USA står foran et økonomisk stup

Foto: FREDRIK VON ERICHSEN (EPA)

- Hvem skal komme oss til unnsetning med krisepakker? Blir det Norge, kanskje?

06.11.12 21:31

Det første USAs president må gjøre etter valget, er å be Kongressen uskadeliggjøre bomben som går under navnet «fiscal cliff» - det økonomiske stupet.

Om politikerne ikke blir enige før nyttår, innføres automatiske budsjettkutt og betydelige skatteøkninger for til sammen 600 milliarder dollar. Det sjokket kan være nok til å kaste USA og hele verdensøkonomien ut i en ny resesjon.

Demokrater og republikanere har nemlig inngått en avtale om slike automatiske tiltak av frykt for en gjeldskrise på grunn av det gapende budsjettunderskuddet og en enorm gjeld. Den er nå kommet opp i over 90.000 milliarder kroner.

Avhengig av hvem som vinner
- Et interessant moment er budsjettstupet, som er like stort problem for begge. Begge vil få begrensinger knyttet til hvor stort handlingsrom de har. Men i 2013 vil nok Obama gi høyere økonomisk vekst, ettersom Romney mest sannsynlig vil stramme mer inn på statsbudsjettet enn Obama, sier Lars H. Mikelsen analysesjef i Norcap til Nettavisen NA24.

Et så stort fall i USAs økonomi vil være en hemsko for hele verdensøkonomien. Mikelsen tror at dersom Obama vinner vil det være det beste valget på kort sikt, men at skadene med han på toppen vil bli større over tid.

- Min personlige oppfatning er at selv om Obama vil være bedre for økonomien i 2013 isolert sett, mens en republikansk politikk bedre på lang sikt fordi markedet og privat sektor er et bedre verktøy til å koordinere ressursene i økonomien enn staten. En stor offentlig sektor lar seg sjelden en kombinere med høy økonomisk vekst over tid, sier analysesjefen.

Foto: Steve Marcus/Justin Sullivan, Las Vegas Sun/Getty Images,

Frykt for gjelda
- Valget handler om den økonomiske framtiden til USA. Vi har nå over 16.000 milliarder dollar i gjeld, og anslagene om fire år er 20.000– 22.000 milliarder, sier Nathan Sorum.

NTB møter ham på gården sørvest i Ohio, der familien har drevet med oppdrett av norske fjordinger i 25 år. Moren Ruth sier hun er «svært skuffet» over den fastlåste situasjonen i Kongressen.

- Senatet har ikke engang klart å vedta et budsjett, og Barack Obama ser ikke ut til å ha villet samarbeide med dem, sier 39 år gamle Nathan, som jobber med finansrådgivning.

Han tror USA om fire år kan ende i samme situasjon som de kriserammede landene i eurosonen.

- Gjeldsøkningen er en stor bekymring for oss. Hva skjer med rentene om dette fortsetter? Om fire år kan USA være i store problemer. Vi kan være ved et punkt hvor man nesten ikke klarer å reparere skadene, sier han.

- Hvem skal komme oss til unnsetning med krisepakker? EU bryr seg ikke om oss. Blir det Norge, kanskje? sier han og ler.

Foto: Norcap

Tvang seg fram
Avtalen i Kongressen tvang seg fram fordi det var uenighet om heving av gjeldstaket, det vi si taket på hvor mye gjeld Kongressen tillater staten å ha.

Republikanerne, anført av Tea Party-aktivistene, har flere ganger truet med å nekte å heve taket, med det resultat at USA har vært på nippet til å misligholde gjelda fordi staten blir nektet å ta opp ny gjeld til dekning av løpende utgifter.

For å slippe krangel om gjeldstaket i valgkampen ble de derfor enige om å heve gjeldstaket nok til at det holdt fram til nyttår i år.

Kompromisset innebærer at alle skattekuttene George W. Bush innførte, blir opphevet, samtidig med at alle budsjetter, inkludert forsvarsbudsjettet, automatisk høvles ned med mange hundre milliarder dollar.

Fristen utløper
Siden gjeldstaket igjen er i ferd med å nås, utløper følgelig fristen med uoversiktlige konsekvenser for presidenten, for USA og for verden.

Trolig blir det lettere for politikerne å gå bort fra sine mest kompromissløse holdninger nå som valget er over og de ikke trenger å bekymre seg for gjenvalg.

Det er først og fremst Republikanerne som er redd for at gjelda skal komme ut av kontroll. Men de vil redusere budsjettunderskuddet utelukkende ved hjelp av dype kutt på alle budsjetter unntatt forsvarsbudsjettet.

Demokratene mener det også må skatteøkninger til. De vil derfor oppheve skattekuttene for de rikeste, som George W. Bush innførte. De vil heller ikke kutte like mye i sosial-, helse- og utdanningsbudsjettene som republikanerne.

Tåler gjeld
Økonomer flest mener imidlertid at USA inntil videre har sterkere rygg til å bære en stor gjeld enn landene i Sør-Europa, som er i ferd med å knekkes av gjeld.

Det skyldes faktorer som at USA har sin egen valuta, dollaren, som også er verdens viktigste valuta, at USAs kredittverdighet er høy, og at USA har et enormt potensielt hjemmemarked.

- Markedet sier stopp
Men tross dette kan ikke USA fortsette å bruke penger som landet ikke har.

- Det interessante er at uavhengig av hvem det er som tar over roret så må budsjettunderskuddet ned.

For skjer ikke det kan landet til slutt ende opp i en situasjon man har sett i Sør-Europa, der landene rett og slett ikke lenger får låne penger til fornuftige priser.

- Markedene aksepterer alt inntil et visst punkt, og så skrur det av bryterne helt. Det kan godt skje i løpet av neste presidentperiode om det ikke gjøres noen grep i løpet av de to neste årene, sier Mikelsen.

Forsprang i viktig vippestat
En meningsmåling Ipsos har utført for Reuters viser at Obama har et forsprang på 4 prosentpoeng i den viktige vippestaten Ohio.

Foto: Minerva

Ingen republikaner er blitt president uten å vinne Ohio, men Mitt Romney får bare støtte fra 46 prosent av de sannsynlige velgerne i delstaten. Obama har 50 prosent oppslutning.

Ohio er den viktigste vippestaten, ifølge Snoen som peker på at Obama har 4,6 prosent å gå på fra 2008.

Forhåndsstemmene i Ohio peker mot et ganske jevnt valg, men målingene gir Obama en ganske stabil, om enn liten ledelse, ifølge Minerva-skribent og samfunnsdebattant Jan Arild Snoen. Han peker på at Romney bare har ledet på to målinger for Ohio i hele valgkampen. (NTB)

Les mer: Tror Obama vinner - vil gamble på Romney

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag