Vil bruke oljefondet til å redde kriselandene

Foto: (SCANPIX/Montasje)

EU-topper sikler på den norske sparegrisen.

25.10.11 21:32

Europa mangler kapital, og i helgen har EU-lederne diskutert hvordan de kan styrke eurosonens redningsfond EFSF - også ved å utvide universet av mulige investorer. Det skriver Stavanger Aftenblad mandag.

I det endelige kommunikeet fra toppmøtet vil det komme en passasje om at møtet henstiller til G20-landene – verdens største økonomier – om at land som har høyt overskudd på handelsbalansen, hjelper til i krisen, ble det sagt på pressekonferansen til EU-kommisjonens president José Manuel Barroso søndag.

Oljefondet, Statens pensjonsfond utland, er nesten like stort som EUs redningsfond. Oljefondet har over 3000 milliarder kroner, rundt 388 milliarder euro, redningsfondet 440 milliarder euro.

Skeptisk
- Norge kunne nok redde ganske mye, sier professor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole til Aftenbladet.

- Men jeg ser ikke helt hvorfor vi skal gjøre det, med mindre det er en lukrativ investering. Da må det stilles store garantier til veie. Jeg tror det er stor fare for tap.

- Det kan føres en diskusjon om hvem som har ressurser i verden. Da nevnes både kinesere og Oljefondet og alt mulig. Men strukturmessig er det ikke det vi diskuterer nå. Det får bli neste steg, sa Reinfeldt. sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt til Aftenbladet etter EU-toppmøtet søndag.

Tyskland får viljen sin
Ifølge Frankrikes president Nicolas Sarkozy er resulterte søndagens toppmøte at man er blitt enige om å styrke eurosonenes krisefond (EFSF), som per i dag har en utlånsramme på 440 milliarder euro.

Det hersker bred enighet om at dette er for lite til å redde de største landene og bankene, men tyskerne og franskmennene har vært dypt uenige om hvordan utvidelsen skal foregå.

Nå ser det ut til at tyskerne får viljen sin og at fondet kun blir garantist for statsobligasjoner i gjeldstyngede land. På denne måten girer man opp balansen til stabilitetsfondet, uten åsentralisere statsobligasjonene til en bank underlagt ESB som Frankrike ønsket, skriver DnB Nor i en kommentar mandag morgen.

EU-lederne skal også være nærmere en løsning for rekapitaliseringav bankene i Europa, noe som må være på plass før man tar en eventuell restrukturering av gresk statsgjeld. Partene er også enige om er at Italia må innføre nye tiltak for å redusere sine gigantiske gjeldsbyrder og dermed øke tilliten i finansmarkedene.

Bankene må ta tap
Tidligere i helgen ble det klart at finansministrene i eurosonen ber private banker ta et tap på minst 50 prosent av gjelda de har utestående til Hellas.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.