NA24.no

Vi tjener milliarder på krisepakken

(Scanpix/Montasje)
Sist oppdatert:
Staten kommer til å tjene gode penger på bankpakken, mener flere økonomer.

- Bankpakken kommer til å bli en hyggelig forretning for Staten, mener Pål Ringholm, analysesjef kreditt i First Securities.

NA24 - din næringslivsavis

Pakken er todelt.

Den ene delen er at staten skal tilby banker opp til 50 milliarder kroner i hybridkapital, som de selvsagt skal ha en hyggelig rente på.

Den andre delen av pakken er at staten etablerer Statens Obligasjonsfond, som skal investere opp til femti milliarder kroner i norske industriobligasjoner.

Ekspertene er svært forsiktige med å anslå nøyaktig hvor god business dette blir for finansminister Kristin Halvorsen, men er sikre på at Regjeringen vil tjene godt.

Hyggelig avkastning
- Når det gjelder obligasjonskjøpene, vil avkastningen her variere litt avhengig av hva man velger å kjøpe. Men det vil ikke være unaturlig å ende opp med en avkastning som ligger to prosentpoeng over Nibor, sier Ringholm til NA24.

Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter og partner i Holbergfondene, mener man kan komme opp mot tre prosentpoeng over Nibor, eller interbankrenten. Dette er den renten norske banker betaler når de låner av hverandre.

- Etter det som ble sagt i går kommer man til å investere i såkalt investment grade. Dette er relativt sikre selskaper med en god rating, sier Torgersen til NA24.

Sannsynligvis kan Staten få en årlig bruttoavkastning på omtrent 6 prosent når man skal handle obligasjoner for 50 milliarder.

- Dette er en pakke Staten kommer til å tjene penger på, og med moderat risiko, sier Ringholm.

Selskapene som kommer til å nyte godt av Statens penger i obligasjonsmarkedet er nemlig ikke de som trenger det mest. De som har en tilfredsstillende rating er for eksempel: Norsk Hydro, Yara, Statkraft, Telenor, norske banker og norske kraftselskaper. Og hvordan skal staten finne frem pengene? De selger unna statsobligasjoner der renten er betydelig lavere enn hva en industriobligasjon er.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

Bankredning god butikk
For Statens finansfond er det sannsynlig å tro at gevinsten blir høyere enn i obligasjonsfondet. Det er betraktelig vanskeligere å finansiere seg i dette markedet enn det er å utstede obligasjonslån. Noe som også kommer til å gjenspeiles i avkastningen.

Det er ukjent hvor mye bankene må betale. I dokumentene Finansdepartementet har sendt til Stortinget er det indikert en rente mellom 7 og 9 prosent, og i Danmark må bankene ut med 10 prosent rente per år. På søndagens pressekonferanse ble det klart at det skulle være tre forskjellige klasser, med hver sin risikogradering og renten vil være forskjellig for forskjellige banker. Dersom lånet ikke betales tilbake innen tre år vil renten stige, og dersom banken som har benyttet ordningen innen fem år ikke er i stand til å tilbakebetale blir lånet omgjort til aksjer.

Få de viktigste nyhetene rett på mobilen

Det kan også være aktuelt for staten å få utbyttebetaling fra bankene. Det er imidlertid ennå ukjent hvordan ordningen i detalj vil bli seende ut.

Den foreslåtte modellen for Finansfondet innebærer at utgiftene til administrasjon dekkes av et eget tilskudd som bevilges over statsbudsjettet, og det anslås at fondet vil ha behov for 35 mill. kroner i 2009. De største utgiftene forventes å være knyttet til etablering, drift, lønn og rådgivning. Anslaget er usikkert, ettersom utgiftene blant annet vil avhenge av utnyttelsen av ordningen, melder Finansdepartementet til NA24.

I tillegg til dette vil Finansdepartementet bruke anslagsvis fem millioner kroner frem til ordningen har kommet helt i gang.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere