Vil bruke 110 millioner på omstridt medisin

Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

Tross at Helsedirektoratet anbefaler å ikke bruke medisinen.

21.06.13 14:35

Ipilimumab er et medikament som gis til pasienter med hudkreft, som har utviklet seg så langt at den ikke er mulig å operere, eller når kreften har spredd seg til andre deler av kroppen.

Den rødgrønne regjeringen med helseminister Jonas Gahr-Støre i spissen ønsker nå å bruke 110 millioner kroner på en forskningsstudie av medisinen, som er anslått at kan passe for rundt 100 personer årlig.

Det skjer på tross av at Helsedirektoratet nylig har avslått at denne medisinen skal brukes som standardbehandling ved norske sykehus. Helsedirektoratets egne medisinske eksperter anbefalte tidligere i år at legemiddelet burde brukes ved norske sykehus,

- Det er ikke uvanlig at man driver forskning på medisiner som ikke er anbefalt behandling. Det er ingen tvil om at det er et kostbart prosjekt, men samtidig er Norge er land som er veldig hardt rammet av føflekk-kreft, sammenlignet med andre land, sier Robin Kåss, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet(HOD), til Nettavisen NA24.

For høy pris på medisinen
Grunnen til at Helsedirektoratet ikke anbefaler disse medisinene som standardbehandling er at den har begrenset effekt og er svært kostbar. Derfor ønsker de å prioritere andre tiltak.

- For denne medisinen her så fastsettes prisen i forhandling mellom ledemiddelinnkjøper og produsenten. Dette resulterte i så høy pris at Helsedirektoratet ikke kunne anbefale medisinen på generelt grunnlag, sier Kåss.

Likevel ønsker de nå å legge store ressurser til forskning på medisinen.

- HOD har ikke tidligere tildelt midler til denne type forskningsprosjekter. HOD har lagt til grunn at 110 millioner kroner vil dekke utgifter til studien, som er beregnet å inkludere 100 pasienter, forteller Kåss.

Legemidler utgjør om lag 70 prosent av utgiftene ved studien, i tillegg kommer behandlings- og forskningsutgifter.

Regjeringen skal ha en rekke tiltak for å få prisen ned.

- Statens legemiddelverk spiller en viktig rolle og så har man legemiddelinnkjøpssamarbeid i sykehusene. Så generelt klarer man å få gode priser på legemidler i Norge. I makro så tror jeg Norge er blant de landene som klarer å holde prisene nede. men jo mer man klarer å få prisene ned, jo flere kan man jo hjelpe, sier Kåss.

Foto: Helse- Og Omsorgsdepartementet

- Det vil være et problem når enkelte legemidler blir priset veldig høyt. Når det er et problem for Norge så kan man bare tenke seg hvilke problemer det skaper for de landene som har et dårligere økonomisk utgangspunkt enn det vi har. Så hvordan enkelte legemidler blir prisfastsatt er en utfordring, men et av de største virkemidlene vi har der er åpenhet om priser. Det tror jeg er en av de viktigste nøklene for å få en rettferdig prisfastsetting, sier Kåss.

- Million per år
Statens Legemiddelverk har beregnet at kostnaden for å behandle en pasient med ipilimumab er 880.000 kroner.

Prisen regnet om til leveår er én million kroner - hvis man tar hensyn til pasientens livskvalitet.

«Det er lite kunnskap om hvilke pasienter som får god effekt av ipilimumab. Derfor må sykehusene behandle ti pasienter for at én av dem skal leve i to år eller lenger. Medisinen er svært kostbar og prisen for å oppnå god effekt hos noen få pasienter blir dermed svært høy.» skriver Helsedirektoratet på sin hjemmeside.

Medisinen er allerede godkjent i land som USA og Storbritannia, men også her har den høstet kritikk for å være altfor kostbar.

- Dette er bakgrunnen for at vi ønsker å gjennomføre en forskningsstudie, slik at man kan kartlegge hvilke pasienter som vil ha nytte av behandlingen, slik at vi i fremtiden kan målrette behandlingen til denne pasientgruppen, og derved redusere både unødvendige kostnader og bivirkninger knyttet til behandling av pasienter som ikke har nytte av behandlingen.

- Kan ikke kurere kreft
I tillegg er det ikke dokumentert at medisinen kan kurere kreft, noe som gjør at den må sees på som en livsforlengende medisin.

De fleste som får ipilimumab, får forlenget livet med to til seks måneder.

«Det er per i dag ikke holdepunkter for å si at medikamentet kan helbrede pasientene», slår Helsedirektoratet fast.

På toppen av det kan også selve behandlingen være dødelig.

«Det er sett fatale bivirkninger hos opptil 3,1 prosent av pasientene. Bivirkninger av en annen type enn det en ellers ser ved kreftbehandling, og kan være fatale om de ikke blir behandlet i tide.»

Blant registrerte bivirkninger finner man leversvikt, hormonproblemer og betennelse i tarmene.

Tross dette velger altså regjeringen nå å bruke 110 millioner kroner på en forskningsstudie av medisinen.

Kåss forteller at flere organisasjoner har vært interessert i medisinen.

- For eksempel Kreftforeningen er en aktør som vi lytter til og så har vi også hatt en dialog med Helsedirektoratet. De har vært opptatt av at det kan være nyttig å se på denne medisinen som en del av en studie, og det er de som er vår fremste rådgivere. Vi lytter også til Kreftforeningen og andre som har synspunkter, sier Kåss.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.