Gå til sidens hovedinnhold

Torstein Tvenge traff blink med salg i Bank Norwegian

Torstein Tvenge traff innertieren i fjor høst da han solgte 300.000 Bank Norwegian-aksjer mens kursen var på sitt høyeste.

Bank Norwegian legger i morgen tidlig frem tallene for 2018, tall som antakelig blir gode. Overskuddet før skatt etter tre kvartaler var på over 1,5 milliarder.

En av de største aksjonærene i forbrukslånsbanken er den velkjente eiendomsmilliardæren Torstein Tvenge. Han er Norges 14. rikeste person, ifølge bladet Kapital, med en anslått nettoformue på 12 milliarder kroner. Noe av formuen er plassert i bank.

Les også

Strømprisene opp 52 prosent


Tvenge sier til Nettavisen.Økonomi at han på det meste har eid drøyt 5 millioner aksjer i Bank Norwegian. Nå er han nede i 2,2 millioner aksjer.

Helt på topp

Og i fjor høst traff Tvenge kurstoppen i aksjen ved å selge 300.000 aksjer til en kurs av 109,50 kroner. Med en kostpris på lave 3,71 kroner per aksje, gir det en gevinst på snaue 32 millioner kroner.

- Det har vært en fantastisk reise, sier Tvenge om investeringen i Bank Norwegian. På dagens kursnivåer betyr de 2,2 millioner gjenværende aksjene en urealisert gevinst på om lag 155 millioner kroner.

Tvenge har også investert midler i flyselskapet Norwegian, men vil ikke si hvor mye han eier der. Uansett har denne investeringen vært langt dårligere.

Store svingninger

Bank Norwegian-aksjen har svingt veldig mye de seneste to årene (se graf under). I april 2017 lå aksjekursen rundt 65 kroner, for så å stige til 109 kroner på sensommeren 2018. Så kom kursraset tilbake til 65 kroner, men aksjen har hentet seg noe inn igjen til snaue 75 kroner.


Markedsverdien av Bank Norwegian er for tiden rundt 13,9 milliarder kroner. Det er over 6 milliarder mer enn i flyselskapet Norwegian, som eier 16,4 prosent av banken.

Bank Norwegian har som andre forbrukslånsbanker svært høye marginer. Et spørsmål blir så om de gode marginene kan opprettholdes.

Begrenset konkurranse

- Ja, til en viss grad. Myndighetene har satt høye krav til egenkapitalen i disse bankene. Det gjør at mange av bankene ikke kan konkurrere på marginer, så kapitalkravene begrenser konkurransen i det norske markedet. Det er baksiden av medaljen fra myndighetenes ståsted, sier bankanalytiker Odd Weidel i SpareBank 1 Markets til Nettavisen Økonomi.

Les også

SSB-tall: Nordmenn på sykefraværstoppen i Europa


Bank Norwegian har en såkalt vektet egenkapitalandel på 18,4 prosent. Det vil si en egenkapitalandel der det er tatt hensyn til ulik risiko på lånene.

Ettersom det er en høyere risiko ved å låne ut til forbrukslån enn tradisjonelle boliglån, er også egenkapitalavkastningen høyere enn i en «normal» bank, typisk 20 over prosent. DNB har til sammenlikning et avkastningskrav på egenkapitalen i konsernet på 12 prosent etter skatt.

20 prosent

For Bank Norwegian og tilsvarende banker er både rapportert avkastning og kravet til investorene mye høyere.

- I et langsiktig bilde mener jeg denne avkastningen skal være på over 20 prosent. Vi ser at i et mer modent marked som Sverige er kravet også 20 prosent, sier Weidel.


- Men det er verdt å merke seg at myndighetene for å begrense volumveksten i Norge, har kommet med høyere kapitalkrav, uten at svenske banker har tilsvarende krav. Det kan gi den effekten at svenske banker får en høyere utlånsvekst.

Gjeldsregister


- Det er så enkelt som at en svensk bank vil låne ut mer penger hvis den kan. Hvis myndighetene vil begrense volumveksten av forbrukslån, så vil – etter vår oppfatning - det nye gjeldsregisteret være et bedre virkemiddel sammen med andre tiltak, sier bankanalytikeren.

Les også

Erna Solberg er mye dyrere i drift enn Jens Stoltenberg


Forbrukslånsbankene svinger også veldig mye i aksjemarkedet. Den ene årsaken er ifølge Weidel nye reguleringer, ved at myndighetene har strammet inn. Den andre årsaken er lånetapene.

Nye regler

- Tapene har svingt mye, som følge av nye regnskapsregler, men også fordi tapene er litt høyere. Forbrukslånsbankene må sette av til tap på en annen måte enn de gjorde tidligere, som gjør at tapene svinger mer. Det har skremt investorene, kommenterer Weidel.

- Det er så enkelt som at en svensk bank vil låne ut mer penger hvis den kan. Hvis myndighetene vil begrense volumveksten av forbrukslån, kan det nye gjeldsregisteret være et greit virkemiddel, eventuelt andre tiltak, sier bankanalytikeren.

Kommentarer til denne saken