Tror på utbygging om 15 år

Foto: GSFC Ocean Colour Team (NASA Earth Observatory)

En avtale om delelinjen i Barentshavet får fart i planene om petroleumsutbygging. Men det kan ta tid.

27.04.10 18:16

Deler av petroleumsnæringen tror den neste store petroleumsprovinsen i nord kommer til å være i det omstridte området. Arvid Jensen, leder i leverandørnettverket Petro Arctic er blant dem, skriver Finnmark Dagblad.

I likhet med generalsekretær Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet mener han dette er et stort gjennombrudd.

Før Shtokman

Til Finnmark Dagblad sier Jensen at han har mer tro på en utbygging av olje og gass i dette området, enn Shtokman.

- Gråsonen kommer til å bli utnyttet både i forhold til olje og gass. Som finnmarking gleder man seg spesielt for Øst-Finnmark, men jeg tror vi må se 15 år fram i tid før vi har en eventuell utvinning, sier han.

Les også:Slik ble Norge 87.000 km² større

Russerne sitter på geologiske data som oljebransjen vurderer som lovende. Målingene ble gjort på 1980-tallet, og geologene mener strukturene som normalt inneholder petroleum, er mer lovende jo lenger øst i Barentshavet man kommer. Også på norsk side har geologene mye kunnskap om geologi og ressurser østover.

Petro Arctic Bedriftskompetanse Foto: (Finnmark Dagblad/Svein G. Jørstad)

- Avtalen er veldig lovende, for ressursene som kan være der er mye mer tilgjengelig enn Shtokman. Særlig hvis det er snakk om olje. På lang sikt er det grunnlag for stor optimisme, sier Petro Arctic-lederen.

Inn i petroleumsmeldingen

Oljeindustriens Landsforening (OLF) mener regjeringen nå bør ta det nye området inn i den kommende petroleumsmeldingen.

De mener denne delen av Barentshavet er interessant for norsk olje- og gassindustri, og må derfor bli gjort tilgjengelig, på lik linje med andre områder i Barentshavet.

- Perspektivene for olje- og gassvirksomheten er lange. Nå er det viktig å få i gang prosessen for å gjøre området tilgjengelig for ny kartlegging og etter hvert leting og produksjon, sier Gro Brækken, administrerende direktør i OLF.

Bellona positiv til avtalen

- Det er positivt at Norge og Russland, etter 40 års diskusjon, endelig er blitt enig om en delelinje i Barentshavet, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding.

Grunner er ifølge miljøorganisasjonen at avtalen er positivt fordi den vil få miljø- og menneskerettighetsarbeidet høyere opp på dagsordenen.

Bellona tror det kommer til å være mange om beinet i forhold til å ville utnytte de enorme naturressursene som det aktuelle området i Barentshavet inneholder.

- Med en avklart delelinje vil det blir mer forutsigbart hva vi har å forholde oss til. Likevel må vi i Bellona fortsette å fokusere på hvor sårbare disse naturressursene er, og jobbe for å sikre dem, understreker Hauge.

Tragiske følger

Naturvernforbundet frykter at dagens enighet om delelinjen med Russland øker presset på oljeutvinning i sårbare områder i Polhavet og Barentshavet.

- Den nye avtalen må ikke bli en olje- og gassavtale, sier leder Lars Haltbrekken. Og legger til at dersom dagens enighet betyr økt olje- og gassutvinning, ville det vært bedre om landene hadde fortsatt å være uenige.

- Det er en tragedie for nordområdene at mens isen smelter og naturen trues av økt temperatur, ser det ut til at den norske regjeringen først og fremst er opptatt av å få hentet opp enda mer klimaødeleggende olje og gass, sier Haltbrekken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag