*Nettavisen* Økonomi.

Venstre-lederen advarer mot et nett av overvåking

SKEPTISK: Venstre-leder Trine Skei Grande er skeptisk til å gi Forsvaret tilgang til alle nordmenns datatrafikk med utlandet. Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

En ny overvåkingslov vil veve alle nordmenn inn i et nett av overvåking, mener Venstre-leder Trine Skei Grande.

05.09.16 19:26

OSLO (NTB og Nettavisen): – Forslaget fra det regjeringsoppnevnte utvalget går ut på at etterretningen i Norge skal kunne overvåke all såkalt «big data» – altså trafikkdata. Dermed blir vi alle vevd inn i et nett av overvåking, mener Venstre-leder Trine Skei Grande.

Les også: Gransker det som skal være et russisk cyberangrep

Forslaget går ut på å gi E-tjenesten tilgang på all datatrafikk som går ut og inn av Norge via kabel. Tilgangen skal reguleres av domstolene og kontrolleres av EOS-utvalget. Men Trine Skei Grande tviler på at innrammingen er god nok.

Frykter at overskuddsdata kan bli misbrukt

– De fleste nordmenns kommunikasjon kan overvåkes som følge av forslaget, fordi mailer eller backup fra norske telefoner og datamaskiner ofte krysser grensen, selv om kommunikasjonen er mellom nordmenn. Utvalget har forsøkt å gjøre domstolskontrollen sterkere, men i bunn og grunn blir alle nordmenns datatrafikk overvåket, også når en ikke har gjort noe kriminelt. Dette vil også frambringe en hel del overskuddsdata, som igjen kan medføre overvåking det ikke er grunnlag for, frykter Grande.

Hun sier også at de som ønsker å skjule sin kommunikasjon, enkelt kan gjøre det ved hjelp av kryptering, mens vanlige folks alminnelige kommunikasjon overvåkes.

Les også: Trine Skei Grandes Pokémon Go-spilling under Forsvars-høring går verden rundt

– Vi kan ikke ha et samfunn hvor vanlige folk, og mindre smarte kriminelle, overvåkes langt utover hva retten til personvern skulle tilsi, mens terrorister og andre kriminelle ganske enkelt kan tilpasse seg det nye regelverket ved å kryptere meldingene eller ved å sende brev, sier Grande.

Les også: Advarer mot nytt datavirus som krever løsepenger

Terror-trussel og cyberkrig

Utvalget, nedsatt av professor Olav Lysne, ble nedsatt av Forsvarsdepartementet og la fram sin rapport for forsvarsministeren mandag. Det er for å møte grenseoverskridende trusler som cyberangrep og terrorisme at utvalget vil utvide Forsvarets fullmakter.

I rapporten skriver utvalget dette om såkalt digitalt grenseforsvar (DGF):

«DGF vil innebære at E-tjenesten gis tilgang til datatrafikk fra fiberoptiske kabler. Trafikken vil i hovedsak ha Norge som endepunkt eller komme fra Norge. Som følge av ruting av datatrafikk vil mye av trafikken gjelde kommunikasjon mellom norske borgere eller virksomheter.»

I rapporten vises det til at land som Sverige, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA og Canada i større eller mindre grad har aksess for etterretningsformål til grenseoverskridende kommunikasjon i fiberoptiske kabler.

Det vies blant annet til at sjefen for svenske Säpo i januar 2015 uttalte at man i løpet av siste halvannet år har lykkes med å stanse to planlagte terroranslag i Sverige og at signalspaning i tråd med FRA-loven (se faktaramme) er avgjørende i så måte.

Last ned Lysne-utvalgets rapport her: Digitalt grenseforsvar (DGF)

Forsvarsminister: - Må finne løsninger

- Alternativet er ikke status quo, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun mandag fikk rapporten Digitalt grenseforsvar.

Fakta

Den svenske FRA-loven

– Utviklingen går så fort, både når det gjelder trusselbildet og ny teknologi, at man på en eller annen måte må finne løsninger som gjør Etterretningstjenesten i stand til å utføre de oppgavene den er satt til. Det er avgjørende at E-tjenesten holder tritt med den teknologiske utviklingen, sier Eriksen Søreide.

Klikk på bildet for å forstørre.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) peker på at 90 prosent av all kommunikasjon ut og inn av Norge nå går via fiberoptiske kabler. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix)

Forsvarsministeren peker på at 90 prosent av all kommunikasjon ut og inn av Norge nå går via fiberoptiske kabler.

– Når informasjonen flytter på seg, skal vi da også gi E-tjenesten mulighet til å flytte på seg? Utvalget har pekt på et mulig balansepunkt mellom å ivareta det vi som samfunn forventer at E-tjenesten bidrar med, og hensyn til personvern. Nå ser jeg fram til å lese hele rapporten, som jeg håper vil bidra til en opplyst debatt om disse spørsmålene, sier Eriksen Søreide.

Les også: Venstre vil forby overvåking på skoler

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.