Gunnar Stavrum

Utfordringene for den borgerlige regjeringen varer ut hele perioden

KREVENDE ÅR: Statsminister Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (Venstre) og Olaug Bollestad (KrF) har tøffe år foran seg.

KREVENDE ÅR: Statsminister Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (Venstre) og Olaug Bollestad (KrF) har tøffe år foran seg. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Hvis ikke de fire borgerlige partiene unner hverandre små seire, vil Erna Solbergs flertallsprosjekt gå opp i flammer.

De første gallupene etter at den borgerlige flertallsregjeringen ble dannet, må være deprimerende lesning for statsministeren.

Ifølge NRK og Aftenpostens måling har de fire partiene nå 40,9 prosent - noe som er det laveste siden Solberg tok over som statsminister i 2013.

- Det betyr at vi ikke har vært gode nok til å selge et positivt budskap om den nye regjeringen, og det skal vi jobbe med nå, sier Solberg til NRK.

Les saken: Marerittmåling for Ernas drømmeregjering

At uenighet og politiske oppgjør straffer seg på meningsmålingene, er ikke overraskende. Og det er neppe det politiske innholdet i Granavolden-plattformen som har opprørt de borgerlige velgerne.

De største problemene er interne - både internt i partiene, og mellom partiene i regjeringen. Forhandlingene om Granavolden-plattformen skjedde i dårlig stemning, og alle partiene følte at de ga mer enn de fikk.

I alle de tre minste partiene er det intern motstand mot hele regjeringsprosjektet. Alle tre ligger dårlig an på gallupene, men det er Høyre som straffes sterkest i den ferske gallupen med et fall på 4,1 prosentpoeng.

NESTE STATSMINISTER? Partileder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet kan bli statsminister uten å trenge støtte fra Rødt og MDG, ifølge snittet av alle målingene i januar. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Alle de åtte meningsmålingene som ble gjort i januar, viser rødgrønt flertall, der Jonas Gahr Støre kan klare seg uten støtte fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Les mer på Pollofpolls: Rødgrønn januar

Akkurat nå minner det borgerlige prosjektet om et halvdårlig fotballag der ingen av angriperne sentrer, og hvor alle misliker at de andre scorer.

Fortsetter man sånn, tar Arbeiderpartiet over regjeringsmakten i 2021.

Det gikk ikke mange dager etter Granavolden-erklæringen før de første omkampene. Begeistringen for fellesprosjektet kom raskt i glemmeboken.

Det var noe lignende tidligere Høyre-topp og statsminister Jan P. Syse hadde i tankene med utsagnet om at «enten henger vi sammen, eller så blir vi hengt hver for oss».

Hva skjer hvis utviklingen fortsetter slik den nå tegner?

■ Den indre misnøyen i Venstre og KrF vil fortsette, og partiene faller under sperregrensen og nesten ut av Stortinget i 2021.

■ Høyre kommer til å stange i motvind, og vil være langt unna et mulig nytt regjeringssamarbeid hvis alt sprekker i 2021.

Men det mest spennende er utviklingen i Fremskrittspartiet, i et slikt perspektiv. Internt i partiet er det mange som peker på Dansk Folkeparti.

Partiet fikk 21 prosent av stemmene i 2015 og var det største borgerlige partiet, men har aldri sittet i regjeringen. Strategien har vært å få oppslutning som støtteparti. Politisk kan de karakteriseres som nasjonalkonservativt eller som høyrepopulister.

RETUR: Taper de borgerlige valget i 2021, kan Sylvi Listhaug komme tilbake som leder for Fremskrittspartiet i en mer nasjonalkonservativ drakt, utenfor regjering. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Sylvi Listhaug er den fremste eksponenten for et slikt retningsvalg, mens folk som Jon Georg Dahle står fremst i fortsettelsen av Siv Jensens mer sentrumspregete linje.

Taper de borgerlige valget i 2021, så er det duket for store konflikter om retningsvalget videre for Fremskrittspartiet.

PS! Hva mener du? Er det mulig for statsminister Erna Solberg å snu vinden, eller går det mot valgnederlag i 2021?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag