NA24.no

Vi blir rikere og rikere

(Thinkstock)
Sist oppdatert:
Nye tall fra SSB - så mye øker inntektene og sparingen.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 1,4 prosent fra 2. til 3. kvartal 2012, ifølge SSBs sesongjusterte nasjonalregnskapstall.

En svakere vekst i konsumutgiftene medførte at sparingen gikk opp. Sesongjustert økte konsumet 1,2 prosent i verdi, og denne økningen var noe svakere enn inntektsveksten. Sparingen var dermed noe høyere i 3. kvartal enn i kvartalet før. Sparingens andel av disponibel inntekt, spareraten, var på 7,3 prosent i 3. kvartal, dette uten justering for sesongvariasjoner.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Lønnsinntektene, som er husholdningenes største inntektskomponent, økte med 1,6 prosent fra 2. til 3. kvartal 2012.

Overføringene fra offentlig forvaltning gikk opp med 1,7 prosent i samme periode. Alderspensjonene bidro i stor grad til denne utviklingen.

Formuesinntektene, som i hovedsak består av renteinntekter og aksjeutbytte, gikk opp 0,9 prosent i 3. kvartal, mens formuesutgiftene var uendret. Husholdningenes inntekter fra næringsvirksomhet viste nedgang i 3. kvartal, og var 1,8 prosent lavere enn kvartalet før.

Ti år med stadig større rikdom
Som tabellen under illustrerer har de siste ti årene vært en frydefull ferd for norske husholdninger.

I tredje kvartal 2012 hadde norske husholdninger og ideelle organisasjoner en disponibel inntekt på 313, 59 milliarder kroner mot 281.46 milliarder i 2011, en samlet vekst på 11,4 prosent på to år.

Snittlønn på 475.200 kroner
Ser vi på mikrotallene, hva hver enkelt av oss tjener, viser SSBs siste tilgjengelige tall at at heltidsansatte hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 39.600 kroner per tredje kvartal 2011 (tilsvarer årslønn på 475.200 kroner).

Til sammenligning utgjorde månedslønnen for deltidsansatte 31.600 kroner (379.200 kroner årlig).

Gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse for alle mannlige ansatte utgjorde 40.800 kroner per tredje kvartal 2011, mens tilsvarende månedslønn for kvinner var 34.800 kroner.

Kvinner nærmer seg
Månedslønnen for kvinner som andel av menns månedslønn, økte fra 85 prosent i tredje kvartal 2010 til 85,3 prosent i tredje. kvartal 2011.

I offentlig sektor var kvinners andel av menns månedslønn i stor grad uendret, mens i privat sektor økte kvinners andel av menns månedslønn fra 83 prosent i 2010 til 83,4 prosent i 2011.

Yrkesgrupper
Håndverkerne hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 33.400 kroner per 3. kvartal 2011.

Ansatte i salgs-, service- og omsorgsyrker økte månedslønnen fra 27 900 kroner i 2010 til 28.900 kroner i 2011. Til sammenligning gikk månedslønnen for de ansatte i høyskoleyrker opp fra 39.200 kroner til 40.600 kroner.

Lederne hadde en månedslønn på 57.600 koner per tredje kvartal 2011.

Årslønnen opp 4,1 prosent
Beregnet avtalt årslønn for alle ansatte, som er en sammenstilling av beregnet årslønn for hvert enkelt næringsområde, utgjorde i 2011 453 000 kroner. Det tilsvarer 17 800 kroner, eller 4,1 prosent, mer enn i 2010.

(SSB beregner årslønn på grunnlag av avtalt månedslønn for tolv måneder i året pluss uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelse, naturalytelser, feriepengetillegg, sluttvederlag og etterbetalinger er ikke inkludert i beregnet årslønn).

Her ser du hva naboen i snitt tjente i fjor (gjelder ansatte i heltidsstilling):

LES OGSÅ:

Om SSBs makrotall for husholdningene og ideelle organisasjoner:

Inntekt per forbruksenhet
For å kunne sammenlikne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Forbruksvektene skal ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter og så videre). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I denne statistikken er det benyttet den såkalte EU-skalaen, som er den skalaen som benyttes mest i dag i Europa.

Statistikkgrunnlaget
Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar i et år. Inntektsstatistikken er en totaltelling, og omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Personer på alders- og sykehjem og personer i studenthusholdninger er ikke inkludert i tallene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere