Gå til sidens hovedinnhold

Utedo inn - fjelluksus ut

Les hvor du kan sitte med et ess i ermet i hyttemarkedet.

Ifølge Prognosesenteret følger norsk hyttebygging samme kurve som boligprisene. Det vil si at i perioder der boligprisene stiger, får vi også en vekst i hyttebyggingen. Det er først og fremst i fjellet Norge har opplevd en eksplosiv økning i antall hytter. Tilbudet av hytter i innlandet og ved sjøen er nærmest statisk.

NA24 - din næringslivsavis

Prognosesenteret deler hyttemarkedet inn i fem markeder. Her kan du lese hva senteret, med direktør Bjørn Erik Øye i spissen, spår om prisutviklingen på din hytte:

Strandhytter. Her vil prisene fortsatt være «sky hi» uansett konjunkturnivå.

Det bygges nesten ikke hytter langs kysten, og får du kloa i en strandeiendom bør du sitte godt på den. Bestemmer du deg likevel for å selge, er du ifølge Prognosesenteret nærmest sikret gevinst når ett år er gått. En eiendom ved kysten er derfor det sikreste trumfkortet.

Ødemarkhytter, som sort sett er innlandshytter av enkel standard med utedo, der prisene er så lave at bruksverdien er større enn verdien på hytta. Her blir hyttene som regel værende innenfor familien i generasjoner. Prognosesenteret spår likevel en renessanse for innlandshyttene og mener dagens innlandshytter er underpriset. Her vil det være mulig å tjene penger i fremtiden.

Fjellhytter, som har opplevd en solid byggevekst de siste årene. Ifølge Øye bygges og planlegges det i dag flere hytter enn etterspørselen tilsier. Etter hvert som det bygges flere og flere hytter, tror Prognosesenteret at fjellhyttemarkedet vil bli kjøpers marked, noe som igjen kan virke som en brems på prisene. Her kan man derfor risikerer å tape penger.

Destinasjonshytter, som vi for eksempel finner ved de populære vintersportsstedene Hafjell og Trysil. Her følger prisene destinasjonens utvikling. Sammen med hyttas standard og beliggenhet er hyttene i disse områdene avhengig av en positiv utvikling for turiststedet som helhet for å oppleve prisstigning. Her kan prisutviklingen slå begge veier.

Smartnesshytter, type andelshytter og timeshareleiligheter, inngår i et marked som er så nytt i Norge og man ikke kan si noe konkret om utviklingen. Prognosesenteret tror likevel det er mange kjøpere av slike objekter som risikerer å bli sittende igjen med skjegget i postkassen i fremtiden, og «smarte» kjøp kan derfor vise seg å ikke være fullt så smarte likevel.

- Ikke for å tjene penger
Tall fra Prognosesenteret fra mars viser at 119. 000 husstander i Norge planlegger å kjøpe fritidseiendom det neste året. Nordmenn kjøper ifølge Øye svært sjelden hytte som et investeringsobjekt med tanke på å tjene penger. 53. 000 av hyttedrømmerne planlegger å kjøpe på fjellet, mens 22. 000 planlegger å realisere hyttedrømmen ved sjøen.

Menn har et sterkere ønske om fjellhytte enn kvinner, som heller synes å dras mot sjøen. Hyttedrømmere som ikke når opp i strandhyttemarkedet, trekker ifølge Øye heller mot sørligere breddegrader enn til innlandet.

Reklame

Strømsjokket: Kun 2,3 % har den billigste avtaletypen