NA24.no

Vil partere Norges største melkeku

Eldar Sætre er fungerende konsernsjef i Statoil.
Eldar Sætre er fungerende konsernsjef i Statoil. Foto: Harald Pettersen (Statoil ASA)
Sist oppdatert:
- Splitt Statoil i tre og la staten selge seg ned.

Statoil er landets desidert største og viktigste selskap. Det gir også staten flere titalls milliarder kroner til staten i form av utbytte.

Nå foreslår Paretos oljeanalytiker Trond Omdal at selskapet skal deles opp i tre. Og at staten skal selge seg ned.

- Følg BPs eksempel og skill ut landvirksomheten i USA i et eget selskap eventuelt slått sammen med et annet selskaps skiferolje og –gass i USA og rendyrk resten av «gamle» Statoil i det siste «kjerne-Statoil», sier analytikeren til Nettavisen.

Feil fokus
Omdal gikk tirsdag ut i Nettavisen og sa at Helge Lund kan koste Statoil 50 milliarder kroner som følge av store nedskrivninger på oppkjøp i Nord-Amerika.

Les: Helge Lund kan koste Statoil 50 milliarder

En av Lunds kardinalfeil som Statoil-sjef, var at han fokuserte mye mer på topplinjevekst fremfor lønnsomhet.

- Det har gitt dyre oppkjøp og en betydelig andel av Statoils internasjonale produksjon fra Nord-Amerika med marginal lønnsomhet, sier Omdal til Nettavisen.

Trond Omdal er en av de som kjenner Statoil best. Kanskje ikke så rart, siden han har mange års fartstid fra Statoil bak seg, innen strategisk planlegging i både naturgassdivisjonen og den internasjonale oppstrømsdivisjonen.

Nå ønsker analytikeren å splitte Statoil i tre

- Bra for Norge
Han vil skille ut landvirksomheten i USA som et eget selskap, akkurat slik BP gjorde, med virkning fra 1. januar i år.

- Dette har også Statoils sjef for USAs landvirksomhet Torstein Hole kommuniserte som fornuftig i møter med analytikere og investorer i høst, sier Omdal.

Den nye konsernsjefen i Statoil bør fokusere på konsernets kjernevirksomhet, leting og utvikling av større offshore olje- og gassfelt i Norge og internasjonalt, og å skille ut landvirksomheten i Nord-Amerika og småfelt på norsk sokkel i separate selskaper, med enda større innslag av private eiere.

- Splitt Statoil i tre. Legg småfeltene på norsk sokkel i et eget selskap for å utnytte Statoils kompetanse på dette området bedre, i stedet for fortsatt å selge unna til britiske og tyske olje- og gasselskaper, sier Omdal.

- Følg BPs eksempel og skill ut landvirksomheten i USA i et eget selskap, sier Trond Omdal.


En slik rendyrking og restrukturering vil være til fordel for både Statoil og norsk oljenæring, mener oljeanalytikeren.

- Det som skjer nå er at Statoil underinvesterer på norsk sokkel, og at en ikke har resssurser til å utnytte konsolideringen innen skifervirksomheten i USA på en lønnsom måte, sier han videre.

Alternativet er at Statoil fortsatt selger unna de mindre olje- og gassfeltene i Nordsjøen, slik som nylige transaksjoner med tyske Wintershall og britiske Centrica.

- Statoil har mer enn 40 andeler i felt på norsk sokkel med verdi på under en milliard kroner og til dels betydelig lavere. Likevel kreves det betydelig organisatoriske ressurser å utvikle disse. I dagens situasjon kan Statoil bli en brems for utviklingen på norsk sokkel, dels fordi feltene ikke er store nok for Statoil, og dels fordi Statoil har kapitalbegrensninger i tillegg til organisatoriske begrensninger, sier Omdal.

Flere av salgene som det nylige nedsalget i det marginale gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet, og salg av andeler i gasstransportsystemerne på norsk sokkel rett før tariffene ble nedjustert, fremstår som meget bra for Statoil.

- Selger bra felt
Men Omdal har vanskeligheter å se et strategisk rasjonale utover Statoils kontantbehov for nedsalget i Gullfaks, der det nylig var påvist betydelige tilleggsreserver.

- I det tilfellet selger Statoil unna bra felt med betydelig geologisk oppside innenfor et felt Statoil kjenner best, og blir samtidig sittende igjen med eiendeler høyere på kostnadskurven som for eksempel kanadisk oljesand og amerikansk skiferolje, fordi transaksjonsprisene for høykostandeler er mye svakere ved lave oljepriser, sier Omdal.

Med kapitalbegrensinger mener Omdal at dersom Statoil skulle tilpasse investeringene til en oljepris på 50 dollar fatet uten å øke gjelden eller kutte i utbyttet, måtte investeringene vært kuttet med 50 prosent fra dagens nivå på 20 milliarder dollar.

- Den norske stat som eier, har i svært mye mindre grad enn Statoil kapitalbegrensinger. Man kunne skilt ut småfeltene i Statoil Småfelt ASA og staten tilført egenkapital direkte, eventuelt slått sammen med småfelt og ikke strategiske feltandeler i Petoros portefølje. Alternativt kunne selskap blitt børsnotert, når strukturen var på plass, sier oljeanalytikeren.

- Det fins mange dyktige folk i Statoil som kan spille viktige roller i dette nye selskapet. Det ville vært spennende å tatt noe av den kompetansen Statoil har og bygd opp et selskap på marginalfeltene i Nordsjøen i stedet for å gi kompetente ansatte førtidspensjon delvis på statens regning, fortsetter han.

Svindyrt i USA
Statoil har gjort betydelig satsing innen landbasert olje- og gassutvinning i Nord-Amerika, samt innen kanadisk oljesand og skiferolje- og gassutvinning i USA. Ikke alt har vært like vellykket.

- Inkludert oppkjøp har Statoil investert mer enn 150 milliarder kroner alle investeringer forbundet med Nord-Amerika på land og offshore, sier Omdal.

- Det første oppkjøpet på 3,5 milliarder dollar i Marcellus skifergassfeltet, ble gjort i november 2008 da gassprisene var mer enn dobbelt så høye i USA. Da Statoil investerte 4,3 milliarder dollar i oppkjøpet av Brigham, sa selskapet at break-even eksklusivt oppkjøp var 55 dollar fatet, sier Omdal.

I tredje kvartal tok selskapet nedskrivninger på 8,1 milliarder på oljesand, fem milliarder på skifervirksomheten i USA og 3,4 milliarder på leting, hvorav en stor del i Mexico-gulfen og Angola. Omdal venter at det kommer betydelig mere nedskrivninger i løpet av 2015, opptil nye 30 milliarder.

- Under rettssaken etter Macondo-ulykken uttalte nylig BPs advokater at verdien av deres offshore-virksomhet i Mexico-gulfen, hvor Statoil også har betydelig eksponering, har falt med 2/3 etter det dramatiske prisfallet de siste fem månedene, sier Omland.

- Kapitalavkastningen i Nord-Amerika var svak allerede ved 100 dollar fatet, og ved dagens lave oljepriser vil det komme ytterligere nedskrivninger, sier analytikeren.

- I de tre første kvartalene i år var oljeprisen i snitt over 100 dollar. I fjerde kvartal var den 78 dollar og blir gjennomsnittet 50 dollar i første kvartal, vil lønnsomheten naturligvis falle dramatisk, spesielt innen Statoils høykost- og lavmarginproduksjon, fortsetter han.

- Vil bli lønnsomt
Statoil har også kommunisert i investormøter at det er en utfordring for større oljeselskaper som Statoil, med deres tekniske systemer, prosesser, sikkerhetsmessige krav og organisering, å være konkurransedyktige operasjonelt og kostnadsmessig, mot mer spesialiserte skiferselskaper.

De er også begrensete og til dels negative synergier mellom landvirksomheten i USA og selskapets offshorevirksomhet innen områder som reservoarevaluering, mobilisering av rigger, sikkerhetskrav.

- Et av hovedproblemene til Statoil er at det er begrensete synergier mellom den amerikanske landvirksomheten og offshorevirksomheten i blant annet Nordsjøen, noe blant annet BP har erkjent ved å skille ut landvirksomheten i USA som eget selskap med toppleder hentet fra et av skiferoljeselskapene i USA, og signalisert at virksomheten potensielt kan selges og ikke nødvendigvis er kjernevirksomhet for BP, sier Omdal.

Etter å ha splittet ut landvirksomheten i Nord Amerika, samt de mindre feltene i Nordsjøen, tror Omdal at det som er igjen, det såkalte «kjerne»-Statoil, vil fungere enda bedre enn i dag.

- Kjernevirksomheten i Statoil med leting og utvinning fra store offshore olje og gassfelt i Norge og internasjonalt vil være en meget sunn og lønnsom virksomhet, sier Omdal.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere