Vi bruker hundrevis av millioner på Halloween

Foto: Thinkstock/Illustrasjonsbilde

Den amerikanske trenden har tatt Norge med storm.

- Spøkelser og hodeskaller er god butikk, sier Bror W. Stende.

Torsdag er det halloween, også kjent som allehelgensaften. Denne kvelden handler om å kle seg ut i skumle kostymer for å ringe på hos naboen og si «Trick or Treat», eller «knask eller knep».

Dette er en stor tradisjon i USA. Nå har det også ekspandert i Norge, noe som er svært positivt for handelsstanden.

Samfunnsforskere har pekt på flere forklaringer, blant annet endringer i medietilbudet, og bruken av sosiale medier. Det er likevel liten tvil om at handelsstanden har vært en motor i utviklingen.

Trenden har skutt fart
Kjøpesentre dekoreres i oransje og sort, gjerne noen uker i forveien, og handelsstandens reklamebrosjyrer blir prydet med gresskar og hekser.

I løpet av årets halloweensesong vil norske forbrukere ha lagt igjen rundt 250 millioner på kostymer, knask og knep, ifølge Virkes anslag. De ser at denne trenden har gjort som sopelimen og skutt fart.

- Handelsstanden har rett og slett skapt seg en ny sesong. Den er servert oss på sølvfat fra amerikanske filmer, og både barn og butikker har grepet den begjærlig, sier direktør for Virke Mote og fritid, Bror W. Stende, i meldingen.

Allerede tidlig i oktober kommer butikkutstillinger i svart og oransje, heksedrakter og monstermasker selges overalt, og selv i de minste matbutikkene dominerer gresskar i grønnsaksdisken.

- Vanskelig å holde seg unna
Med et samlet vareforbruk på 250 millioner kroner på halloween i Norge, bruker hver nordmann i snitt en femtilapp på halloweeneffekter.

I snitt bruker ni av ti norske barn mellom fire og femten år rundt 300 kroner på feiringen, ifølge anslagene.

- Nå er det jo klart at noen bruker ingenting, mens andre bruker langt mer. Men det er et faktum at det blir langt vanskeligere, særlig for barnefamilier, ikke å skulle forholde seg til halloween. Kostymer blir kjøpt inn, skuffer og skap fylt opp med godterier og snacks, og husene dekorert, sier Stende.

Han har ingen tro på at trenden vil avta. Den «stille» perioden mellom sommersalg og julehandel, dreier seg ikke lenger om hvor tidlig julemarsipanen kan plasseres ut i hyllene.

- Det er klart at halloween løfter høsten for en del bransjer. De henger seg på enhver ny anledning til å markedsføre seg og til å ta sin del av et voksende marked. Spøkelser og hodeskaller er god butikk. Så kan man fnyse av det så mye man vil, men tilbudet henger sammen med etterspørselen, sier Stende.

Han viser til at det særlig er butikker som selger leker og hobbyutstyr, i tillegg til butikker med et bredt utvalg av varer og dagligvareforretningene som tjener mest på høstfesten.

Barnehagers behov for aktiviteter
Halloween er det engelske navnet for allhenlgensaften og feires på kvelden den 31. oktober. Dette er en missefest for helgener og martyrer.

Halloweentradisjonen fikk sitt gjennombrudd i Norge rundt 2000 og tradisjonen ble drevet frem fra amerikansk massekultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal til Fædrelandsvennen at Halloween slo gjennom på grunn av barnehagers behov for høstaktiviteter.

Foto: Andersen, Aleksander

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.