NA24.no

Foto: Lars Wærstad (Mediehuset Nettavisen)

Vinguide i gave?

Sist oppdatert:
Vi anmelder de tre største, norske vinguidene, «Vinens vinnere 2010», «Polets 500 beste 2010» og «Norges beste vinkjøp 2010».

(SIDE2): For deg som samler på norske vinguider eller kjøper for første gang, er det tre bøker som skiller seg ut.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

To av dem ser etter hvert veldig like ut i størrelse, stil og utforming, så det er greit å vite at det er en forskjell. «Polets 500 beste» het før «Salvesens Vin» og er forfattet av Aftenpostens vinskribent Geir Salvesen. «Vinens vinnere» er signert DN Vinguidens Tom Marthinsen og kollega Merete Bø. Arne Ronolds «Norges beste vinkjøp» skiller seg både utseende- og stilmessig fra de to andre, som en tilsynelatende mindre omfattende bok.

Alle bøkenes hovedmål er å veilede leseren fram til Vinmonopolets 500 beste kjøp. Marthinsens og Salvesens bøker er skrevet for mannen i gata. Her finner vi ingen eksklusive luksusviner eller sjeldne kjøp. Ronold, derimot, trekker fram det han mener er Polets beste, uansett pris. Det gjennomsnittlige prisnivået er likevel lavt nok for slanke lommebøker.

Nettavisen har tatt en grundig titt på de tre bøkene, og vi kan slå fast med en gang: Smak kommer an på hvem som slurper og gurgler. Vi finner ingen av Marthinsens ti røde toppviner på lista til Salvesen. Og ingen av Salvesens hvitvinfavoritter får medhold av Marthinsen, selv om begge er imponert over Soave Classico fra Venezia i Italia (men fra to forskjellige produsenter). Ronold på sin side tilbyr ingen kortliste med de ti absolutt beste kjøpene.

Nyhetene i år er en oversikt over de ti beste røde og hvite pappvinene i «Vinens vinnere» (konkurrentene har lignende lister), mens i «Polets 500 beste» får vi første gang et såkalt drikkevindu, altså hvor lenge en vin kan lagres. Drikkevinduet forteller likevel ingenting om vinen utvikler seg med lagring, bare at den tåler det. «Vinens vinnere» og «Norges beste vinkjøp» tilbyr også denne informasjonen.

Ellers finner du en oversikt over årganger i alle bøkene, men her trekker «Vinens vinnere» det lengste strået med en vesentlig mer fyldig oversikt og en forklaring for hvert år. «Norges beste vinkjøp» har også en god gjennomgang, men den er til gjengjeld mer uoversiktlig. «Vinens vinnere» og «Norges beste vinkjøp» har også en oversikt over druetyper - noe som er viktig for deg som vil bli god til å gjøre riktige vinvalg på restauranten.

Alle tre bøkene tilbyr for øvrig mye mer innhold enn en liste med 500 anbefalinger fra Vinmonopolets utvalg. Nedenfor presenterer vi innholdet i hver bok.

Vinens vinnere 2010

Nok en gang setter Marthinsen fokus på et spesielt vinområde, og i år er temaet Burgund. Snaue 200 sider er viet vinområdet hvor noen av verdens aller beste viner blir produsert. Det er også et gigantisk og kaotisk område med tusenvis av forskjellige produsenter fra Chablis i nord til Lyon i sør. Marthinsen og Bø har derfor konsentrert seg om det de kaller indrefileten i Burgund: Côte d'Or og Côte Chalonnais.

Til forskjell fra fjorårets gjennomgang av Portugals vinområder er gjennomgangen av Burgund som en god Chablis: Knusktørr. Forfatterne hevder «Vinens vinnere 2010» er den mest omfattende boken om Burgund på norsk og det er ikke tvil om det at det ligger et solid stykke arbeid bak. Men det er neppe en bok du setter deg ned og koser deg med i sofaen. Til det er det altfor høyt fokus på vinstokkenes høyde over havet, hva de gror i, hvor mye sol de får og ikke minst de åtte forskjellige tidsepokene knyttet til juraperioden for 135 til 195 millioner år siden. «Vinens vinnere 2010» er, kort sagt, et oppslagsverk.

Når det er sagt er det store verdier å finne mellom sidene i «Vinens vinnere 2010». Jeg savner en oversikt over de aller beste vinene fra fokusområdet (som i fjor), men om du tar deg tid tipser forfatterne deg om hvilke produsenter som skaper den beste vinen. Så er det opp til deg å lete etter produsentene på Polet, og smake deg fram til dine egne favoritter. Ikke helt den folkeligste måten å gjøre det på, men kanskje den mest lærerike?

Visste du for eksempel at blant burgunderne i basisutvalget på Polet, er det flere «du bør holde deg unna»? «De sikreste hvitvinskjøpene kommer fra Matrot, Hubert Lamy og Jean-Yves Devevey», heter det videre. Kjekt å vite.

Marthinsen og kompani har i år utelatt å tipse mannen i gata om hvordan han kan få tak i de eller beste godbitene ved å ta kontakt direkte med distributørene, og det er heller ingen skriverier om vintrender unntatt hva som selger mest på Polet.

Polets 500 beste 2010

Vintrender er imidlertid noe Geir Salvesen har viet noen sider til sammen med et utvalg av verdens mest sære viner. De aller, aller særeste, fra en vingård på en koralløy i Tuamotu-øygruppen i Stillehavet, er dessverre ikke å oppdrive i Norge. Men det er mye annet fra blant annet Hellas og ikke minst Sicilia som er tilgjengelig.

Kapitlet «Hipp o'hoi» (sic) er i snaueste laget, men her tipser Salvesen om det han oppfatter som de aller mest trendy druene og vinene. Det slår meg at de syv vinene som presenteres her er svært gode gavetips til den vinglade. Ikke bare skal de smake godt, men etikettene på flaskene er også hippe nok til å imponere både mottakeren og eventuelt øvrige gjester.

Skryteteksten bakpå «Polets 500 beste 2010» hevder at boken har et spesielt fokus på Polets stadig voksende utvalg av roséviner. Riktignok er rosévinene viet sitt eget kapittel, men det er uklart hvorfor. Salvesen skriver noen få ord om vinen, som en gang kunne sammenlignes med bilen Lada (hvorfor kjøre Lada når man kan gå da?), men ellers listes det opp 16 viner i nøyaktig samme stil som resten av de 500 anbefalingene. Til sammenligning har «Vinens vinnere 2010» dobbelt så mange roséanbefalinger uten å gjøre noe nummer ut av det.

Da er det mer riktig å si at Salvesen har et spesielt fokus på viner fra Sicilia. Det fyldige avsnittet avslutter kapitlet «Sært og godt» og tilbyr 17 anbefalte øyviner tilgjengelig på Polet, både røde og hvite.

Pluss i boka får også Salvesen får å ha bilder av en del av flaskene han anbefaler. I «Polets 500 beste 2010» begrenses ikke antall viner på kortlistene av tallet ti. Her er det for eksempel over 20 røde pappviner (mot ti i «Vinens vinnere 2010») og kortlisten med Polets aller, aller beste røde og hvite viner har henholdsvis tolv og elleve oppføringer.

Tradisjonen tro avslutter Salvesens årets vinguide med et kapittel om å velge rett vin til maten. Vi får ikke servert noen teori om hvorfor det ene passer med det andre, men om du er lysten på sushi og vil ha et konkret vintips, så får du det av Salvesen. Også vin til østers, kamskjell, fisk, kylling, lam, kalv, okse, gryteretter, vilt, pizza, pasta, ost og dessert er godt representert. «Polets 500 beste 2010» avsluttes med raske vinvalg til den vanligste julematen i Norge.

Norges beste vinkjøp 2010

Arne Ronolds «Norges beste vinkjøp 2010» er outsideren i trekløveren, men landets første «Master of Wine» er ingen nykommer på markedet. Hans lille, smale guidebok er nummer åtte i rekken. Ronold kjører også en ganske annen stil i sin bok, med den lett nonchalante holdningen en ekspert, med en klar formening av hva som duger og ikke duger, gjerne kan ha.

Ronolds ekspertise står på ingen måte i veien for språket. «Norges beste vinkjøp 2010» er direkte, fornøyelig og med personlig preg - som sørger for at ekspertens budskap kommer fram til leseren. Også Salvesen skriver om vintrender, men den grundigste oversikten får du i «Norges beste vinkjøp». Her finner vi også et eksempel på hvor krystallklar Ronold kan være.

«Den nye verden (Australia, Sør-Afrika, USA, Chile med flere. Journ.anm.) kan i stadig større grad vise til en utvikling der vinen lages for å vinne innpass hos unge mennesker, en målgruppe som ikke er vant til å drikke vin, og som vel heller ikke liker vin. Det betyr i praksis viner med distinkt (ofte emmensøtlig og syntetisk) fruktkarakter, moderat syre, en liten porsjon restsukker som gjør vinen klissete i munnen, og (for rødvin), lite innhold av tanniner, alt sammen tilpasset en coladrikkende ungdomsgenerasjon».

Ikke helt overraskende finner vi en liste med de 50 dårligste vinkjøpene i boka også.

Det er dessuten mulig å dra med seg en og annen kjernekunnskap fra Ronold. Mye av informasjonen utenom listen med de 500 beste kjøpene er hva vi kan kalle basiskunnskap om hvordan du kombinerer mat og vin, hvordan vin skal lagres og serveres og hvordan man vurderer kvalitet i vin. Det blir litt mer nerdete når vi kommer til årganger og druer, men også her gjør Ronold stoffet lettleselig. Årene som redaktør for magasinet «Vinforum» betaler seg.

Vil du gjerne hvite hvorfor noen rødviner passer godt med torsk eller hvorfor du absolutt ikke bør kjøpe vin fra 2002 og 2003 på lykke og fromme? Da er dette boka for deg.

Når det gjelder selve listen med de 500 vinene, kan Ronold med fordel kikke over skulderen til Tom Marthinsen med tanke på utforming. Det er ikke til å komme ifra at «Norges beste vinkjøp 2010» er en litt uoversiktlig bok. Ronold markerer de aller beste vinene med et smilefjes, men ingen av oppføringene kommer med poengskala. Det virker heller ikke som om vinene rangeres innenfor hvert område, for eksempel fra bra til veldig bra.

I praksis blir det dermed vanskelig å vite nøyaktig hvilken vin som er kvalitetsmessig best. Ta for eksempel de portugisiske hvitvinene Alvarinho Soalheiro 2007 og Quinta da Ameal Loureiro 2008. Sistnevnte er markert med et smilefjes. Men er det fordi vinen koster 115 kroner og dermed et bedre kjøp enn alvarinhoen til 180 kroner, selv om alvarinhoen er en hakket bedre vin?

Stjerne i margen får også «Norges beste vinkjøp 2010» for å plassere alle bokens viner i et alfabetisk register. Veldig nyttig!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere