NA24.no

Vil barbere statlig megatrygd

Foto: Sigurdsøn, Bjørn (SCANPIX)
Sist oppdatert:
- Helt feil å få mer i sosialhjelp enn lønn, er beskjeden.

Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Robert Eriksson, mener det gir svært feil signal at barnerike familier på sosialhjelp kan komme nesten like godt økonomisk ut som lønnsmottakere i full jobb.

I en artikkel i Bergens Tidende 24. januar la Bergen kommune frem beregninger som viser at sosialhjelpsmottagere med barn kan oppnå mer i støtte fra staten enn om de hadde vært i full jobb.

Saken engasjerte svært mange lesere da NA24 gjenga saken i artikkelen: Jobber ikke - får tilsvarende 800.000 i lønn som trygd , ikke minst Eriksson.

Kvelertak på de fattigste
- Det er urimelig at man skal kunne være passiv og få like mye inntekt gjennom offentlige ytelser som om man hadde gått på jobb. Derfor må vi også tørre og ta en debatt på om det bør settes et øvre tak på hvor store kontantoverføringene. Det er helt feil at man skal kunne være passiv og få like mye inntekt gjennom offentlige ytelser som om man hadde gått på jobb. Derfor må vi også tørre og ta en debatt på om det bør settes et øvre tak på hvor store kontantoverføringene skal være, sier Eriksson til NA24.

Han har eksempler på kommuner som ikke har indeksregulert nivået på livsoppholdssatser på over ti år.

- Dette bidrar til å ta et «kvelertak» på de som er aller fattigst. Vi ser store ulikheter og varierende praksis fra kommune til kommune, sier han.

Får du, eller kjenner du noen som får så mye trygd at de ikke trenger å jobbe? Tips oss! Mailadresse: stig.martin.solberg@nettavisen.no

Foreslår flere endringer
FrP har derfor fremmet et representantforslag der partiet ber om å endringer i dagens regelverk for sosialhjelp.

Forslaget inneholder følgende tre punkter:

* Innføring av normerte satser likt over hele landet, og at ansvaret for sosialhjelpen overføres fra kommunene til staten, og legges inn under den statlige delen av Nav.
* At det innføres aktivitetsplikt for alle. I dag åpner loven for at kommunene selv kan bestemme dette.
* Et øvre tak på størrelsen av kontantoverføringer.

- Vi bør endre loven slik at aktivitetsplikt blir obligatorisk for alle. Deltar man ikke på opp skissert aktivitet blir det heller ikke noe ytelse, sier Eriksson.

Knyttet til innvandrere
Ifølge FrP er majoriteten av fattigdomsproblematikken i Norge knyttet til innvandrere.

- Vi ser også at mange med innvandringsbakgrunn har større problemer enn andre å komme inn på arbeidsmarkedet. Skal man lykkes i å få flere innvandrere inn i arbeidslivet er det helt avgjørende at man får til en langt bedre integreringspolitikk. Jeg tror ikke det er noen god integreringspolitikk, og at man får motivert flere lavtlønnsgrupper og innvandrere til deltagelse i arbeidslivet om man betaler ut sosialhjelp på 800.000 kroner i året, sier Eriksson.

Ikke mindre hjelp - men mer fornuftig
Han presiser at FrP ikke ønsker å redusere ytelsene til de aller fattigste, eller gjøre det verre for barn som lever i fattige familier.

- Det vi ønsker er å få til en bedre og mer fornuftig innretning. Jeg tror de aller fleste er enige med meg i at det er en dårlig innretning å utbetale opptil 800 000 kroner i sosialhjelp.

Statsråden enig med Eriksson i mye
Ansvarlig statsråd, arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er enig i at sosialhjelpssatsene i Bergen er for høye. Hun deler også Erikssons syn på aktivitetsplikt.

- Jeg er enig med Jostein Hestenes, leder av sosialetaten i Bergen, om at alle som får tilbud arbeid skal ta arbeid straks, og at arbeid må være førstevalget for selvforsørgelse. Men jeg vil oppfordre Bergen til også innføre aktivitetsplikt. Det at man lærer seg at det er gjennom aktivitet og innsats inntekten kommer fra, vil kanskje også gjøre det enklere å en bevissthet rundt dette prinspippet, sier Bjurstrøm.

Kommunene bør bruke alle midler til å stimulere sosialhjelpsmottakere til å søke jobb.

- Å arbeide må alltid være mer lønnsomt enn å motta sosialytelser, sier arbeidsministeren.

Individuell vurdering
Bjurstrøm gjør oppmerksom på at alle sosiale stønader skal gis etter individuell vurdering. Det gjelder også i de kommunene som har vedtatt statens veiledende satser.

- At satsene er veiledende betyr at de er ment som en rettledning. Mottakerne skal ikke automatisk få kontantytelser like store som satsene. Det er kommunenes plikt å se til at intensjonen i lovverket blir fulgt, sier hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere