NA24.no

SANK: Brua sank i leire og kvikksand
SANK: Brua sank i leire og kvikksand Foto: Ola Solvang (Nordlys)

Vegvesenet trosset alle advarsler - nå må det bygges ny vei til 350 millioner

Sist oppdatert:
Bruasank brua i leire og kvikksand

De hadde fått skriftlige og muntlige advarsler fra lokalbefolkningen. Området var merket blodrødt på farekartet. Elva de skulle bygge bru over var koksgrå av leire. Allikevel plumpet de rett uti. Brufundamentet sank i kvikksand og leire, skriver Nordlys.

Breivikeidet: Det ramler fælt når den store bussen kjører inn på Bailey–brua. Den 30 meter lange stålkonstruksjonen skrangler men funker. Donald Bailey kunne sine ting. Ingeniøren jobbet for det britiske forsvarsdepartementet og bygde modellbruer på fritida. Den flyttbare konstruksjonen han fant opp på hobbyrommet var genial, og bruene hans var avgjørende for det allierte felttoget hele veien til Berlin våren 1945.

Våren 2014 er en slik bru livline gjennom Nord–Troms. Den smale stålpassasjen over Breivikelva har fungert fint i fire år. Den står støtt på restene av ei bru fra 1959. Nede til venstre ligger et monument over moderne ingeniørkunst anno 2009. Det tok bare noen måneder før nybrua begynte å synke. Etter et år sto det meste på skeive. I en pøl av leire og kvikksand.

- Ville ikke høre på oss

Donald Bailey ble adlet. Det blir neppe brubyggerne fra Breivikeidet. Fiaskoen har så langt kostet mer enn 30 millioner. I tillegg må et veiprosjekt til 350 millioner kroner nå forseres i et kappøløp med tida for å opprettholde denne samferdselsmessige livlina gjennom nordfylket.

– Vegvesenet ville ikke høre på oss, og jeg fryktet at det ville gå akkurat slik.

De er bønder, jegere og fiskere, og har tilbrakt mye tid i skog og mark i Breivikdalen. De har følt panikken klore i tinningen når de har tråkket gjennom elvebunnen under fiske. De har gjort seg sine tanker om rasfare når de på bærplukking eller elgjakt har sett utraste skråninger, og terreng som har forandret karakter fra år til år. Ikke minst har de hørt beretningene fra foreldre og besteforeldre, og formaninger om ikke å tukle med leira.

Da planen om å bygge ny bru ble kjent i 2008 bestemte Tor Ivar Nymo og kollegene i grunneierlaget seg for at de måtte skrive et brev for å advare Vegvesenet mot de farene de kunne møte under arbeidet med den planlagte brua.

Farlig å tukle med leira

– Vi vet jo godt hvordan grunnforholdene er i det aktuelle området. I brevet poengterte vi at de ikke under noen omstendigheter måtte grave i selve elvebredden, og røre på masser som lå under vannspeilet i elva. Men noe av det første de gjorde var dessverre å grave i elvebredden.

Det var ikke den eneste advarselen.

desember 2000 fikk Statens Vegvesen overlevert en rapport fra Multiconsult der konklusjonen ikke var veldig annerledes enn grunneiernes erfaringsbaserte tilrådinger som kom 8 år senere.

(artikkelen fortsetter under bildet)

BRUBYGG: Den provisoriske Bailey-brua sikrer passasjen over Breivikelva. Den er lagt på fundamentene fra gammelbrua som skulle erstattes av brubygget som nå ligger haverert noen meter lengere oppstrøms.


«Grunnen langs Breivikelva består for en stor del av meget bløt leire/silt som for en stor del betegnes som kvikkleire.» «Eventuelle sikringsarbeider innebærer risiko for både anleggsmaskiner og personell. Videre kan tiltak iverksatt et sted endre strømningsforholdene og således øke erosjonen andre steder. Det anbefales følgelig at sikringsarbeidene minimaliseres.(?.) Det bør ikke gjennomføres noen bygge og anleggsarbeider i området uten at konsekvensene av dette er vurdert av geoteknisk kompetanse tilsvarende klasse 3 i Plan– og Bygningsloven.»

Men det fantes også en annen rapport. Vegvesenets egen «Grunnundersøkelse for RV.91, Breivikeidet bru» fra 1983.

Av rapporten fremgår det at markarbeidene er utført under ledelse av oppsynsmann Kaino i september 1982. Det er tatt 20 boreprøver, og konklusjonen er at en ny bru kan etableres oppstrøms fra den gamle, og brua vil kunne fundamenteres på såle direkte på løsmassene.

Konklusjonen i Statens Vegvesen i 2009 er identisk. Det er også slik den nye brua blir bygget.

I mellomtiden har Vegvesenet sjøl gjort en ny undersøkelse i 2003.

Her blir grunnlagsmaterialet fra 1982 supplert med 3 dreietrykkssonderinger og 6 prøveboringer ned til 15 meter. Vegvesenet konkluderer med at prosjektet har lav vanskelighetsgrad og risiko. Det blir definert i geoteknisk prosjektklasse 1, som er den laveste på skalaen.

Utløst av krisepakke

Det var en krisepakke som til slutt utløste kriseprosjektet. I januar 2009 bevilget regjeringen 800 millioner som en krisepakke til oppgradering og vedlikehold av norske veier. I Troms var potten 78 millioner.

Allerede i september samme høst gikk man i gang med å bygge ny bru over Breivikelva. Den gamle var sliten, og prosjektet hadde egentlig stått på vent siden 1980–tallet.

En 2,5 meter dyp steinfylling i elvekanten skulle sikre mot frost. Oppå la man en såle av betong. Deretter kom brukarene. Så kom problemene.

Våren 2010, noen måneder etter byggestart, kunne man konstatere at det nordligste brukaret allerede hadde begynt å synke ned i leira.

Det ble satt i gang strakstiltak med geotekniske undersøkelser. Nå bestemte man seg for å bore dypt for å få et bedre bilde av grunnforholdene, og muligens finne fjell som brufundamentet kunne hvile på. Man fant ikke fjell. I 32 meters dybde fant man derimot en underjordisk vannåre. Under trykk. Borekrona punkterte veggene i vannkammeret, og vannet sprutet rett opp. Vann i leire og silt er dårlige nyheter.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SPENN: Stålbjelkene i nybrua er vridd. Egentlig skulle brukaret holde bjelkene oppe. Nå er det bjelkene som holder brukaret som er i ferd med å synke ned i grunnen.


Det som var en begynnende setning i grunnen ble nå en galopperende katastrofe. Taksameteret løp også løpsk. Da man besluttet å oppgi prosjektet var kostnadene kommet opp i 30 millioner. I utgangspunktet skulle brua kostet 17.

Bommet på høyden?

Lokalt undret man seg også over at den nye brua var en meter lavere enn den gamle fra 1959.

– Her var det ikke tatt høyde for isgang, og det skjer fra tid til annen. For 10–15 år siden var den så dramatisk at isflak kom helt opp på den gamle brua. Hva som ville skjedd med ei bru som er 1 meter lavere kan man bare spekulere i, sier Nymo.

– Var høyden på den planlagte nybrua også en tabbe?

– Mye tyder på det. Flere lokalkjente Nordlys har snakket med forteller at man satte høyden ut fra fastmerker i terrenget som ble etablert med Vegvesenets undersøkelser, under ledelse av oppsynsmann Kaino i 1982. Etter det har terrenget endret seg på grunn av den ustabile grunnen. Vegvesenet har ikke kunnet bekrefte eller avkrefte dette, men uansett er det slik at Vegvesenet i 2012 mente at en ny bru (som eventuellt skulle erstatte den havererte) måtte heves for å unngå isproblemer.

Leide inn fra Sør-Afrika

Da det ble satt et endelig punktum for nye Breivikeidet bru, hadde man forsøkt alt. Blant annet ble det leid inn en borerigg fra Sør–Afrika som boret avlastningsbrønner for å hindre videre utvasking av grunnen under fundamentet. Ingenting hjalp.

Den siste planen fra Vegvesenet gikk ut på å bygge ei helt ny og lengere bru på samme sted. Det ville, inkludert veiarbeider koste 110 millioner kroner. Les mer på neste side

Kunne det vært ungått?

Kunne katastrofen med vannåra vært unngått? Under en såkalt brukonferanse i Oslo i 2010 ble erfaringene fra Breivikeidet lagt frem.

En av konklusjonene fra Elisabeth Gundersen og Bjørn Kristoffer Dolva var at det kunne være smart å bruke alternative undersøkelsesmetoder i stedet for å bore i grunnen. Teknikken heter resistivitetsmålinger og går ut på å sende strøm ned i jorda.

Ut fra signalene blir det tegnet et detaljert kart over det som befinner seg nede i dypet, blant annet fjell, vann, og leire. Fordelen er at man ikke risikerer å stikke hull på ting som bør få ligge i fred. Metoden var kjent for Vegvesenet, og den ble også brukt i Breivikdalen. Men først etter at katastrofen var et faktum.

- Bør være på østsida

juni i år la Vegvesenet frem en anbefaling om å droppe alle planer om ny bru over Breivikeidet. Etaten tilrår en fullstendig omlegging av veitraseen gjennom den farlige dalen. Den nye veien bør følge fjellsida på østsida.

Det vil i såfalle bli en helt ny veistrekning på 7–8 kilometer.

Prislappen på denne omleggingen er beregnet til 350 millioner kroner. Alternativet med å bygge ei ny bru over Breivikelva og oppruste veien mot Breivikeidet til akseptabel standard er kostnadsberegnet til 530 millioner.

Veitraseen på østsida vil også passe godt med en fremtidig fergefri forbindelse over Ullsfjorden.

Kritisk situasjon

Det er et kappløp med tida. En kilometer fra den havarerte brua har det gått et stort leirras. Det skjedde i 2011, og Tor Ivar Nymo er overbevist om at det er en sammenheng mellom raset, utglidingene ved brua og punkteringen av den underjordiske vannåra. Uansett årsak er situasjonen ved Russevanka kritisk. Det går nå sprekker nesten inn til vegbanen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SPREKKER: Det har oppstått dype sprekker langs veien en kilometer fra brua. Like bak har et område på flere hundre kvadratmeter rast ut.


Dersom resten av åsen raser ut vil det ikke lengere være en vei mellom Breivikeidet og E–8 i Ramfjord. Dagens «snarvei» og berdskapsvei mellom E–6 i Olderdalen og E–8 mot Tromsø vil være brutt. Det vil få store konsekvenser også for Lyngen-regionen.

– Det er dessverre slik at man ikke legger særlig vekt på lokal kunnskap, sier Arnold Hauan. Maskinentreprenøren og lastebileieren har jobbet i denne dalen i snart en mannsalder.

- Underlig

Vi står nede ved det havarerte brukaret på bredden av den gråfargede Breivikelva. Fundamentet på sørsiden har sunket dypt ned i gjørma. Det er et enormet spenn i stålbjelkene som er vridd sidelengs ned mot elva. Det er tydelig at brukaret, som skulle holdt bjelken oppe, nå i stedet blir holdt oppe av bjelken. - Det er enorme krefter i sving. Det blir et kjempesmell når bjelken og betongen en gang skiller lag, mener Hauan.

- Dette er dessverre ikke et enestående eksempel på at man nedvurderer lokale innspill og erfaringsbasert kunnskap. Det er litt trist.

– Vi som kjenner dette området vet at det er til dels ekstreme utfordringer. Hele grunnen i dalen er leire, med ei tynn skorpe sand og torv oppå. Du kan gå hele veien fra Leirbakken i Ramfjord til havet på Breivikeidet uten å møte ei eneste steinblokk. Alt her flyter på leire og silt.

- Jeg synes nok det er underlig at Vegvesenet kunne gå i gang med et slikt prosjekt uten å gjøre grundigere undersøkelser, sier Hauan.

Det dirrer i bakken når tungtransporten dundrer over stålbrua til Donald Bailey. Det føles nesten litt skummelt å stå her ved brufundamentet som synker i avgrunnen. På vei opp fra elva studerer jeg forbygningen nedstrøms fra brua. Et av tiltakene under forsøket på å berge brua var å bygge en terskel her. Nå renner vannet over steinene og former en perfekt strømnakke. Dette er blitt en kanon fiskeplass.

Noe nyttig skal du jo få for 30 millioner...

Se svaret fra Statens Vegvesen her.

Les flere saker fra Nordlys!


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere