Syv års ferd mot rekord

Dow Jones-indeksen satte nye rekord tirsdag etter nesten syv år. Er vi på vei mot en ny børsboble?

03.10.06 23:29

(NA24-KOMMENTAR): Dow Jones-indeksen i USA endte tirsdag opp 0,5 prosent til 11.727,34 poeng. Det er tidenes høyeste sluttnotering for verdens mest kjente børsindeks.

Den forrige rekorden kom 14. januar 2000, mot slutten av det som hadde vært en stadig brattere børsoppgang utover 1990-tallet. Denne januar-dagen for nesten syv år siden endte indeksen på 11.722,98 poeng. Deretter gikk det bratt ned til en bunn på 7.197,5 poeng 10. oktober 2002.

Det har altså tatt nesten syv år bare å klore seg opp igjen til nivået fra 2000. Og det er hvis man velger en optmistisk målemetode.

S&P 500-indeksen, som er bredere enn Dow Jones og viktigere for det profesjonelle markedet, er fortsatt 14 prosent under sin rekord. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen, som symboliserte boblen for syv år siden, er fortsatt hele 56 prosent unna toppen.

Klikk på bildet for å forstørre.

I tillegg har dollaren svekket seg siden forrige topp. For en norsk investor, som måler sin avkastning i kroner, ligger Dow Jones-indeksen fortsatt 18 prosent under toppen.

Tidsånden da og nå
Uansett hvordan man snur og vender på det har de siste nesten syv årene samlet sett har vært en dårlig børsperiode i USA. Kontrasten til utviklingen frem til 2000 er slående. Det var mange ferske aksjesparere som kastet seg inn i aksjemarkedet med liv og lyst mot slutten av 1990-tallet, inspirert av årevis med svært god avkastning.

Det amerikanske (og det norske) aksjemarkedet hadde utviklet seg meget sterkt fra tidlig på 1980-tallet, og gitt mange investorer nær en 20-dobling av investeringene over denne perioden.

Mange var blitt fartsblinde. Det hadde glemt at den sterke børsperioden kom etter en begredelig periode på 1970-tallet, da avkastningen stort sett var negativ.

Siden det amerikanske aksjemarkedet nå har brukt nesten syv år uten å gi avkastning, kan det være overraskende å konstatere at amerikanske selskaper faktisk tjener stadig mer penger. Det kom en nedtur de første par årene etter at boblen sprakk, men de siste tre-fire årene har selskapene gått for fulle mugger.

Tjener mer
Totalt sett har overskuddet til de amerikanske børsselskapene steget med rundt to tredjedeler i forhold til nivået før nedturen begynte, ifølge tall fra analysebyrået Standard & Poor’s.

Dermed er mange aksjer blitt billigere i forhold til sin inntjening. Dette gjelder ikke bare IT-aksjene som punkterte i 2000. Verdens mest verdifulle børsselskap er nå oljeselskapet Exxon Mobil. Aksjen handles nå til rundt 11 ganger overskudd etter skatt (price/earnings – P/E). På bobletoppen var tallet rundt 30. Til en viss grad kan dette forklares med at oljeprisen var spesielt lav på slutten av 1990-tallet og spesielt høy nå. Markedet tør ikke tro på at dagens inntjening vil fortsette og priser derfor oljeselskaper relativt lavt.

Men også konglomeratet General Electric, som tidligere var verdens mest verdifulle selskap, verdsettes nå til rundt 18 ganger overskuddet, mot i området 40 på topp. Verdens største butikkselskap, Wal-Mart, har nå en P/E rundt 17. Den gang var tallet over 45. Microsoft, som også har en historie som verdens mest verdifulle selskap, koster nå rundt 19 ganger overskuddet, mot i området 70 ved tusenårsskiftet.

Slik kan man fortsette med storselskap etter storselskap i USA.

Lavere renter
Dette kunne lett forklares hvis rentenivået var høyere i dag - for da verdsettes aksjer lavere - men det er det ikke. Tvert om er de langsiktige markedsrentene, som er viktigst for aksjemarkedet, lavere nå enn da Dow nådde sin forrige topp. Den gang var renten på tiårige statsobligasjoner i USA rundt 6,5 prosent. Nå er renten rundt 4,6 prosent.

I ettertid er det lett å fastslå at aksjekursene var for høye for syv år siden. Men er kursene også lave i dag? I historisk sammenheng fremstår dagens P/E-verdier på et ganske normalt nivå, verken spesielt høye eller lave, mens de var ekstremt høye for syv år siden.

Bekymret over USA
Bekymringen nå gjelder kanskje i større grad USA generelt enn verdsettelsen av enkeltselskaper. Mange spør seg hvor lenge USA kan fortsette å operere med dagens enorme underskudd på handelen med utlandet, en ubalanse som har sin motvekt i at land som Kina stadig kjøper amerikanske statsobligasjoner og andre verdipapirer i bøtter og spann.

Pessimistene tror dette ender med et kraftig kursfall for dollaren når landene med eksportoverskudd går lei av leken. På den andre siden har dollaren allerede falt markant mot mange valutaer, blant annet norske kroner. Det har kanskje redusert fallhøyden. Uansett er ubalansene i amerikansk økonomi en nagende usikkerhet ikke minst for utenlandske investorer i amerikanske verdipapirer.

Men med mindre man tror på en kollaps for dollaren, virker det amerikanske aksjemarkedet mer fornuftig priset nå enn mot slutten av 1990-tallet.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Norge strøk på karikatur-testen
Suksessen Odd Eriksen
Boble i boligmarkedet?
Statlig Airlines Sirkus
Fornuftig innsyn i e-post
Hvor mye er livet verdt?
Enstemmig uklart om gasskraft
Slik starter du ikke blad
Kloke ord fra Stoltenberg
Selg Alt Sammen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.