NA24.no

Trond raser mot banken etter at sønnens samboer tok opp lån med hans BankID


LANG KAMP ETTER SVINDEL: Trond Lysholm har kjempet en lang kamp for sin sønn, etter at sønnens tidligere samboer tok opp lån med hans BankID.
LANG KAMP ETTER SVINDEL: Trond Lysholm har kjempet en lang kamp for sin sønn, etter at sønnens tidligere samboer tok opp lån med hans BankID. (privat)
- Rettsikkerheten i disse sakene er helt forferdelig, og det har med håndverket til bankene å gjøre, sier Trond Lysholm.

- Bankene stiller store krav til lånetager, men deres eget håndtverk kan ikke ettergås. Reglene bør endres slik at bankene må vise interne regler og rutiner, sier Trond Lysholm til Nettavisen.

Sønnen Petter har klinefelters syndrom, og faren har derfor frontet kampen for sønnen.

Bank Norwegian fikk kritikk av dommeren for slurvete behandling av lånesøknaden.

I flere år har han kjempet mot spesielt Bank Norwegian, etter at sønnens daværende samboer, i følge ham selv og Alstahaug tingrett, svindlet sønnen hans ved hjelp av sønnens BankID.

Nettavisen har gjennom en rekke artikler satt søkelyset på manglende rettssikkerhet rundt lånesvindel med bruk av BankID.

Jussbuss fortalte hvordan ofre blir svindlet av mennesker i nære relasjoner, hvordan bankene godkjenner ufullstendige lånesøknader og utbetaler lån direkte til svindleres konti.

Les: Lovendring i 2019: - De historiene Nettavisen omtaler, viser hvor alvorlige konsekvensene kan bli og - Min ektemann misbrukte BankID og tok sitt eget liv og Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake

Marerittet til Trond Lysholm og sønnen startet i 2015 da sønnens daværende samboer tok opp to lån i Bank Norwegian på tilsammen 95.000 kroner. Lånene ble tatt opp med sønnens BankID og utbetalt til kvinnens konto.

- Samboere klarer alltid å tilegne seg passordet hvis de går inn for det. Det samme gjelder id-brikken. At du har den på nøkkelknippet er ikke godt nok når du kommer i retten. Jeg anbefaler alle å kvitte seg med brikken, eller å låsen den inn i en safe. Det sikreste er vel å ha BankID på mobilen, sier Lysholm.

Feil kontaktinfo og feil konto

I denne aktuelle saken konstaterte domstolen at:

  • Samboeren hadde tilegnet seg offerets ID-brikke og passord uten hans viten og tillatelse.
  • Kvinnen hadde brukt mannens BankID uten hans viten.
  • Kontaktinformasjonen gitt i lånesøknad tilhørte kvinnen, og ikke offisiell lånesøker.
  • Pengene ble utbetalt direkte til kvinnens konto.


Men det var ikke disse forholdene som gjorde at Alstahaug tingrett mente at den saksøkte sønnen ikke var fullt ut erstatningsansvarlig overfor Bank Norwegian.

Lysholm mener systemet er feil når aktsomhetskravene til forbrukerne er svært høyt, mens det tilsynelatende ikke stilles like strenge krav til kontroll i bankene. Jussbuss har tidligere snakket om dette i Nettavisen. 

Sjekket ikke feil inntektstall

Årsaken var at kvinnen i to lånesøknader med kort tids mellomrom hadde oppgitt helt ulik informasjon.

I den første søknaden sto det at lånesøker eide egen bolig, hadde fast jobb med 2,48 millioner i årslønn og en ekstra månedlig inntekt på 4000 kroner .

I den andre søknaden, som kom noen dager senere, ble det ikke opplyst om arbeidsforhold eller at han eide egen bolig. Årslønn var oppgitt til 158.331 kroner og ekstrainntekt var satt til null.

Retten mener at banken burde ha kontaktet lånetaker personlig for å undersøke de ulike opplysningene.

- Dersom Bank Norwegian hadde kontaktet (sønnen), ville de også ha avdekket at (sønnen) ikke hadde søkt lån, står det i dommen, og kuttet erstatningsbeløpet med 50 prosent.

Retten bemerker også at det er usikkert om banken har fulgt interne retningslinjer fordi disse retningslinjene er forretningshemmeligheter og derfor ukjent.

- Tastefeil

- Hvorfor tar ikke Bank Norwegian kontakt med låntaker når informasjon gitt i lånesøknader er helt ulik?

- Som dommen forteller, var inntekten tastet inn for høy. Slike tastefeil skjer, og ble fanget opp og korrigert ved den manuelle behandlingen. Det ble også innhentet tilleggsdokumentasjon og søknaden ble ferdigbehandlet med korrekte opplysninger, svarer Kai-Morten Terning på hvorfor banken ikke kontaktet låntaker når informasjonen var ulik. Han er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian.

- Når det kommer en ny søknad tett opp til en opprinnelig søknad, blir kunden bedt om å bekrefte opplysningene i den første søknaden. Søknad på opplåning er først og fremst en ny kredittsjekk mot betalingsanmerkninger og lignende.

- Mener dere virkelig at det var en «tastefeil»?

- Vi vurderte den korrekte bruttoinntekten som 248.000 i den første lånesøknaden. Det samstemmer godt med nettoinntekten fra likningstallene året før, sier Terning.

Les også: Svindlet? Flaks kan være forskjellen mellom hjelp og økonomisk ruin

Henla saken

Trond Lysholm forteller at han anmeldte sønnens tidligere samboer for svindel. I politiavhør har kvinnen nektet for svindelen, og saken ble henlagt på bevisets stilling.

I forbindelse med denne omtalte sivilsaken mellom sønnen og Bank Norwegian, har Alstahaug tingrett vurdert saken og ikke funnet kvinnens politiforklaring sannferdig, men konkludert med at hun tok opp lån med saksøktes BankID uten hans viten og vilje.

Lysholm har vært i kontakt med flere banker i denne saken, og opplever at Bank Norwegian har vært tøffest å forholde seg til. Det var også den eneste banken som sønnen måtte i retten for å løse konflikten med.

- Det var ti forskjellige lån og kredittkort i ulike banker. De fleste andre la vekk kravene sine, og noen har vi betalt for å bli ferdig med saken, sier han. Lysholm mener at bankene bør sjekke kredittverdigheten til lånesøkere før de tilbyr lån og kredittkort.

Nettavisen har forsøkt å komme i kontakt med den tidligere samboeren, men så langt ikke fått svar på henvendelser.

Når gjeldsregisteret kommer i 2019, skal bankene også sjekke lånekunders ubenyttede kreditt. Les: Kredittbombe for mange nordmenn med kredittkort.

Etter at lånene ble tatt opp i sønnens navn, brøt han forholdet med samboeren og flyttet hjem til foreldrene. Han er uføretrygdet, men klarte å spare penger slik at han etterhvert kunne betale ned gjelden som ikke ble slettet gjennom forhandlinger.

Les også: BankID: - 99 prosent blir lurt av familiemedlemmer eller nære bekjente

Bank Norwegian

Bank Norwegian var også motpart i begge de konkrete sakene Nettavisen tidligere har omtalt.

Les: Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake og - Min ektemann misbrukte BankID og tok sitt eget liv

- Denne saken er tragisk for den som har blitt svindlet av sin tidligere samboer og jeg har forståelse for hvorfor noen reagerer på at vi er strenge i en del slike saker, men det viser hvor viktig det er å ikke dele passordet til BankID med noen, sier Kai-Morten Terning som er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian og legger til.

- Basert på hvordan alt så ut da søknaden kom, fremsto det for oss som tilstrekkelig kontroll av opplysninger, men med fasiten i hånd er det ting vi kunne ha fanget opp.

Hvorfor synes Bank Norwegian det er greit at kontaktinformasjon til lånetaker og BankID ikke stemmer overens?

- Ved mottak av søknad henter vi adresse fra Folkeregisteret. Det er finnes ingen e-postregister som bankene kan kontrollere mot. Mange kunder har heller ikke e-postadresser bestående av fornavn og etternavn, man har gjerne kallenavn eller forkortelser. Det er derfor ikke gitt at det finnes objektive opplysninger som gjør at vi skal fatte mistanke. En del kunder har også reservert seg mot nummeropplysning.

Hvorfor betaler Bank Norwegian ut lån til konto som ikke tilhører lånetaker?

- Hvem et kontonummer tilhører er ikke offentlig informasjon. Det er kunden selv som velger hvor pengene skal overføres til. Noen refinansierer gjeld, kjøper bil eller utbetaler til sin ektefelle av praktiske årsaker. Det å utbetale til kundens eget bankkontonummer hadde også større verdi før den digitale overgangen. Har man tilgang til noens BankID, så har man også automatisk tilgang til kundens bankkonto.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere