Var bankbonusene et problem?

Foto: Mary Altaffer (AP)

De lærde strides om bankfolkets bonusfest medvirket til krisen.

28.09.09 17:00

Bankmennene på Wall Street har fått mye av skylden for finanskrisen. Særlig har toppsjefene fått mye tyn for å ha tatt for mye risiko.

NA24 - din næringslivsavis

Mange har pekt på at bankfolkets bonusordninger trolig har vært utslagsgivende for krisen. Dette er fordi en stor del av lønnen har vært knyttet til aksjeopsjoner, særlig for toppledere. En vanlig kjøpsopsjon gir bare utbetaling om aksjekursen kommer over et visst nivå, dermed har banksjefen et stort incentiv til å dra banken over denne kursen. Tanken er at det skal motivere ham eller henne til å skape verdier for aksjonærene, men problemet blir at han samtidig får et stort incentiv til å øke risikoen i selskapet dramatisk, siden store svingninger øker sjansen for at han tjener penger på opsjonene.

- Overdreven risiko
Flere har pekt ut dette som en av grunnene til at investeringsbankene lånte så kraftig og tok så store risikoer, siden nedsiden ved å øke risikoen tilsynelatende kun begrenser seg til å miste jobben, mens oppsiden kunne være astronomisk. Av de 10 best betalte topplederne i USA i 2007 var fire toppsjefer i finansindustrien. Best betalt fikk John Thain, leder for den tidligere investeringsbanken Morgan Stanley, med hele 83,1 millioner dollar i årslønn (482 millioner kroner med dagens kurs).

Les mer: Årslønn: 432 millioner

(saken fortsetter under bildet)

To professorer fra prestisjetunge Harvard Law School, Lucian A. Bebchuk og Holger Spamann, støtter opp om denne konklusjonen. I en forskningsartikkel som ennå ikke er blitt publisert i et større fagtidsskrift argumenterer de for nettopp denne asymmetrien i bonusordninger, og hevder det får banksjefene til å ta «overdreven risiko», det skriver the New York Times.

Politikere ut mot bonus
I politiske kretser har det vært mye snakk om å begrense bonusordningene til bankfolk.

I forkant av denne ukens G20-møte gikk flere europeiske ledere har gått hardt ut mot bankfolkets bonusordninger. Tysklands rikskansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy var krystallklare på at det må settes inn tiltak så bankfolket ikke kan «fortsette som om ingenting har skjedd». Sarkozy gikk hardest ut og krevde at det ble satt et maksimumsbeløp på lønningene til bankfolk.

Noe maksimumsbeløp ble det ikke men imidlertid ble landene blant annet landene enige om å gi en større del av lønnen i aksjer og gjøre det mulig å trekke inn igjen bonus dersom banken går på ryggen kort tid etter. Dette vil få banksjefene til å tape mye mer på nedgang, noe som skal begrense overdreven opplåning.

Les mer: Enighet rundt bonus og miljø

(saken fortsetter under bildet)

- Bonus skapte ikke krisen
Imidlertid er ikke alle enige om at bonusordningene var utslagsgivende for krisen. NY Times kan melde at Finansprofessorene Rüdiger Fahlenbrach og René M. Stulz, henholdsvis fra sveitsiske Federal Institute of Technology og Fisher College of Business ved Ohio State University har gjort en sammenstilling av hvordan enkelte banker klarte seg under krisen og lønnsordningene for bankenes toppsjefer, uten å finne noen klar sammenheng. Faktisk fant de heller dekning for at banksjefer med aggressive bonusordninger tok noe mindre risiko, i den grad de fikk noen resultater av betydning.

Deres studie er heller ikke blitt publisert, den slags tar gjerne noen år, men er tilknyttet amerikanske National Bureau of Economic Research, tilsvarende Statistisk sentralbyrå i Norge.

Tapte veldig store summer
Stultz peker også på at sjefene i de største bankene i gjennomsnitt har tapt 30 millioner dollar (174 millioner kroner) hver.

- Hvis prospektet av å tape den mengden [penger] ikke var tilstrekkelig til å få selskapenes toppsjefer til å forfølge en annen politikk, er det ekstremt vanskelig å tenke seg en kompensasjonsreformpakke som inneholder incentiver som vil være sterke nok, sier professor Stulz til NY Times.

Stultz poengterer også at mange av banksjefene trolig ikke trodde de tok særlig store risikoer. Obligasjonene basert på subprimelån var, på grunn av dårlige modeller fra kredittrangeringsbyråene, ansett som veldig sikre, ofte med den beste rangeringen - trippel A. Likevel sier han det er viktig at bankfolket har langsiktige lønnsordninger, men mener altså ikke mangelen på disse bør få skylden for problemene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.