NA24.no

Tja til hedgefond

Sist oppdatert:
Det er med blandede følelser man ser at norsk finansbransje får starte hedgefond.

(NA24-KOMMENTAR): Fredag ble det kjent at regjeringen vil åpne for hedgefond. Til nå har det vært forbudt både å drive og markedsføre slike fond i Norge.

Det finnes gode argumenter for å tillate hedgefond. Den mest åpenbare er selvsagt at det bør være svært sterke grunner for å forby en frivillig transaksjon som ikke skader tredjepart.

I en stadig mer globalisert verden er det heller ikke uproblematisk å forby et produkt som uten videre kan kjøpes fra utenlandske aktører. Og det vil virke ganske meningsløst å bruke politiressurser på å hindre at nordmenn kjøper hedgefond i utlandet. Dessuten diskrimineres norsk finansbransje i forhold til utenlandske konkurrenter.

Tilhengerne av hedgefond vil også peke på at slike fond har fordeler. De vil kunne gi god avkastning også i svake finansmarkeder fordi de kan ta shortposisjoner (selge verdipapirer de ikke eier for å tjene på kursfall). De er også fleksible og kan oppsøke gode avkastningsmuligheter der de ser dem. Dette kan gi bedre forhold mellom avkastning og risiko enn mer rigide fondstyper. Avkastningen kan også økes ved hjelp av belåning.

Problematiske sider
Likevel er det problematiske sider ved hedgefond. For det første opererer de med svært høye gebyrer. For det andre er det svært vanskelig for utenforstående å vurdere hvor risikable de er. For det tredje kan det bli for mange av dem.

Honorarene kan typisk dreie seg om 2 prosent i årlig forvaltningshonorar, pluss et suksesshonorar på for eksempel 20 prosent, eller 20 prosent av avkastning utover et gitt mål. I tillegg selges slike fond ofte til mindre kunder som fond-i-fond, hvor det kommer et ekstra honorarlag på toppen. Du kan godt regne med å betale 4-5 prosent i året i honorarer. Det er ikke mange forvaltere som forsvarer slike kostnader - og det er vanskelig på forhånd å vite hvem de er.

Denne typen gebyrer betyr også at forvalteren har incentiver til å ta høy risiko. Går det bra, om enn bare i en begrenset periode, blir forvalteren rik. Går det på dunken, skifter forvalteren jobb.

I tillegg er det vanskelig for utenforstående å vurdere hvor stor risiko fondet egentlig tar, som illustrert i dette «eventyret». Stor frihet til å investere i hva man vil, kombinert med mulighet til kraftig belåning (økt oppside og nedside), gjør at man stadig opplever at hedgefond ganske uventet og plutselig faller kraftig i verdi.

Det er også en klar fare for at avkastningen disse fondene leverer i fremtiden blir lavere enn den har vært ettersom det blir stadig flere av dem som jager etter de samme feilprisingene i markedene.

Ikke for hvermansen
Hedgefond har en plass i porteføljen til profesjonelle investorer, som er opptatt av å spre investeringene sine, og som er (eller bør være) i stand til å vurdere ulike fond og strategier.

Men dette er ikke et produkt for det ordinære privatmarkedet, hvor finansselskapenes «rådgivere» de siste årene har prestert å skape Norges største sparesuksess av garanterte spareprodukter med belåning – pakker som i de fleste tilfellene har negativ forventet avkastning.

Fantasien strekker ikke til når man forsøker å forestille seg hvilke gebyrmaskiner disse «rådgiverne» kunne skapt hvis de fikk etablere hedgefond for å loppe enker og faderløse.

Finansdepartementet har tydelig slitt med dette. Kredittilsynet ville at salget av slike fond bare skulle kunne skje til profesjonelle investorer, slik det for eksempel er i USA. Men det har departementet sagt nei til, og mener nye EU-regler om investorbeskyttelse, samt enkelte særregler, vil være tilstrekkelig. Mye vil avhenge av hvordan dette blir praktisert.

Uansett gjelder hovedregelen: Ikke invester i noe du ikke forstår.

99 prosent av privatkundene klarer seg utmerket uten hedgefond: Høyrentekonto eller pengemarkedsfond for kortsiktig buffer. Aksjer eller aksjefond for langsiktig sparing. Betal ned på huslånet hvis du eier bolig (det er også en form for sparing). Spe på med obligasjonsfond hvis du er gjeldfri og har mellomlag horisont for sparingen.

Det enkleste er ofte det beste - også når det gjelder investeringer.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
VM i skatt
Mr. Clean i søla
Gjedrems troverdighet
Mugabes oppskrift på fiasko
Fri oss fra USA

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere