenter seg ofte i hjel, leia tar store deler av stipendet, og man er tvunget til å arbeide ved siden for å få regnestykket til å gå opp, sier Berdal.

- God økonomi gir mindre behov for støtte
- Omgjøring av stipend til lån regnes som ikke som skatt. Jeg kan derfor ikke gå inn på en vurdering av marginalskatt og forholdet til andre grupper i skattesystemet, sier seniorrådgiver kommunikasjon i Kunnskapsdepartementet Siri Baastad.

Hun poengterer at studenter som har formue og inntekt over grensene får det samme beløpet i støtte som andre studenter, men de får hele eller deler av støttebeløpet som lån. Likviditeten til studentene er altså ikke påvirket av behovsprøvingen.

- Ved utarbeidelsen av støtteordningene ble det vurdert det dit hen at personer med god personlig økonomi i mindre grad enn personer med svak personlig økonomi har behov for støtte fra det offentlige til å gjennomføre utdanning. Det antas videre at gruppen vil ha større økonomisk mulighet til å betjene utdanningslånet i etterkant av studiene, forklarer Baastad.

Ifølge NSO-leder Berdal trenger en student 3000 kroner mer enn dagens studiestøtte for å kunne dekke en students gjennomsnittlige utgifter.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (NSO)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.