NA24.no

Vår felles digitale framtid

Sist oppdatert:
Det er synd at debatten om vår digitale framtid i så stor grad handler om fildeling, mener Andreas Halse.

Jeg var på debattmøte om «vår felles digitale framtid» hos Fribit lørdag. Det ble ikke overraskende raskt en debatt om krev svar og datalagringsdirektivet.

Jeg fikk kjørt meg. Det var som forventet. I den forsamlingen, faller ikke Arbeiderpartiets «vi har fortsatt ikke bestemt oss og vil vurdere alle gode argumenter»-svar akkurat i god jord. Debattleder Eirik Newth mener jeg kom klart dårligst ut av det. Ja ja.

Vi kom etterhvert inn på fildeling. Tilhengerne vant. I en debatt som i går blir fildelingstilhengerne vinnerne, selv om de ikke presenterer et eneste klart svar utenom at de er for at kunstnerne skal bli kompensert. I en debatt hos platebransjen blir fildelingsmotstanderne vinnerne, selv om de ikke presenterer et eneste klart svar på hvordan fildelingen skal stanses.

Dette er problemet. Teknologien river beina under lovverket vi har i dag, og ingen har svaret på hvordan man går videre. Akkurat nå virker det som både bransjen og politikere lukker øynene og håper på det beste. Og som alle andre syns jeg det er lettere å problematisere enn å komme med løsningene.

Jeg blir ikke spesielt imponert over Fribits argumentasjon for at ulovlig fildeling ikke er stjeling. Å hevde at noe ikke er tyveri fordi ingen fysisk mister noe er tullete. Det kan ikke være sånn at hvis jeg stjeler en bok i en bokhandel så er det tyveri, mens hvis jeg kommer meg inn på Gyldendals nettverk og kopierer den elektroniske fila, så er det ikke stjeling. Det er den logiske konsekvensen av argumentet om at det må være fysisk for å være tyveri.

De eneste i debatten som hadde et klart svar var Miljøpartiet De Grønne. De vil ta fra rettighetshaverne kontrollen over eget åndsverk, og gjøre all fildeling lovlig. Det er et greit standpunkt. Hanna Marcusson kom også med gode poenger i sluttappellen da hun påpekte menneskets utvikling alltid har handla om å kopiere det andre har gjort.

Det er helt riktig, og tiltaler en innovasjonsteoretiker som meg. Et av de viktigste særtrekkene ved det norske innovasjonssystemet er at kunnskap og nye innovasjoner sprer seg raskt, nettopp at vi kopierer fra hverandre.

Problemet er bare at den kapitalistiske utviklingen også i stor grad baserer seg på patenter og opphavsrett. Evnen til å skape seg et tidsbegrenset monopol på en idé er en av pilarene i en markedsøkonomi. Det er langt fra den eneste måten å drive teknologisk utvikling på, men det har vært en av de viktigste. Det hadde vært interessant å vite om man også er mot patentlovgivning. Patenter er på linje med kulturprodukter åndsverk, det er en måte å beskytte en idé.

Kveldens mest interessante påstand var at fildelingsdebatten vil bli utdatert før noe blir gjort med det. Når vi alle er kontinuerlig koblet opp med bredbånd i virkelig høy hastighet, vil interessen for å eie kulturen forsvinne, fordi alt er tilgjengelig i sanntid på nettet. Tanken er veldig interessant, men den svarer ikke på det grunnleggende problemet, hvem skal betale og hvordan?

Jeg er skeptisk til bredbåndsavgift. Jeg er redd den vil virke hemmende på innovasjonstakten. Bredbånd og internett handler om så utrolig mye mer enn fildeling av opphavsrettsbeskyttet materiale. Tilhengerne av bredbåndsavgift fokuserer ene og alene på hvordan man kan lønne kulturprodusentene, uten å vurdere de negative ringvirkningene for alle andre som bruker nettet.

Ta for eksempel ingeniører og arkitekter som kommuniserer globalt for å designe prosjekter. Eller sykehus og fastleger som etter hvert skal kommunisere raskt og effektivt med diagnoser og røntgenbilder. Eller programvareutviklere som arbeider i internasjonale fellesskap for å utvikle stadig nye produkter. Alle disse er avhengig av et raskt og effektivt bredbånd som kan overføre store filer raskt. At det bredbåndet er billig og tilgjengelig er et stort konkurransefortrinn.

Etterhvert som hastigheten på bredbåndet utvikler seg, vil en større del av økonomien vår fungere på denne måten. Vi kommer til å bli stadig mer sammenvevd, både nasjonalt og globalt. Jeg er overbevist om at det er en grunnleggende positiv utvikling som vil gjøre verden til et bedre sted. Spørsmålet er, vil vi virkelig bremse den utviklingen gjennom en avgift?

Noen prøver å avfeie det argumentet ved å sammenligne med bompenger. Forskjellen er at bompenger brukes til å bygge ut ny infrastruktur, så det blir lettere å kommunisere. Det ligger altså en økonomisk nytte for fellesskapet i bompengene. Bredbåndsavgiften skal betales av alle til noen få som rammes av at kommunikasjon blir lettere. Det er en viktig forskjell.

Omsetningen av kulturprodukter utgjør en liten del av økonomien vår. Vi kan ikke vurdere avgift på bredbånd ene og alene ut fra hva som skjer med kulturforbruket.

Egentlig er det synd at en sånn debatt om vår felles digitale framtid blir så dominert av fildelingsdebatten. Debatten burde handle om mer enn det. Hvordan kan vi bruke myndighetene til å fremme innovasjon? Hvordan bør bokbransjeavtalen være i en digital verden der bøkene like så godt kan selges fra hvilken som helt nettbutikk verden over? Hvordan kan vi bruke offentlige data til å fremme innovasjon og næringsutvikling? Hvordan skal myndighetene forholde seg til tilnærma monopolister? Hva kan myndighetene gjøre for å fremme bruk av åpen og fri kildekode, og åpne standarder? Et lite knippe av interessante spørsmål som også bør diskuteres når vi skal snakke om vår felles digitale framtid.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Andreas Halses blogg.

Andreas Halse sitter i bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet, jobber i informasjonsavdelingen til Fagforbundet og har etablert et selskap som spesialiserer seg på passivhus, ekstremt energigjerrige boliger. Her er bloggen hans.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere