NA24.no

Truslene mot norsk økonomi

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Ikke siden første verdenskrig har AS Norge tjent mer penger. Men mørke skyer truer i horisonten.

Vi tjener penger som aldri før. Siden 2003 har landets inntekter økt med mellom 25 og 30 prosent. Norsk økonomi har knapt vært i bedre slag siden 1. verdenskrig.

NA24 - din nye næringslivsavis.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem fortalte Stortingets finanspolitikere om norsk økonomis utfordringer mandag morgen. Det ble en oppvisning i realøkonomiske størrelser Norge knapt har sett maken til.

Billig import fra blant annet Kina og India, kombinert med gode inntekter fra olje og aluminium har gitt en forbedring i handelsbalansen til utlandet som Norge ikke har hatt siden tyskerne forsøkte seg på verdensherredømme for første gang. Norsk økonomi har fått et kraftig positivt inntektssjokk.

- En slik forbedring i bytteforholdet har vi ikke opplevd siden 1. verdenskrig. Det resulterte i jobbetid, sa Svein Gjedrem lakonisk da finanskomiteen lot seg foredra av sentralbanksjefen.

Les mer om hva han sa her.

Jobbetiden var betegnelsen på 1900-tallets første boble, oppgangstider hvor nær sagt «alle» kunne bli rike. Godt beskrevet av Johan Falkberget i Bør Børson. Men som alle bobler, så sprakk også denne. Bankenes utlånsvekst økte dramatisk og etter et omslag i konjunkturene i 1920 kom bankkrisen. Kronens kjøpeevne landet på et lavmål. Krisen rammet med full styrke.

Milliarder mer i statskassen
- Nasjonens disponible inntekt vil reelt øke med mellom 25 og 30 prosent fra 2003 til 2006, fortalte Gjedrem og viste til at selv om det ikke så langt ha ført til vesentlig pris- eller lønnsinflasjon, blir det krevende å jevne ut utviklingen i norsk økonomi.

Han viser til at næringslivet bruker ressursene stadig mer effektiv, og har hatt god tilgang på arbeidskraft. Men den tiden er over nå. Svenskene, polakkene og balterne som har strømmet til norske arbeidsplasser tar i større grad jobb hjemme. Norge er ikke lenger like attraktivt. Det bekymrer Gjedrem, som mener tilgangen på arbeidskraft er bekymringsfull.

- Fasen med svært god tilgang på arbeidskraft kan være i ferd med å ebbe ut. Utviklingen i sykefraværet har snudd, og det øker nå. Som tidligere blir stadig flere uføretrygdet, sa han til finanskomiteens medlemmer.

Konkurranse om polakker
Han fortalte at tilgangen av arbeidskraft fra andre land ikke lenger veier opp for de som går fra arbeid til trygd. I tillegg er det konkurranse om den best kvalifiserte arbeidskraften fra de nye EU-landene.

- Mange fra de baltiske landene og polen tar seg jobb i Storbritannia og Irland. Hindrene for å komme dit er mindre enn i Norge.

Når økonomien tar seg opp også i de landene, er det stadig flere som velger å bli der, i stedet for å komme til oss å bygge hus og hytter.

- Aktiviteten tar seg opp i de sentraleuropeiske landene, og det svenske arbeidsmarkedet strammes til. Det er derfor usikkert hvor stor tilgangen på arbeidskraft fra disse landene vil bli fremover.

Skjønner Gjedrem
Fremskrittspartiets Ulf Leirstein er første nestleder i finanskomiteen. Han mener ikke det er noen grunn til å la varsellampene blinke for norsk økonomi ennå. Men skjønner at Gjedrem har behov for å kjøle ned økonomien.

- Det er litt sentralbanksjefens oppgave å skru ned forventingene fra tid til annet. Noe annet hadde vært litt rart, sier han til NA24.

Gjedrems måte å kjøle ned økonomien på er å heve rentene. Det gjør han i mai eller juni.

- Han var veldig klar på at det kommer renteøkninger før sommerferien. Det skjer uavhengig av hva vi på Stortinget gjør. Jeg vil ikke ha noen meninger om hvordan renten skal være, men konstaterer bare at renten går opp til tross for at sentralbanksjefen mener vi driver en ansvarlig økonomisk politikk, sier han.

På sitt sedvanlige vis advarte Gjedrem også mot økt oljepengebruk, som Fremskrittspartiets representanter i Finanskomiteen ivrer for. En økning på mellom 20 og 30 milliarder kroner årlig vil føre til høyere kronekurs og høyere rente, mener sentralbanksjefen.

- Det er veldig mange som føler det er urettferdig at vi ikke kan bruke mer oljepenger. Han advarte veldig bombastisk mot det, men det er forskjellige måter å bruke oljepenger på. Vi mener vi må kunne gjøre noe annet med deler av oljeformuen. Jeg konstaterer at det er delte meninger om dette i fagøkonomiske miljøer og Gjedrem er bare en av mange økonomer. Selv om han kanskje har litt mer innflytelse, avslutter han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere