*Nettavisen* Økonomi.

Tjener rått på kraftkrisen

Mens du punger ut har kraftselskapene de siste fem årene delt ut 23 milliarder kroner i utbytte.

21.04.06 08:48

- Du trenger ikke være rakettforsker for se denne utviklingen. Kapitalister skummer fløten av noe som er betalt av Ola Nordmann, sier energipolitisk talsmann Ola Borten Moe i Senterpartiet.

Betalt av Ola Nordmann
Han mener det er infrastrukturen som genererer overskudd i energibransjen kommer fra nedbetalte kraftverk og tidligere investeringer.

- Hele energiindustrien er bygd opp under monopoltider, og dermed betalt av folk flest i Norge. I dag er det kapitalinteresser som skummer fløten med bl.a. nedbetalte kraftverk, sier Moe.

Det norske kraftmarkedet har opplevd en ikke ubetydelig prisøkning. Siden i fjor har kraftprisen steget med nesten 50 prosent. Flere mener kraftsystemet har spilt fallitt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tv 2

Fallitt
Borten Moe mener Nordpool fungerte bedre da landet ikke var nettoimportør av energi, og det var overskudd i vannlagrene.

- Nordpool fungerte godt da det var overskudd i vannlagrene og god kraftproduksjon. Men dette er ikke tilfelle lengre, og derfor er deres rolle kommet i et annet lys. Disse vilkårene har rett og slett gått over, sier Borten Moe.

Han understreker at han ikke vil avvikle Nordpool, men etterlyser en åpen energidebatt og at vi må få en bedre kraftbalanse og ikke være i notorisk minus.

Konsernsjef Torger Lien i Nordpool mener Borten Moe er helt på viddene i sin argumentasjon. Han mener Nordpool bare er et speilbilde av energimarkedet.

- Nordpool fungerer bra, og reflekterer et nordisk kraftmarked som også fungerer bra. Det er ikke alltid at et marked gir de prisene politikerne ønsker, men det har ikke noe med markedet å gjøre i dette tilfelle. Det er også et potensial for forbedring i dette markedet. Det viktigste vil være å styrke overføringene og øke kraftutbyggingen. Norge må importere strøm og da får vi utenlandske priser, pluss transportkostnaden for å transportere den hit, sier Torger Lien.

Pengemaskiner
De ti største kraftselskapene hadde en omsetning på hele 167,6 milliarder de fem siste årene, og et driftsresultat på 56,6 milliarder.

De to største selskapene er Statkraft og Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK).

Avkastningen har vært størst hos energigiganten Statkraft, som alene har hatt utbytter på hele 15,6 milliarder i denne perioden. Det er 3,1 milliarder i året for statens pengeku.

(Alle tall i millioner kroner)

STATKRAFT2001-2005

2001

2002

2003

2004

2005

Driftsinntekter

10394

10889

12120

11286

15341

Driftsresultat

6725

5476

5920

5597

8528

Resultat før skatt

6569

4098

4410

4851

8583

Utbytte

2690

2192

2605

3402

4720

- Vi må få en debatt på energilovgivningen. Norge er i ferd med å få europeisk kraftpriser, og prisen skal mye høyere opp og det rammer folk flest hardt, sier Moe.

Med den kraftprisøkningen vi er vitne til om dagen, vil nok disse selskapene tjene enda mer penger i årene som kommer.

- Norge må importere strøm og da får vi utenlandske priser, sier Torger Lien.

Prisvekst
Strømprisen, inkludert nettleie og forbruksavgift, endrer seg for hvert år, siden salg av kraft skjer i et åpent marked. Det handles korte og lange kontrakter med strøm, som igjen påvirker hvilken strømpris hver enkelt forbruker ender opp med å betale.

Prisen var 59,1 øre i 2001, og gikk opp til 66,3 øre i 2002, deretter gjorde prisen et kjempehopp og var helt oppe i 86,6 øre i 2003. En liten nedgang fra oppåret i 2004 til 75,8 øre og 74,8 øre i fjor. Det er en økning på 53 prosent de fem siste årene. Strømprisen har den siste tiden økt kraftig.

- Denne trenden vil bare fortsette. Det må en systemendring til for å stoppe denne utviklingen. Det systemet vi har i dag er på kanten til å være moralsk forkastelig, sier Borten.

Strømprisen for husholdningene økte med hele 47,1 prosent i 1. kvartal 2006 sammenlignet med samme periode i fjor. Gjennomsnittlig strømpris for husholdninger var 43,1 øre/kWh i perioden, inklusive merverdiavgift. Total pris for strøm og nettleie med avgifter økte med 12,9 øre/kWh til 84,3 øre/kWh. For en husholdning med et års forbruk på 20 000 kWh utgjør en slik prisøkning rundt 2.600 kroner årlig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.