NA24.no

Trenger mange milliarder

Sist oppdatert:
Usikre banker kan gi rederne problemer.

NEW YORK (NA24): Marine Money-konferansens åpningsdag ble lagt til New York Stock Exchange. Det var passende med tanke på hvilken situasjon shippingnæringen befinner seg i.

NA24 - din næringslivsavis

Hovedtemaet for konferansen er hvordan bransjen skal klare å beholde veksttakten. Det kan vise seg å by på store utfordringer. På den første dagen handler det om finansieringstilgangen og behovene for shippingbransjen.

- De tidligere konferansene har i stor grad dreiet seg om å feire seg selv. Nå har Marine Money-uken en agenda. Det sier ordstyrer Kevin Kennedy i Synergy Marine Limited.

Trenger mange milliarder
Spørsmålet er hvor næringen skal hente sine penger fra. Det som er ubestridt er at shippingselskapene trenger bred tilgang på penger. Enten det er snakk om lånefinansiering eller i form av egenkapital fra eierne.

Kreditturo og et svakt aksjemarked har bidratt til store endringer i bankvesenet. Likevel har de tradisjonelle shippingbankene klart å komme seg unna. Nå spørs det om de er like sultne på å delta.

Siden 2003 har nybyggingsprisene blitt doblet, samtidig har ordrebøkene til verftene blitt mer enn firedoblet. Bare siden 2005 har det doblet seg.

Til sammenlignning har prisen på å bygge tørrbulkskip steget med 50 prosent i samme periode.

Bankene blir sentrale
Gjennomgangstonen blant de som vurderer utsiktene for kapitalbehovene er at bankene har en utfordring, men ikke på langt nær så stor som bransjen har. Selv om deltagerne i et av panelene under Marine Money-konferansen ikke helt er enig i hvor mye nybyggingsprogrammet de nærmeste årene kommer til å koste, så er de enige om at det er et betydelig beløp.

Sjefen for analysebyrået Marsoft, Dr. Artie G. Sterling, hevder at nybyggingsprogrammet vil komme til å koste rundt 300 milliarder dollar innen 2011.

Det betyr at bransjen har behov for å tiltrekke seg en mengde milliarder dollar. Marsofts beregninger viser at bankene i langt mindre grad enn tidligere er villig til å bære risiko enn tidligere.

I 2003 var gjeldsandelen av nybyggingsprosjektene på rundt 80 prosent. Resten kom i form av egenkapitalutvidelser i blant annet aksjemarkedet. Nå i 2008 er kravene langt strengere. Skremte banker er nå kun villig til å stå for 60 prosent av investeringen.

Selv om skipsrederne har hatt en fantastisk avkastning de siste årene, og i særdeleshet de siste månedene, er det ikke sikkert at ratefesten vil fortsette. Rekordhøye rater har blant annet bidratt til at skipsrederne har hatt en sterk økonomi og solid inntjening.

Usikkerhet
Sterling i Marsoft trekker frem flere usikkerhetsmomenter i bransjen. Blant annet er faren at boomen som har rådet de seneste tiden ikke kan vare.

Markedssvingninger utgjør også en risiko. Antallet nybygg som skal leveres øker stadig i takt med bestillingskåte redere. Samtidig kan veksten i bransjen stanse opp. Et annet moment han nevner er nybyggingsrisikoen. Prisen kan plutselig falle i takt med at verftene utvider kapasiteten.

I tillegg er det usikkert hvor lett rederne klarer å hente penger.

Ikke alle er enige i Marsofts vurdering av situasjonen. Michel Bourgery i DVB Bank tror kapitalbehovet innen 2009 vil nå 150 milliarder dollar, men at gjeldskravet vil bli senket til 70 prosent.

Rory Hussey med ansvar for syndikert finansiering i ING tror kapitalbehovet i forbindelse med nybyggingsprogrammet kan nå hele 600 milliarder dollar innen utgangen av 2012. Hovedutfordringen til bankene er hvilke prosjekter de vil putte pengene sine på.

Bankene tar ansvar
Hans Petter Aass i DnB Nor sier til NA24 at hovedutfordringen til shippingnæringen er alle nybyggene som kommer til markedet, men viktigst er kapasiteten ved verftene som økes stadig. Det kan skape ubalanse i dagens situasjon.

De store shippingbankene står i fare for å kutte tilgangen på gjeldsfinansiering. Det kan ifølge Ronny Bjørndal i Nordea slå uheldig ut for bransjen. Det er allerede merkbart hvor mye dyrere for bankene de har blitt å skaffe finansiering til prosjekter. Likviditeten i finansmarkedet har blitt svekket og kostnadene øker i takt med større premie på å ta opp lån. Et annet poeng som blir tatt opp er at bankene nå bruker langt mer tid på å bestemme seg for å bidra på prosjekter.

Banknæringen er likevel optimistisk til fremtiden for shippingselskapene og mener at den høye aktiviteten gjør bransjen fortsatt svært lønnsom. Med de ratenivåene som finnes blir flere av prosjektene lønnsomme i løpet av kort tid.

Noen vil møte problemer
Andreas Povolson i BTMU Capital Corporation peker på forholdet at skipsrederne vil få problemer med å hente inn egenkapital. Den økonomiske usikkerheten og problemer med å få med bankene på å gjeldsfinansiere byggeprogrammene vil gi problemer for enkelte. De bra prosjektene vil fortsatt få tilgang på kapital enten i form av egenkapital eller gjeld.

Rederne var også representert under en egen debatt. Der var det ikke mye pessimisme å spore. De rekordhøye ratene gjør det vanskelig for skipsrederne å være pessimistiske. Enkelte har sikret inntektene gjennom futuresmarkedet, der de har solgt tilgjengelig fraktkapasitet inn i fremtiden. Det er tendens flere av rederne venter vil tilta.

Ellers er tonen at de ikke er bekymret for fremtiden, og at de i liten grad har merket tillitskrisen i kredittmarkedet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere