NA24.no

Trosset advarsel - handlet med Libya

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Yara-sjef Jørgen-Ole Haslestad skrev personlig under avtalen med Libya som nå etterforskes av Økokrim for korrupsjon.

Bare rundt tre måneder etter at Yara-sjefen ble advart mot korrupsjon i Libya-handelen, undertegnet han personlig avtalen.

Samtidig bestemte han og styreformannen seg for ikke å gå videre til myndighetene med korrupsjonsadvarselen.

- Det kan jeg kritiseres for, sier Jørgen-Ole Haslestad til Nettavisen NA24.

89 tilfeller av korrupsjon

Halvstatlige Yara er i hardt vær for tiden. To topper, og en tidligere konsernsjef, etterforskes for tiden av Økokrim for angivelig korrupsjon.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

De siste to ukene har Nettavisen NA24 belyst hvordan flere nåværende og tidligere Yara-topper, har en ledelsesfortid fra internasjonale konsern som har drevet med utstrakt korrupsjon.

Yara-sjef, Jørgen-Ole Haslestad, har en fortid fra det tyske industrikonglomeratet Siemens, som i 2007 og 2008, fikk en bot på 10 milliarder kroner av tyske og amerikanske myndigheter, tidenes største i USA.

Jørgen-Ole Haslestad ledet avdelingen, Industrial & Services (I&S), som hadde 89 tilfeller av bestikkelser for tilsammen 22,5 millioner dollar, ifølge amerikanske myndigheter.

Nåværende styreformann, Bernt Reitan, er midt i en stor korrupsjonssak i USA mellom sin tidligere arbeidsgiver Alcoa og et selskap i Bahrain.

Mannen som ansatte Haslestad, Øivind Lund, var sjef i ABB Kraft, som rundt årtusenskiftet fikk en bot på 13,5 millioner kroner for prissamarbeid med Siemens. Også ABB, et stort svensk-sveitsisk industrikonsern, har hatt en rekk korrupsjonssaker gående, og har måttet betale flere 100 millioner kroner i bøter.

Lovet amnesti
Den 1. oktober 2008 ble Jørgen-Ole Haslestad sjef i gjødselkjempen Yara. Noe av det første Haslestad gjorde i sin nye jobb var å gi ledelsen beskjed om at dersom det var noe som var «tvilsomt» i deres respektive områder, ville han ha alt på bordet.

- Jeg sa da jeg kom inn her, at jeg ønsket å se på disse tingene som eventuelt hadde foregått. Jeg ønsket altså å se på dette, og forsikre oss om at vi kjørte på «sail a clean ship» fremover, sier Jørgen-Ole Haslestad til Nettavisen NA24.

I bytte mot slik informasjon ville de ansatte få amnesti.

Konserndirektør Tor Holba hadde ansvaret for Libya i konsernledelsen.

Han gikk til Haslestad og fortalte om forsøk på utbetalinger fra libysk hold. Holba vil ikke si noe om beløpets størrelse, men trolig snakker man om millionsummer.

Økokrim etterforsker korrupsjon
Yara betalte aldri ut penger, og den 9. februar 2009 underskrev Haslestad en «joint venture»-avtale med Muammar Gaddafis statlige National Oil Corporation of Libya og Libyan Investment Authority. Yara fik 50 prosent, mens de to andre fikk 25 prosent hver av selskapet Lifeco.

Siden avtalen med Libya ble underskrevet, har så Økokrim kommet på banen. De gransker nå mulig korrupsjon knyttet til avtalen.

Jørgen-Ole Haslestad innrømmer nå at han kan kritiseres for måten han håndterte Libya-avtalen på.

- Kan kritiseres
- Ja, der gjorde jeg en vurdering. I ettertid kan man si at jeg kan kritiseres for det. Basert på det jeg visste den gang, og hadde jeg visst det samme i dag, så hadde jeg gjort det samme. Og det har jeg også snakket med mange advokater om. De sier, at basert på det du visste og det som var utviklingen av prosjektet, synes de at også dette er en riktig måte å reagere på, sier Haslestad til Nettavisen NA24.

Han avviser at det var forsøk på å feie ting under teppet.

- At jeg kan kritiseres for det, det kan jeg. Men at det var som følge av at jeg ville dekke over korrupsjon. Nei.

«En vag henvendelse»
Mulig feilhåndtering innrømmes også av mannen som ansatte Haslestad.

- Haslestad signerte Libya-avtalen. Når det forelå informasjon om at personer forsøkte å få ut korrupsjonspenger av Yara. Hadde det ikke da vært lurt å foreta en ordentlig undersøkelse av hele Libya-prosessen fram til da?

- Jo, det er jeg enig i. Vi fikk en vag henvendelse og det er klart at vi gjorde jo en jobb internt for å finne ut av det. Vi var jo veldig nøye og veldig oppmerksomme fordi vi tenkte at dersom det virkelig forelå noe her, så ville det kommet opp når det nærmet seg sluttforhandlingene. Derfor var vi veldig nøye med å oppfatte eventuelle signaler. Met kom aldri fram noe fra libyernes side, som skulle tilsi at det forelå noen forventninger eller avtale om noe, sier Øivind Lund, Yaras daværende styreformann, til Nettavisen NA24.

- Men de eventuelle utbetalingene som Økokrim nå undersøker skjedde vel før dette?

- Vi fikk inntrykk av at det kunne eventuelt være noen i den andre enden av disse forhandlingene som forventet noe, men det var ingen antydninger fra libyernes side i sluttforhandlingene, sier Lund.

«Etterpåklokskapens lys»
- Sett i etterkant burde man kanskje ha gjort enda grundigere undersøkelser av hva det var som skjedde før man eventuelt signerte den avtalen?

- Ja, i etterpåklokskapens lys så er det sikkert mye man kunne gjort. Vi gjorde grundige vurderinger, grundige interne undersøkelser og konkluderte sånn som vi gjorde. Og det får vi jo stå for.

- Haslestad sier at han tok denne informasjonen opp med deg og juridisk direktør, og at dere konkluderte med at den informasjonen som forelå ikke var nok til å gå til myndighetene. Kan du erindre disse samtalene?

- Ja, det kan jeg. Jeg skal være forsiktig med å huske her. Når Jørgen-Ole tiltrådte ville han være 100 prosent sikker på at det ikke forelå noen saker av denne type og ville ha alt på bordet. Den saken du referer til tror jeg at kom opp noe senere. Jørgen-Ole og jeg diskuterte jo dette, det var en vag henvendelse. Vi hadde veldig mye fokus på at hvis det nå skulle foreligge en eller annen avtale med noen i Yara-systemet så skulle vi i hvert fall sørge for at det ikke ble utbetalt fem øre.

- Så var det selvfølgelig også spørsmål om de burde gå videre med saken, og vi fikk da, helt korrekt, innhentet juridisk råd slik at vi ikke gjorde noe som var uklokt av oss.

Fratrådt sine stillinger
Lifeco eier og driver ammoniakk- og ureafabrikker i Marsa El Brega i Libya. Selskapet har vært verdsatt til 450 millioner dollar, eller i underkant av 3 milliarder kroner.

Yaras desidert største eier er den norske staten. Nærings- og handelsdepartementet eier 35,78 prosent av aksjene, mens Folketrygdfondet eier er nest største aksjonær med 6,41 prosent.

I dag er Holba, direktør Hallgeir Storvik og tidligere konsernsjef Thorleif Enger, alle siktet av Økokrim. Både Holba og Storvik fratrådte i mai sine stillinger med umiddelbar virkning inntil saken er ferdig etterforsket og begge nekter straffskyld.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere