*Nettavisen* Økonomi.

Vil vi ha kvinnelige toppsjefer?

Foto: (Scanpix)

I Norge «vasker vi møkka sjøl». Og lurer på hvorfor det er så få kvinnelige toppledere.

(NA24-KOMMENTAR): På kvinnedagen blir det gjerne diskutert hvorfor vi har så mikroskopisk få kvinnelige toppledere i Norge, når likestillingen på mange andre områder har kommet lenger i Norge enn i de fleste andre land.

Jeg tror den viktigste faktoren som kan øke antallet kvinner på toppen i næringslivet i Norge er mer hjelp i hjemmet. Faktisk er mitt klare råd: Skaff så mye hjelp som mulig.

Kvinner som er potensielle toppsjefer, har i praksis ofte menn som også satser hardt på karriere. Samtidig kolliderer de viktigste karriereårene med småbarnstiden for mange. Selv om man deler oppgavene hjemme, blir døgnet for kort i forhold til kravene som stilles hvis man skal komme virkelig høyt i næringslivet.

Det burde i dag være fullt mulig å kombinere en toppkarriere med familie. Bedriftene er blitt mer fleksible. Moderne teknologi gjør at man ikke er avhengig av å sitte på kontoret halve døgnet. Men det hjelper lite med mobiltelefon og PC, hvis man sliter seg ut på rydding, støvsuging, barnehagehenting, klesvask og matlaging – og derfor er for utmattet til å jobbe etter at ungene har lagt seg.

Klikk på bildet for å forstørre.

Vanskelig sak
Når dette ikke er noe populært tema på kvinnedagen, har det nok sammenheng med at det å ha hjelp i huset fortsatt smaker litt uggent for egalitære skandinaver.

Det har da også skapt mye debatt at den svenske regjeringen har foreslått skatterabatt for hjelp i huset. Ordningen innebærer en skattelette på halvparten av det man betaler for hjelp i hjemmet. Maksimal skattelette er 50.000 kroner i året. Det betyr at to voksne totalt kan kjøpe tjenester for 200.000 kroner og kutte egen skatt med 100.000 kroner.

Fra ytre venstre blir kampen mot dette forslaget slaktet, som et steg hundre år bakover i tid, til borgerskapets hushjelper. Det blir trukket frem i forbindelse med kvinnedagen, og slett ikke som noe positivt.

Bedre da å gå inn for gamle travere, som sekstimersdagen. Men dette er irrelevant i forhold til kvinnelige toppledere. Ingen blir toppsjef med sekstimersdag.

Halvhjertet i Norge
I Norge har man riktignok visse ordninger, men de er halvhjertede i forhold til det svenske forslaget. For beløp inntil 50.000 kroner gis det på visse vilkår fritak fra arbeidsgiveravgift.

Mange velger å ha au pair, og noen tøyer nok strikken for hva disse egentlig skal drive med. Det ville også være naivt å se bort fra at mye hjelp utføres svart.

Det er noe lummert ved det hele. Alle vet at behovet er der, men det skal helst ikke snakkes om. Det er da også forståelig hvis politikere nøler med å ta opp saken. Da Venstres Olaf Thomessen for et par år siden foreslo skatterabatt på hjelp i hjemmet, altså det som nå er fremmet i Sverige, ble han oppskriftsmessig sablet ned.

Til og med partileder Lars Sponheim ga klar beskjed om at her i Norge «vasker vi møkka sjøl».

Man må gjerne opphøye det å vaske møkk til et norsk adelsmerke. Men da er det neppe særlig realistisk å tro at andelen kvinner på toppen i næringslivet blir særlig større.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Barnelærdom om barnehager
Gratis lunsj i årevis
Latterlige journalister
Hu og hei på Oslo Børs
Mørkemann avlyser lønnsfesten
Ai, for en herlig kalddusj
En mine under børsen
Nå kan du investere i frihet
Vær dum, bli rik
Respektabel kommunisme?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.