NA24.no

Vil innføre ny strømavgift

Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Alle oljeoperatørene på norsk sokkel må betale for å sende strøm til havs.

Miljøorganisasjonen Bellona lanserer tirsdag en plan for hvordan oljeplattformer på norsk sokkel skal få energien sin fra land, mot at de, som i dag, bare benytter seg av gassen de pumper opp.

- Denne sender vi stort ut i dag, sier Janne Stene, leder for Bellonas avdeling som jobber med renere energi, til Nettavisen NA24.

Som en følge av at Norge har vedtatt kutt i utslippene av karbondioksid mener Bellona at oljesektoren har store muligheter til å bidra.

- Oljesektoren står for 25 prosent av utslippene våre og er minst utsatt i forhold til karbonflukt. Vi kan vanskelig se at de bare kan flytte plattformene utenlands, og de har finansielle muskler til å ta en elektrifisering, sier hun.

Vil ha tempo i prosessen
Elektrifisering av oljesektoren har vært oppe tidligere, men Bellona vil nå ha fart i prosessen.

- Regjeringen har satt seg som mål å redusere med 12-14 millioner tonn i forhold til en referansebane. Ved en elektrifisering av sokkelen vil mye bli tatt. Bare Utsirahøyden vil kunne gi kutt på en million tonn, sier Stene.

Feltene som er omfattet av beregninger knyttet til elektrifisering av Utsirahøyden er Ivar Aasen, Dagny, Johan Sverdrup, Edvart Grieg og forventinger knyttet til et nytt felt, heretter kalt «Dagny 2».

Et slikt grep vil imidlertid koste selskapene mange milliarder kroner, noe som har gjort at Bellona nå oppfordrer til et spleiselag.

- Det vi lanserer som en ide er at alle plattformene får en avgift, slik at alle er med på å finansiere nettet og kablene til de selskapene som blir pålagt elektrifisering. Slik blir det ikke veldig dyrt for de som blir pålagt dette, sier hun.

Stene påpeker at elektrifisering vil bli vesentlig billigere enn mange andre kutt-tiltak.

Forslaget innebærer at «alle» deltar i finansiering av utbygging av infrastrukturen gjennom en energiavgift. De selskapene som velger, eller blir pålagt å elektrifisere, vil måtte bære kostnadene knyttet til ombygging av plattformene.

Her ser du anslåtte priser på elektrifisering og reduksjonskutt:

Bedt om utsettelse
Statoil, som leder en arbeidsgruppe for elektrifisering av Utsirahøyden, har levert en endring av prosjektplanen. De mener utifra tallmaterialet de har i dag at elektrifiseringsprosjektet bør videreføres. Men, med en revidert plan som tilpasses prosjektutviklingen på Johan Sverdrup. Dette fører til at også Ivar Aasen og Dagny, i likhet med Edvard Grieg, vil bli avhengig av kraft fra gassturbiner frem til en eventuell elektrifisering.

Bellona mener at et utsettelse ikke bør aksepteres og peker på at Edvard Grieg settes i gang nå før elektrifisering er på plass.

De peker på at dess lenger man venter med å legge til rette for elektrifisering dess lenger tid vil gå med utslipp fra dette feltet, og fra Ivar Aasen og Dagny når disse kommer i drift. Bellona er redd for at en ytterligere utsettelse av planene for elektrifisering av Utsirahøgda kan svekke prosjektøkonomien, og at dette kan svekke sannsynligheten for at prosjektet blir elektrifisert.

- Kan bli lovpålagt
Bellona mener at regjeringen nå må bruke sin rett og plikt til å koordinere utbyggingen på sokkelen slik at samfunnsmessige beste løsninger brukes, inkludert utslipp av klimagasser.

De henviser til Petroleumslovens paragraf 4.5, «Departementet kan bestemme at leteboring eller utbygging av en forekomst skal utsettes.», som åpner for at staten kan pålegge utsettelse av utbygging for å sikre en forsvarlig koordinering for samfunnets beste.

Bellona mener det også er viktig å kunne utnytte situasjonen ved at det bygges en HUB plattform til å gjennomføre elektrifisering av de tilknyttede feltene, da vil vi også kunne gjennomføre kutt i dagens utslipp, ikke bare unngå nye utslipp.

Omstridt tiltak
Motstandere av en elektrifisering peker på at man ved slike grep ikke vil endre mye i det globale bildet, og at man får mye bedre klima for pengene ved å heller investere i at utlendingene bruker mindre. Det pekes også på at man sender ren norsk strøm ut til sokkelen, noe som gjør at etterspørsel etter strøm fra kilder som kullkraftverk i Europa kan øke.

Dagens ordning mener Bellona at har vist seg å ikke fungere, og de ønsker nå heller å ha en fugl i hånden enn ti på taket.

- Hovedgrunnen til vårt utspill er klima. Vi har hatt noen klimaforhandlinger som ikke har kommet så langt. Det gjør det enda viktigere å gjøre ting hjemme.

- Den norske regjeringen og selskaper kjøper kvoter i utlandet for å kunne godskrive kutt her hjemme. Men det er sådd tvil om effekten på disse, og det er vanskeligere å få kontrol andre steder. Det har vært programmer som har vist at kvotesystemet er tvilsomt, sier Stene.

Bellona lister opp følgende argumenter for kutt i Norge:
* Forhandlingsresultatene fra Doha er svake
* Store svakheter ved CDM er avdekket
* FN rapport (WB) som viser til at vi er på full fart mot 4 graders oppvarming innen slutten av dette århundret.
* Statssekretær Kjetil Lund innrømmer på konferanse på BI at Kyoto2-avtalen ikke er egnet til å håndtere klimaproblemet
* Ser ut som om flere og flere slutter seg til det Bellona lenge har sagt, at det MÅ ageres nasjonalt
* Bellona mener vi er nødt til å gjøre kutt i offshore-sektoren da de står for ¼ av Norges utslipp.
* I tillegg til utslippskutt av eksisterende felt må nye utslipp fra nye felt også unngås.
* Dersom Utsirahøgda bygges ut uten elektrifisering vil dette innebære en årlig økning på ca 1 mill tonn CO2, totalt 31 mill tonn over feltets levetid (31 mill tonn forutsatt ytterligere ett funn, kilde: Oljedirektoratet). Samtidig vet vi at kostnadene knyttet til å elektrifisere disse feltene er lave. Det må forutsettes at disse elektrifiseres, og at PUD for Ivar Aasen og Dagny ikke godkjennes uten at de elektrifiseres fra dag 1.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere