*Nettavisen* Økonomi.

Tvinges til å tape Hellas-milliarder

Foto: Erik Pettersen (NA24)

Oljefondet nektet gresk krisehjelp. Men kan allikevel bli tvunget med.

16.03.12 13:47

For vel en uke siden ble Hellas enige med rundt 85 prosent av de privateinvestorene som hadde lånt landet penger.

Til sammen aksepterte disse å slette rett over 100 milliarder euro, vel 750 milliarder kroner, som Hellas skylder dem. Dette tilsvarer 75 prosent av verdiene.

Dette er den største restruktureringen i historien.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Erik Pettersen

- Er ikke med
Fredag opplyser oljefondsjef Yngve Slyngstad at oljefondet, som sitter med gresk gjeld på vel seks milliarder kroner, nektet å være med på å ta tap.

- For det første gir det en forskjellsbehandling av investorene, som vi mener er uheldig. For det andre en innføring av en lov med tilbakevirkende kraft som vi også mener er feil, sier Slyngstad på pressekonferansen.

Det Slyngstad peker på er for det første at det er tvunget igjennom at det kun er de private investorene som tar tap, mens Den europeiske sentralbanken, eurolandene og IMF slipper. For det andre innførte grekerne en lov som gjorde at dersom nok investorer takket ja kan resten bli tvunget til det samme.

For Oljefondet vil det dermed si at de kan bli tvunget til å tape drøye 4,5 milliarder kroner.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Tvunget gjennom
Sist sommer ble greske myndigheter og troikaen, Det internasjonale pengefondet IMF, Den europeiske sentralbanken (ESB) og de 16 andre landene som utgjør eurosonen, enige om at privat sektor måtte ta tap for at landet skulle få krisehjelp.

Denne operasjonen fikk navnet Private Sector Involvement (PSI).

Først skulle de private bidra med å akseptere et verdikutt på sine greske lån med 21 prosent. Men det viste seg fort at ikke var nok til at Hellas ville få redusert gjelden sin i et stort nok omfang. Dermed ble partene enige om at de private minst måtte få halvparten av verdiene sine redusert. Dette viste seg imidlertid også å være for lite.

I en pakke satt sammen av nye langsiktige lån med inntil 30 års løpetid og dels til kortsiktige sertifikatlån er det klart at de private har blitt tvunget til å akseptere et totalt tap på vel 75 prosent.

Til disse nye lånene er det også satt faste renter som vil være særdeles lave de ti første årene, samt en gulrot der de private investorene vil motta mer om landets økonomi vokser over et visst nivå. I tillegg skal greske banker, som er med på å ta store tap, oppkapitaliseres.

Klikk på bildet for å forstørre.

På forhånd hadde også greske myndigheter truet med konkurs, dersom ikke en stor nok andel takket ja.

Hvor frivillige de private investorene som har takket ja egentlig er kan dermed diskuteres.

Mot rettslig nachspiel
Men da det ble klart at en betydelig del av den aktuelle gjelden holdes av hedgefond endret politikerne spillereglene.

I februar vedtok nemlig det greske parlamentet såkalte Collective Action Clauses (CAC) med tilbakevirkende kraft. Denne gjør at dersom 66-90 prosent av låntakerne aksepterte kan resten bli tvunget til å være med.

Avtalen som er inngått ble akseptert av 85,8 prosent av kreditorene som tilsvarer 172 milliarder euro, men i tillegg blir CACene benyttet slik at 95,7 prosent av detn totale gjelden nå er med på avtalen.

For øvrig er det mange som tviler på at denne avtalen er nok til at Hellas vil klare å karre seg ut av sitt gjeldshelvete, uten å gå konkurs.

Avtalen kan også føre til at andre gjeldstyngede euroland kan stille spørsmålstegn ved hvorfor de skal måtte betale ned gjelden, nå når Hellas slipper.

Uansett vil nok hele sulamitten få kjørt seg noen år i rettssystemet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.