NA24.no

Tony Blairs grønnvasking

(AFP/Scanpix)
Sist oppdatert:
Tony Blair har sikret seg at vi husker ham for mer enn Irak-krigen. Les hvordan.

Klimapolitikk er løftet atskillige hakk på den politiske dagsorden. Det er kanskje ikke så rart. Stern-rapporten er skrevet på oppdrag fra Tony Blair, skriver CICERO-forsker Asbjørn Aaheim i den konservative studentavisen Minerva.

NA24 - din næringslivsavis

I høst ble Stern-rapporten sluppet. Klimautfordringer, som knapt hadde nådd noen avisforsider, satte plutselig dagsorden. På det drøye halvåret som har gått, har nordmenn lært like mye CO2-utslipp som på de siste ti årene til sammen. Det kan vi takke den britiske statsminister, snart eks-statsminister, Tony Blair, for.

Sikret ettermælet
Det var den britiske regjeringen, med Tony Blair i førersetet, som bestilte rapporten fra den tidligere økonomen for Verdensbanken, Sir Nichoals Stern. Det var første gang en økonom beregnet hvor mye det ville koste dersom man ikke gjorde endringer for å bevare klimaet på jorden.

Denne rapporten er fulgt av fire delrapporter fra FN. Der er hovedpoenget at klimaendringene er menneskeskapte, men at vi fortsatt kan gjøre noe. Til og med Fremskrittspartiet har tatt konsekvensene av folkets klimasamvittighet, og stiller med klimaprogram, påpeker Aaheim.

Tony Blair klarte dermed å forene verden i en felles kampsak - og samtidig sikre sitt ettermæle.

- Han har for lengst funnet ut at det er bedre å forsøke å bli husket i ettertid for å ha brakt klimapolitikk tilbake på den internasjonale politiske dagsorden enn for sin innsats for Irak, skriver Aaheim.

Kosterén prosent å spare fem
Ifølge Aaheim er dette budskapet i Stern-rapporten:

- Dersom man skal redusere utslippene for å begrense global temperaturøkning til om lag to grader celsius over de kommende 100 år vil det koste et sted mellom 0,5 og 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) per år. Skadene som klimaendringer fører med seg dersom en ikke gjør noe er langt mer usikre. Men i Stern-rapporten argumenteres det for at fem prosent årlig kan være et rimelig anslag, med bakgrunn i de studiene som finnes. Regnestykket blir da om vi skal betale rundt én prosent av BNP for å unngå et tap på fem prosent. Konklusjonen er enkel ifølge folkene bak rapporten: Selvfølgelig skal vi det.

Til tross for at den britiske regjeringen står bak bestillingen, har rapporten også høstet mye kritikk. Det hevdes fortsatt at klimaendringene er naturlige svingninger, og at de økonomiske beregningene ikke holder vann. Et korps av økonomer stiller seg skeptiske til om det er noe godt poeng å spare.

- Det må gjøres
- Økonomene peker på at det går an å legge for stor vekt på fremtidige generasjoner, for de kommer til å bli mye rikere enn oss uansett, til tross for klimaendringer, hevder Aaheim.

Han konkluderer likevel med at det ikke bare er Blair som har skapt overskriftene i media.

- Stern-rapporten skiller seg fra mer tradisjonelle studier ved at de hevder at det er lønnsomt å starte med kraftige reduksjoner i dag, mens de andre mener at vi ennå har noen år på oss. Men også folkene bak Stern-rapporten skjønner at det vil ta tid å få gjennomført dette. Det som er viktig nå er å forstå at det må gjøres. Det har ikke de tradisjonelle økonomiske analysene fått godt fram, men det har Stern-rapporten, skriver Aaheim.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere