Stygt i boligmarkedet

Foto: (Scanpix)

Og det kommer til å bli verre.

04.11.08 08:17

(NA24-KOMMENTAR): Mandag ble det kjent at boligprisene i Norge sesongjustert falt med 2,9 prosent fra september til oktober. Dette er det verste fallet på en enkelt måned siden slutten av 1980-tallet, da Norge opplevde et nitrist boligfall som varte frem til 1992.

Fra toppen i fjor sommer er fallet rundt 10 prosent.

Etter et par måneder med kredittskvis, land og banker på knærne og børser som halveres i verdi, virker kanskje ikke dette som all verden. Men det er flere grunner til at boligfallet er alvorlig.

Verre enn det ser ut
For det første er boligen mye viktigere enn finansmarkedene for folk flest, spesielt for folk med lav eller moderat inntekt og formue. Mange i denne kategorien har både én, to og kanskje tre millioner investert i bolig. Svært få har så mye i aksjemarkedet.

For det andre utvikles boligmarkedet tregere enn børsen. Der aksjemarkedet i september og oktober reagerte kontant på kredittkrise og resesjonsfrykt, vil vi etter alt å dømme se at boligmarkedet siger gradvis nedover i månedene fremover, ettersom bankenes restriktive lånepraksis slår gjennom i markedet, selgerne gradvis nedjusterer sine forventninger og flere boliger mer eller mindre frivillig legges ut på markedet.

For det tredje kan man ikke se bort fra at veldig mange har store lån på boligen, mens de færreste privatinvestorer belåner aksjekjøp. Belåning øker både fortjenestemulighet og risiko. Gitt at du lånte 80 prosent av boligens verdi, betyr gjennomsnittsfallet fra toppen i fjor at egenkapitalen din er halvert.

For det fjerde er boligmarkedet lokalt. I enkelte markeder er utviklingen mye verre enn snittet viser. I Bergen har prisene falt 18 prosent fra toppen i juni 2007. Da begynner man å nærme seg det man kan kalle et boligkrakk. For en som sliter med boliglånet i Bergen, har det lite å si hvordan markedet er i Stavanger.

For det femte rammer et boligfall ulikt, ikke minst på grunn av belåningen. For dem som har vært i boligmarkedet en stund og ikke planlegger å selge, betyr fallet i de fleste tilfeller bare at papirgevinsten blir litt mindre. Men det var mange som strakk lånestrikken langt for å komme seg inn på markedet de siste par-tre årene. Mange av disse sliter med dagens rentenivå, samtidig som de risikerer å bli sittende igjen med større lån enn et eventuelt salg kan dekke i dagens marked.

I beste fall litt ned
Ingen kan spå presist om boligmarkedet. Men på kort sikt ser det ikke lyst ut. Det er svært vanskelig å se for seg en snarlig oppgang.

Kredittkrisen gjør at de marginale boligkjøperne – uten bunnsolid egenkapital – får store problemer med å finansiere boligkjøp.

Samtidig svekkes den underliggende økonomien nå, og arbeidsledigheten har begynt å stige.

Det best man kan håpe på er nok at fallet ikke blir for brått, og relativt raskt flater ut.

Det krever at problemene i kredittmarkedene avtar, slik at boliglånsrentene kommer ned. Det avhenger også av at den økonomiske nedturen ikke blir for brå. Selv om arbeidsledigheten nå øker, er den fortsatt svært lav, så det er mye å gå på før det er snakk om noen krise.

Det er uansett en ny verden når det norske boligeiere bør håpe på fremover er en moderat nedgang og så en bunn om noen måneder. Etter femten år med kraftig oppgang var mange blitt fartsblinde.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Gjeld er farlig
Ropene på regulering
Akutt kutt
Da Røkke solgte til staten
6 timer er deltid

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.