Norges taxiforbund har i flere måneder gått målrettet etter å avsløre og identifisere norske sjåfører som kjører for den kontroversielle UberPop-tjenesten i Oslo-området.
- Les også: Politiet: Nå er Uber ulovlig i Norge
Resultatet er at de mener å ha skaffet bevis mot, og avdekket identiteten, til 105-sjåfører. Fra før har politiet indikert at de har straffesaker gående mot rundt 70 sjåfører.
Totalt skal det være rundt 1000 registrerte Uber-sjåfører i Oslo.
Har gått «undercover»
Måten Taxiforbundet har gjort dette på, er ganske enkelt at en gruppe passasjerer har brukt tjenesten over noe tid, og dokumentert det som har skjedd.
I en svært omfattende anmeldelse som onsdag overleveres politiet i Oslo, inkluderes det skjermbilder av bestillingen, kvitteringer, navn på sjåfører og bilde av biler. I enkelte tilfeller er også sjåførene intervjuet.
- Anmeldelsen uten vedlegg kan du lese her (pdf).
- Dokumentene beskriver hvordan den enkelte sjåfør har avtalt tur, hvor sjåføren har kjørt og pris for turen
- 15 sjåfører er dokumentert å kjøre mer enn én tur
- 62 sjåfører er dokumentert å ha foretatt én tur
- 28 sjåfører er det kun innhentet kvittering fra basert på én tur
Trevland sier de vil fortsette med det samme i tiden fremover.
Ifølge Norges taxiforbund har de ikke på en eneste tur opplevd å få kvittering der merverdiavgift er krevet inn.
- Mye tyder på at kun de aller færreste av Ubers sjåfører betaler lovpålagte skatter og avgifter av inntektene de tar inn på kjøringen. Videre har både sjåførene og Uber betydelig mindre utgifter enn den lovlige drosjenæringen, da det må antas at de har billigere bilforsikring, ingen yrkesskadeforsikring, ingen arbeidsgiveravgift, ingen lovpålagte kurs og så videre.
Forsikringsavtalene for privatbiler forbyr bruk av bilen til drosjevirksomhet. Dermed må drosjer ha en betydelig dyrere drosjeforsikring. Om en ikke har dette, blir sjåføren stående økonomisk ansvarlig ved skade.
Krever større etterforskning
Norges taxiforbund ønsker at politiet, utover å etterforske de navngitte sjåførene, også skal etterforske Ubers aktivitet i Norge. De mener det her foregår stor grad av skatteunndragelse og tilretteleggelse for lovbrudd.
- Det er helt tydelig at det i tjenesten UberPop tilbys persontransport mot vederlag, uten at noen av lovens krav til å tilby slik tjeneste blir overholdt. Tjenesten er dertil organisert slik at alt tyder på at store beløp blir ført ut av landet uten beskatning. Også forholdet til andre lover blir utfordret av organiseringen av tjenesten, skriver forbundet i sin anmeldelse.
Rent konkret ønsker de at politi og skattemyndigheter skal gjøre slik det er gjort enkelte andre steder: Fremskaffe fullstendige sjåførlister og logger over aktiviteten fra Uber, samkjøre informasjonen med skatteopplysninger - og ikke minst eierdata fra kjøretøyregisteret.
Video: Tidligere i år protesterte britiske drosjesjåfører mot Uber.
- Enormt skadepotensiale
I anmeldelsen brukes det mye plass på juridiske vurderinger og dommer, men også konsekvensene av unngåelse av å betale skatt, følge reguleringer - og hvordan Uber betaler bøter og stiller med leiebil for sjåfører som blir tatt.
- Om Uber tillates å drive videre uten å måtte betale de samme lovpålagte utgiftene som lovlige taxisjåfører må, vil dette ha enormt skadepotensiale. Samfunnet risikerer å havne i en situasjon hvor bransjen blir mer og mer dominert av selskaper som kjører uten løyve med tilhørende offentlig kontroll, skriver de.
- Det vil også være et meget uheldig signal til det norske næringsliv om norske myndigheter ikke effektivt håndhever bestemmelser som gjelder næringer som utøves i landet, med den konsekvensen at de som driver lovlig, er døm til å tape økonomisk. Dette vil igjen kunne medføre at den svarte økonomien i Norge øker.
Det hevdes i anmeldelsen at skatteunndragelsen i Uber-nettverkene er i millionklassen, men har ikke dokumentasjon på dette utover indisier på pengestrømmer.
- Ikke noen endelig avklaring i Norge
Tidligere i høst slo politiet fast at de anså det som endelig avklart av Uber er ulovlig i Norge. Dette er en vurdering som advokat Jens-Henrik Lien, som har representert de fleste Uber-sjåførene som har opplevd problemer i Norge, ikke helt kan stille seg bak.
- Jeg kan ikke helt forstå den konklusjonen politiet har kommet til. Saken det vises til var en tilståelsesdom, der retten kun skulle ta stilling til beslagleggelse av førerkort eller ikke, hvor politiet ville ha seks måneder beslag, men retten sa 3 måneder.
- Men det har ikke vært noen saker der retten faktisk har foretatt en full vurdering av skyldspørsmålet. Det er ingen saker der noen har nektet straffskyld og blitt dømt, sier Lien til Nettavisen Side3.
Han påpeker derimot at sakene mot Uber-sjåfører nå kommer på rekke og rad fremover.
Uber mener Uberpop er lovlig
Ubers norgessjef Carl Edvard Endresen har følgende kommentar til saken:
- Det er vanskelig å kommentere direkte på dette uten å ha mer detaljer om hva Taxiforbundet mener å ha avdekket her. Vi stiller spørsmål ved metoden som er brukt for å grave opp personlig informasjon og regelrett jakte på partnersjåfører kun fordi de har benyttet uberPOP tjenesten til å tilby andre en trygg, rimelig og enkel måte å komme seg rundt i Oslo på.
- Uber er trygt på grunn av smart bruk av teknologi samt at alle sjåfører på plattformen har lagt frem vandelsattesten sin, i tillegg er alle turene dekket av en ekstra næringsforsikring. Uber er rimelig fordi partnersjåførene er mer effektive og bruker mer tid med passasjerer i bilen enn tradisjonell taxi.
- Vi mener som før, at uberPOP opererer innenfor den norske lovgivningen per i dag, og at det må skilles mellom transportdeling og tradisjonelle taxitjenester. Det er slik vi forstår det ingen endelige rettsavgjørelser som endrer det perspektivet.
Han avviser derimot ikke regulering.
- Uber ønsker å bli regulert. Vi mener det er et behov for å oppdatere lovgivningen rundt persontransport i Norge, og at reguleringer bør lages med tanke på på forbrukerne ved å stille krav til sikkerhet og tilrettelegge for konkurranse ved å omfavne nye forretningsmodeller, ny teknologi og delingsøkonomi. I Norge bør det også legges inn føringer i reguleringen om at tredjeparter som Uber skal innrapportere partnersjåførenes inntekter til Skatteetaten. Vi håper at delingsøkonomiutvalget vil presentere noen gode forslag til hvordan delingsøkonomien kan reguleres i Norge. Utvalget gjør en viktig jobb som forhåpentligvis kan gjøre at Norge kan nyte godt av de fordelene som kommer av økt konkurranse og bedre utnyttelse av ressurser, avslutter Endresen.
Video: Uber lanseres selvkjørende biler
***