NA24.no

Vil gi deg penger igjen på skatten

Foto: Faksimile (moss-avis.no)
De fleste vil juble over beskjeden om at det er penger igjen på skatten.

De fleste nordmenn ville jublet over å få igjen penger på skatten. Dessverre er dette noe også personer med urent mel i posen benytter seg av.

Fantasien har ingen grenser, og heller ikke nettsvindleres oppkomme av «gode ideer» tar slutt. I dag har mange nordmenn mottatt en mail fra «Skatteetaten.no», skrevet på et noe svulmende, og ikke helt korrekt, engelsk. Jepp, på engelsk!

Les saken i moss-avis.no her

Fristes med penger

I denne mailen fra «skatteetaten» blir mottakerne informert om at «etter den årlige beregningen av regnskapsårets aktivitet har vi bestemmes at du er kvalifisert til å motta skatterefusjon på kr 3702,00.»

Kontoinformasjon
Og dersom du er én av de som har mottatt denne svindelmailen, blir du forsøkt lurt til å levere fra deg informasjon du ikke skal dele ut til andre personer.

For det bare et par ting du må gi fra deg før du kan motta «skatterefusjonen»:

«For å motta skatterefusjonen krever vi et bevis for riktig identitet og adresse, som en scannet kopi av nåværende og gyldig norsk pass eller førerkort, eller du kan sende inn en kopi av strømregningen eller kontoutskrift"!

Og, som i alle andre svindelmailer, blir man oppfordret til å oppgi kredittkortnummeret.

Ikke la deg lure!
Men, det kan vel ikke sies for ofte: Får du et tilbud som virker for godt til å være sant, så er det kanskje akkurat det!

Se flere saker i Moss Avis

Følg disse rådene

* Du skal aldri gi fra deg sensitiv informasjon (f.eks. fødselsnummer, BankID-passord, koder, kredittkortnummer eller PIN-kode) på e-post, selv om du mottar e-post som ber deg om å gjøre dette.

* Banken ber aldri om denne type informasjon i e-post eller på nettet.

* Du kan enkelt finne ut om en nettside er sikker for innlogging ved å sjekke følgende: Domenenavnet skal være: sparebank1.no, slik som for eksempel https://www2.sparebank1.no og https://eksempeltekst.sparebank1.no

* Sikker side har https:// i adressefeltet, og dermed et hengelåsmerke i nettleservinduet.

* Har du vært så uheldig og sendt inn informasjon, som for eksempel kortinformasjon, passord og koder på den falske nettsiden, må du kontakte banken.

* Kunder som har gitt fra seg personlig informasjon skal også være særlig oppmerksomme på ukjente transaksjoner på kontoen i en periode, og ta kontakt med banken kundesenter hvis dette skjer.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere