NA24.no

Venter slakt i byggebransjen

Sist oppdatert:
Brannfakkel fra sjeføkonom.

- Det er ingen tvil om at byggenæringen er en bransje som skal kvitte seg med arbeidskraft. Nå har vi lagt bak oss fire år med høykonjunktur som har ført til at vi har langt mer kapasitet i byggebransjen enn det vi trenger i en lavkonjunktur eller i en normaltilstand, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB Nor Markets til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Ropene om en statlig redningspakke så raskt som mulig blir stadig flere, ettersom permitteringene, konkursene og oppsigelsene brer om seg i bygg og anleggsbransjen. Finansminister Kristin Halvorsen (SV) har varslet at en statlig krisepakke skal bli presentert i månedsskiftet januar/februar.

Nå sier Dørum til NA24 at en hjelpepakke som blir innrettet for å redde arbeidsplasser vil få liten effekt, og nærmest kan gjøre mer skade enn gavn hvis den hovedsakelig blir rettet inn mot byggebransjen.

- Det er altså feil å satse på å redde arbeidsplasser det ikke er grunnlag for i denne bransjen?

- Ja. Det er utrolig brutalt å si dette, men det er det. Selv om man bør prøve å redde noen arbeidsplasser gjennom offentlige tiltak, mener Dørum.

- Riv ruskende gærent
- Det vil være riv ruskende gærent å holde dagens kapasitet i byggebransjen. Bransjen er for stor. Det har kommet 50 000 flere jobber i den bransjen de siste fire årene, og det er altfor mye i forhold til den situasjonen vi går inn i, mener Dørum.

Ifølge sjeføkonomen venter Norges største bank at sysselsettingen i bygg og anleggsbransjen skal ned med hele 30.000 til 40.000 stillinger i Norge. Dørum mener også at volumet i privat sektor de siste årene med bygging av næringsbygg og boliger er så enormt, at det offentlige aldri vil kunne klare å stable på beina nok prosjekter for å holde dagens byggebransje i Norge sysselsatt.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev

- Den store usikkerheten er i hovedsak om reduksjonen i byggenæringen kommer i form av at det er polakker som reiser hjem, eller om de vil bli her, og vi får større ledighet i Norge. Vi har sett noen rapporter på at polakker nå reiser hjem, men situasjonen er jo ikke så god i Polen heller, påpeker Dørum.

Hadde stanget i taket
Dørum er krystallklar på at takket være den store arbeidsinnvandringen fra blant annet Polen, har høykonjunkturen i Norge vart mye lenger enn det tilfellet ville vært uten denne ekstra arbeidskraften.

- Jeg vet ikke om noen har tenkt noe som helst på dette, men det er en realitet at UDI opererer med 110.000 arbeidstillatelser, der omtrent halvparten er gitt til polakker. Svært mange av disse er i bygg og anleggsbransjen. Men vi vet ikke hvor mange som er her fremdeles. Det har ikke ligget noen bevist tanker om at dette er bufferarbeidskraft, men uten denne arbeidskraften ville vi stanget i kapasitetstaket for lenge siden, mener Dørum.

- Tiltak nå
Han får støtte av Knut Anton Mork, sjeføkonom i Handelsbanken.

- Jeg ser ikke noen spesiell hensikt i opprettholde byggebransjen på dagens nivå. Jeg er opptatt av å hjelpe landet og opprettholde sysselsettingen i norsk økonomi, ikke hjelpe enkeltbransjer.

Mork mener man har ventet altfor lenge med å sette i verk tiltak som kan styrke norsk økonomi. Mork mener renten må ned, og fordi man ikke vet hvilke virkemidler som virker best, bør man prøve mange på en gang, som skattelette, momskutt, og offentlige investeringer. Det er også et problem at mange jobber må ut på omfattende anbudsrunder i EØS-systemet. Dette vil føre til at det tar tid før tiltakene kommer i gang.

- Det er viktig å satse på flere fronter for vi vet ikke hva som fungerer best. Det vet vi dessverre mye mindre om enn vi skulle ønske, sier Mork, som mener en krisepakke fra regjeringen må være av betydelig størrelse, uten at han vil inn på noe eksakt beløp.

Fire forsvarslinjer
Øysten Dørum på sin side skisserer følgende forsvar for å unngå at norsk økonomi blir minst mulig negativt påvirket av den økonomiske tilbakegangen. Renten er førstelinjeforsvaret, fordi rentekutt bidrar direkte til å bedre folks kjøpekraft. En litt mer usikker effekt er om lavere rente fører til at bedriftene investerer mer i tiden som kommer, og om folk tar opp nye lån for å kjøpe bil og båt nå som de er mer usikre for tryggheten til jobbene sine.

Annenlinjeforsvaret er de automatiske stabilisatorene som at kommunene opprettholder den offentlige etterspørselen, selv om skatteinngangen svikter. Her mener Dørum det er svært viktig at kommunene får anledning til å bruke like mye penger i 2009 som de har planlagt. Et annet annenlinjeforsvar er arbeidsledighetstrygd. Folk beholder en god del av inntekten, selv om de mister jobben.

Billigere arbeidskraft
- Den tredje linjen er at det offentlige fremskynder ting man hadde tenkt å gjøre på et senere tidspunkt. Dette er for eksempel å bygge barnehager eller sykehjem, sier Dørum.

Når byggesektoren er i full revers, blir både arbeidskraften billigere, og det at man slipper å gi folk arbeidsledighetstrygd er også pengebesparende, ifølge Dørum.

Skattelette
- Det fjerde nivået er å gi skattelette. Dette vil bidra til å holde forbruksetterspørselen oppe. Skattelette kan gis gjennom heving av minstefradraget, midlertidige momskutt, eller tiltak for bedriftene, mener Dørum.

Sjeføkonomen vedgår at tredje trinn, økte offentlige utbygginger, som vil bidra til å holde sysselsettingen i gang i byggenæringen, er noe av det han advarer mot.

- Jeg sier det ikke er ufornuftig. Men regjeringen vil ikke makte å sette i gang så mye virksomhet at de faktisk klarer å kompensere for dette bortfallet i bygg- og anleggssektoren. Og det er heller ikke ønskelig. Byggenæringen i Norge er for stor, mener Dørum.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere