*Nettavisen* Økonomi.

Tror nervøse kredittmarkeder vil få Olsen til å svinge rentekniven

Samfunnsøkonom Jan Ludvig Andreassen mener uro i internasjonale kredittmarkeder og høyere risikopåslag, som smitter over til det norske markedet og gir høyere renter her, bør være grunn god nok til å senke styringsrenten torsdag.

Samfunnsøkonom Jan Ludvig Andreassen mener uro i internasjonale kredittmarkeder og høyere risikopåslag, som smitter over til det norske markedet og gir høyere renter her, bør være grunn god nok til å senke styringsrenten torsdag. Foto: Eika Sparebank

- Hvis ikke Norges Bank kutter, blir det brev om rentehevinger til jul.

Torsdag er det duket for rentebeslutning fra Norges Bank.

Mens økonomene i DNB, Handelsbanken og Nordea heller mot at sentralbanksjef Øystein Olsen lar styringsrenten ligge på 1 prosent, er spådommen, ikke helt uvanlig, rentekutt fra Eikas sjeføkonom Jan Andreassen.

Les: -Norges Bank kutter ikke renten torsdag

Han argumenterer for at uro i internasjonale kredittmarkeder, tap på energirelaterte kreditter og høyere risikopåslag, som smitter over til det norske markedet og gir høyere renter her, bør være grunn god nok til å senke styringsrenten torsdag.

- Jeg er ganske sikker på at de kutter, sier Andreassen til Nettavisen Stocklink.

Økte markedsrenter siden sommeren
Han viser til at forskjellen mellom prisingen av statsrisiko og bedriftsrisiko i internasjonale lånemarkeder har økt den siste måneden, samtidig som bevegelsen har vært enda større i det norske dollarbaserte Nibor-markedet.

- Faktum i dag er at norske banker har en innlånskostnad på nye lån som er rundt en halv prosent høyere enn de beste prisene i sommer.

- Kronekurs, inflasjon og boligpriser er detaljer. Dette er veldig viktig, fordi arbeidsledigheten nå stiger. Går rentene opp vil takten i ledighetsoppgangen øke. Et rentekutt kreves for å kun bevare dagens priser i kredittmarkedet. Hvis vi ikke får rentekutt, må folk flest belage seg på å betale mer for sine lån. Det vil da særlig gå hardt utover næringsmarkedet, sier sjeføkonomen.

Bakgrunnen for uroen i lånemarkedene tilskriver Andreassen nedkjøling av økonomiene i Asia. For lav vekst i verdensøkonomien har gått hardt utover oljemarkedet, påpeker sjeføkonomen.

- Mange bedrifter har for lav kapasitetsutnytting. De begynner å tape penger og etter hvert blir det et problem for bankene. Det begynner man å prise inn i bankmarkedet nå. Men det er få næringer som er like hardt rammet som olje. Oljekreditter er nå ifølge BIS (Bank for International Settlements) på 2.500 milliarder dollar globalt. Det er det dobbelte av subprime i 2008.

- Man frykter tap
Usikkerheten om hvem som sitter på kredittrisiko gjør at alle må betale mer, poengterer Andreassen.

- Dette er vanskelig å prise inn, man frykter tap og vet ikke helt hvor i banksystemet det er, om det er i livselskaper, på bankenes balanser, på private hender. Denne usikkerheten gjør at alle finansinstitusjoner må betale mer for sine innlån.

- Det er veldig mye oljepapirer der ute, man begynner nå å prise inn i bank og finans at det kommer tap på et tidspunkt. Via dollarbasert Nibor smitter det over til det norske markedet. Hvis ikke Norges Bank kutter renten, blir det brev om rentehevinger til jul, sier Andreassen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.