BARCODE (Nettavisen): For seks uker siden flyttet Vipps inn i nye lokaler i 8. etasje, like ved siden av DNBs lokaler langs Barcode.

I et dust, lyst lokale med åpent landskap, møter de 40 ansatte en sort tavle med «Null stress, vi tar det på Vipps», «Vipps Go lar deg snike i køen», «Tar du Vipps? Ah, så bra!», «Endelig oppe» og «Wow» straks de gjør sin entré.

Elisabeth Haug (40) var administrerende direktør i SpareBank 1 Mobilbetaling, som hadde betalingsappen Mcash, da hun ble headhuntet til ledelsen hos Vipps.

- Hvorfor har du fått denne jobben?

- Åh, det er et bra spørsmål. Jeg tror det skyldes min erfaring som sjef for konkurrenten mCash fra Sparebank1. Da alle bankene gikk sammen med Vipps, slo vi sammen miljøene fra mCash og Vipps. Så håper og tror jeg at jeg har gjort noen gode ting, både med mCash og for digital innovasjon og kommersialisering i Finn.

Haug har hatt lederansvar i 12 år. Hos Finn ledet hun først Finn Torget før hun ble kommersiell direktør.

- En del av folkesjela

- Hva er det viktigste du lærte fra de jobbene du hadde i Finn?

- Jeg tror det aller viktigste jeg lærte i Finn var at «folk kan og folk vil». Finn er trolig et av de beste stedene på det å dyrke frem medarbeidere, ikke som enkeltindivider, men som folk som jobber i gruppe for å få til masse. Og det å alltid legge til rette for dette, skaper veldig gode resultater over tid.

- Brukerne bestemmer

Haug har vokst opp som leder i Finn.

- Jeg har lært at hva du mener om innovasjon, ikke er spesielt interessant. Det er hva du fanger opp av markedet gjennom innsikt og det å rette seg utover, som betyr noe. Finn er litt som Vipps egentlig, en del av den norske folkesjela. Nordmenn er mangefasetterte, så å tro at du kan sitte i et lite miljø i Oslo og finne opp noe som treffer hele befolkningen, er en dårlig strategi. Finn er i verdensklasse på å bruke «brukerdrevet innovasjon», og det skal også Vipps bli. Brukerne bestemmer, ikke magefølelsen din!

Vipps ble i september 2017 etablert som eget selskap, og har i dag 109 banker på eiersiden eller som samarbeidspartnere, etter de to siste signeringene med Nordea og Danske Bank.

- Og flere skal det bli, tror Haug.

- Suksess-appen deres når i dag ut til 2.650.000 brukere. Hva tenker du om fremtiden for Vipps?

- Vår sterke posisjon hos nordmenn skyldes at vi har gjort noe enklere. DNB startet med «vennebetaling» for å gjøre betalingen enklere og morsommere, for å hjelpe venner til å dele en taxi-regning. Suksessen til Vipps vil fortsatt være å forenkle. Vi skal fremover gjøre det enklere for deg å betale regninger, dele regninger, i butikken og på nett.

Og det gjelder å følge godt med:

- Vi ser at de internasjonale aktørene som er fantastisk gode på brukerdrevet innovasjon og teknologi, er på vei inn i betaling. Dermed endres spillereglene. Fremtiden til Vipps i det perspektivet, er mer usikker. Men det vi vil, er at Vipps skal bli den foretrukne måten å betale på. Vi tror også vi kan gjøre betalingen morsommere, mindre irriterende og mer sosial, sier Haug – og utdyper:

- Det er jo morsommere å være på julebord enn å sitte og diskutere hvordan regningen skal deles.

- Ikke først og fremst en gratistjeneste

- I dag er alle transaksjoner mellom venner under 5000 kroner gratis. Kan du garantere at det fortsatt vil være gratis for oss å vippse slik vi gjør i dag?

- Å vippse er i endring. Vennebetaling er fortsatt en veldig stor del av vår trafikk, men vi har veldig mye annen trafikk som netthandel eller når du for eksempel bruker oss på Norway Cup – hvor du har en bedrift som har en Vipps-avtale, og det er ikke gratis. Du som bruker belemres ikke, men brukerstedet har en kost på dette. Vi er ikke først og fremst en gratistjeneste, men vi har valgt å gjøre vennebetalingen for den gemene hop gratis. Erfaringene fra andre land er at det ikke et betalingsvilje for vennebetaling.

Og – ingen tvil om at det koster, selv om Haug sier at varekosten for selskapet er lavere enn 13 kroner per Vipps, som har vært anslaget på hva det koster samfunnet.

- Av de 350.000 Vipps-transaksjonene vi har i døgnet, er 70 prosent vennebetalinger, og det utgjør en betydelig del av kostnadene til Vipps.

Vennebetaling: - Ingen ambisjon om å innføre gebyr

Men det er ingen grunn til bekymring med det første:

- Vennebetaling, hvor snittet er cirka 500 kroner per transaksjon, har vi ingen ambisjon om å innføre noe gebyr på, sier Haug, som likevel ikke vil gi noen garantier.

- Vipps taper penger. Hvor alvorlig er det?

- Vi er et vekstselskap, så vi er i en tidlig fase. Våre eiere er mest opptatt av vi skal vokse i antall brukere og antall transaksjoner og fortsetter å forenkle nye brukssituasjoner både privat og forretningsmessig. Vi har en positiv utvikling på tjenester som koster, så vi ser en god utvikling på vei mot lønnsomhet.

Vipps for barn – ny app

- Hvordan skal dere nå ut til nye målgrupper?

- Neste år lanserer vi en app for de under 15 år, som skal gi dem en anledning til å komme inn i Vipps-verdenen. De får noe eget, samtidig som den aldersgruppen trenger et bedre vern når det gjelder å håndtere penger. Vi er ikke fornøyd før alle som skal betale i Norge, har muligheten til å gjøre det med Vipps.

- Hva mer kan du si om denne nyheten for dem under 15 år?

- «15 min» kaller vi det, og det er en egen app som gir målgruppen mulighet til å motta penger, slik at de eksempelvis kan motta bursdagsgaver og penger fra sine foreldre. Så vil vi utvikle produktet til å kunne brukes i kontrollerte situasjoner som på Ruter, så de ikke trenger å legge inn foreldrenes kort. Så kan vi åpne appen for andre ting, men ikke vennebetaling. Vi er opptatt av å ikke sette barn og unge i en vanskelig situasjon, de skal ikke kunne presses for penger. Men trygge steder som NSB og Norway Cup vil være høyst aktuelle, på samme måten som Ruter, forteller Vipps-sjefen.

Haug antyder at en nedre grense vil være 7 år for denne tjenesten.

- Men det er ikke endelig bestemt, det kan også bli ni år. Vi tror ikke at barn under 7 år har behov for dette.

- Da vil dere nå ut til veldig mange?

- Ja, helt klart: Det er 500.000 i denne aldersgruppen. Den målgruppen som vokser raskest i Vipps, er de over 65 år. Med en barne- og ungdomsapp, tror vi det blir mye lettere å «frelse» deres besteforeldre også. Det er et mål!

Og Vipps er ikke smålåtne:

- Vår ambisjon er å gå forbi Facebook i antall brukere, tror de har 3,3 eller 3,4 millioner brukere i Norge. Vi skal forbi det tallet, sier Haug.

- Men så mange brukere, blir det ekstra mange som irriterer seg når Vipps er «nede». Hva vil du si til det?

- Det gjør vondt, det er så kjedelig for både brukerne og oss. Vi har gjort et stort løft på vår tekniske plattform slik at vi skal bli bedre. Vi vet at vi MÅ bli bedre. Etter som vi stadig blir større, blir det verre hvis vi svikter. Så det erkjenner vi, sier hun.

- Det må bli bedre

Haug forteller at det å bedre «oppetiden» har høyeste prioritet.

- Det må blir bedre, rett og slett.

- Hvordan bruker du selv Vipps?

- Der jeg kan! Og jeg er ganske god på å være en «living the brand»-medarbeider. Sønnen min på 7 år sørger fortsatt litt over mCash, jeg er ferdig med det, men sukkerbiten er at han skal bli en av de første brukerne på vår nye barne-app. Jeg bruker Vipps når jeg kan, spør alltid «tar du Vipps?»

Hun får mange «nei» på sin vei, Vipps har kun 6 prosent av alle betalingene i Norge.

- Der jeg bruker Vipps mest, er til vennene mine, på Norway Cup var det en fryd å vippse overalt, når jeg handler, på Ruter, NSB, for å nevne noe.

Bruker aldri kontanter

- Bruker du kontanter i det hele tatt?

- Nei!

Haug sier hun var tidlig ut der.

- Så det nytter ikke for en tigger å kommer til deg?

- Jo, nå gjør det jo det. Nå tar jo mange av dem Vipps.

- Er du for et kontantløst samfunn?

- Jeg tror ikke kontantene har utspilt sin rolle helt ennå, men ser vi kampen mot «svart betaling», er digital betaling et viktig skritt.

Selv har Haug en far på 76 år som alltid har «cash i skoa».

- Når Vipps innimellom går ned, ringer han og sier «tenk hvis jeg ikke hadde hatt kontanter, hvordan skulle det gått da?».

- Min far og mange mot ham ville blitt søvnløse hvis vi hadde gått over til et kontantløst samfunn for raskt. De må få litt tid på seg. Jeg har ingen spesielle prinsipper rundt dette, men vet at vi kan gjøre veldig mye enklere med mobilen. Det er det viktigste, kombinert med samfunnsoppdraget om å operere under ryddige økonomiske forhold.

- Det er dyrt å være distre

- Men noen av oss er mer distre enn andre. Sånn sett er det jo risikabelt å ha alt på én telefon?

- Men de som er distre, vet du, de mister jo lommeboken sin også. Det å være distre er dyrt, uansett, enten du mister penger, bankkort, mobil eller pc-en for den saks skyld. Men hallo – det ansvaret må vi voksne forbrukere ta.

Hun tilhører ikke de som er distre.

- Nei, jeg er ikke det i det hele tatt. Jeg bruker nøkkelknippet jeg fikk som 16-åring da jeg bodde i USA den dag i dag, selv om det har byttet mange nøkler på veien. Så det å miste ting er ikke noe jeg driver noe særlig med.

Global konkurranse

Apple Pay er på vei, kommer denne uken til våre naboer i Skandinavia, og Haug tror det bare er et tidsspørsmål før de kommer til Norge.

- Men så lenge de kun opererer på egen plattform, vil mange stenges ut. At Apple som er så fenomenale på innovasjon, er lukket, synes vi er rart og gjør at vi tenker at dette kanskje ikke vil begeistre så mange nordmenn. Men – det blir spennende å se, også hvordan det slår ut at brukerne må betale selv, stikk i strid med norsk tradisjon for betaling.

Hun trekker en parallell til dagligvarehandelen:

- Man betaler ikke mer for andre fungerende løsninger. Rema 1000 kommer ikke til å bytte ut sine løsninger for Vipps hvis vi koster ti ganger så mye som kort med chip og pin. Vipps og alle andre løsninger må være konkurransedyktige, både på pris og enkelhet. Det skal vi være glade for, det ville rammet oss forbrukere fordi maten ville blitt dyrere.

- Messenger er skumle

Hun forteller om et marked for digitale betalingsløsninger, som er i rask endringer, og at mens de har ventet på «Apple pay», «Google Pay», «Facebook Pay» og « Payr», har det norske markedet raskt endret seg til at de nå har blitt en stor menighet.

- På ett år har det skjedd enorme ting, noe var forutsigbart, mens andre ting har vært mer overraskende. Vi er opptatt av nytte- og brukerverdi. Holder vi fokuset der, tror jeg vi kan overleve lenge.

- På kort sikt er «Messenger» skumle, de kan angripe oss på vennebetaling. Når du holder på med dette, skal du sove litt dårlig, reflekterer hun.

Og til tider blir hun liggende og kverne om natten:

- Ja, jeg har jo mye å gjøre, og hvis det er en av de tingene jeg ikke ser en løsning på, sover jeg dårlig.

- Det gir meg ro å ha oversikt

40-åringen bor på Ekeberg i Oslo med en mann hun har vært kjæreste med i 22 år og to barn på fire og syv år.

- Men jeg vet at jeg tåler mye. Dagen min starter ofte klokken 06, og jeg prøver å få trent noen ganger i uken. Jeg blir hyggeligere av det.

Etter klokken 23 er det lite å hente.

- Vi prøver å spise middag sammen i familien, det går cirka annenhver dag, og tiden fra klokken 17 til 19.30 er «fredet».

- Nesten som religion

Elisabeth Haug sier hun er veldig glad i telefonen sin.

- Hardware på telefon er jo nesten som religion. Jeg ville aldri hatt Samsung, og det samme gjelder motsatt fall. Det gir meg en god ro å ha oversikt. Jeg er ingen kontrollfreak, men liker å vite hva som skal skje, så jeg leser gjerne mail, forteller hun.

DNB er største eier med omtrent 52 prosent, SpareBank 1-alliansen eier 25 prosent, de selvstendige sparebankene 12 prosent, Eika Alliansen 10 prosent og Sparebanken Møre 1 prosent av Vipps.

New York-maraton

- Du løp maraton i New York for ett år siden. Er det noe du vil anbefale?

- Å, ja, jubler hun.

- Det er det kuleste jeg har gjort. Jeg tok 40-årskrisen på forskudd og bestemte meg for å løpe maraton i New York før fylte 40 og vervet tre gode venner, inkludert min mann, som jeg liker så godt å være sammen med.

Hun bestemte seg da hun var 37-38 år gammel for å nå dette målet, selv om hun ikke regner seg som en «langløper».

- Det råeste jeg har gjort

- Å løpe NY maraton er det nærmeste en mosjonist kan føle seg som en toppidrettsutøver – med én million tilskuere langs løypen, som heier og synger og danser, så det vanskelige var å ikke løpe for fort for tidlig. Jeg ble så giret av alle heiarop og «high five» underveis.

- Det er det råeste jeg har gjort! Jeg skal aldri gjøre det igjen, jeg kan ikke toppe den følelsen, ler hun.

Haug fulgte sin egen plan til punkt og prikke.

- Jeg er jo strukturert og visste at det kom til å gjøre vondt underveis. Det er jo vondt. Veldig vondt. Å løpe maraton.

- Tenker du at det er sunt å løpe så langt?

- Ja! Et slikt prosjekt er kjempebra, med alle de fine forberedelsene ute i forkant. For oss var dette kjempebra. Toppidrett er jo aldri sunt, å løpe mange maraton er jo ikke sunt generelt.

Hun sier hun stortrives midt i livet.

- Ja! Jeg er nesten alltid fornøyd, fordi når noe skurrer, gjør jeg noe med det. Dermed blir jeg a jour.

Kristin Skogen Lund

Som kvinnelig leder har hun sett mange slags lederskap underveis.

- Jeg har hatt 12 ledere siden jeg begynte å jobbe, kun en av dem har vært kvinne. I en periode jobbet jeg mye rundt Kristin Skogen Lund. Jeg lærte mye av det og opplevde henne som en fin rollemodell: Hun hadde da fire barn på under fem år, og det har vært fint å tenke på når jeg har lurt på hvordan kombinere toppledelse med familieliv, sier hun og legger til at:

- Jeg har hatt for mange mannlige sjefer som ikke er i likestilte hjem, noe jeg er. Jeg opplever at hjemme hos oss, er det plass til to karrierer og det å være foreldre. Jeg skulle gjerne sett flere gå foran som idealer i så måte.

- Det er så fint når man opplever at det tilrettelegges for familien, samtidig som målkravene på jobb er klinkende klare.

- Tvinges til å ta pappaperm

Som leder prøver hun å vektlegge balanse.

- Jeg har måttet tvinge gutter til å ta pappaperm, blant annet ved at jeg har steppet inn i deres fravær i den perioden. Jeg har vært veldig opptatt av å legge til rette for balanse.

Selv var hun i full permisjon med sine to babyer i seks måneder – og så gikk hun gradvis tilbake på jobb.

- Spill og maktkamp er en del av gamet, det har jeg ikke alltid vært på observant på. Jeg har sett flere mannlige ledere være opptatt av makt for maktens skyld enn kvinnelige ledere.

- Mange mannlige ledere legger sin identitet i jobben, jeg ser oftere at kvinnelige ledere er mer opptatt av å hegne om sitt private og sosiale liv, i tillegg til jobben.

«Gutteklubben Grei»

Hun har erfaringer med «Gutteklubben Grei».

- Lederlivet er travelt, og det er lettest å rekruttere det du kjenner fra før. Å rekruttere for mangfold er ikke så lett, selv om det beviselig er lurt. Mange rekrutterer folk man kjenner for å være effektiv, mens det blir ekskluderende, og her gjør «Gutteklubben» seg gjeldende.

- Det handler ikke om bevisst ekskludering, men heller ikke bevisst inkludering – og det må til!

Haug roser de kvinner som våger å sette ord på dette:

- Jeg er glad for at disse problemstillingene blir satt på dagsorden, fordi det er ikke alltid så lett å snakke høyt om – du er litt redd for hvordan du blir oppfattet. Derfor synes jeg det er veldig bra når flere kvinner i Schibsted nå setter ord på dette, slik de har gjort i Dagens Næringsliv de siste dagene.

Haug beskriver DNB-sjef Rune Bjerke som fantastisk for å fremsnakke og løfte kvinner.

- Både gjennom aktive grep med mange kvinner i konsernledelsen og en likelønnspott som har jevnet ut lønnsforskjeller, i tillegg til at han stiller opp på arrangement som «hun spanderer». Det er storartet!

- Litt for rask på avtrekker'n

- Hvordan oppfatter du deg selv som leder?

- Tydelig, direkte, involverende og noen ganger må jeg ta en skritt tilbake for å få alle med.

- Skal alle alltid med?

- Jeg tror i alle fall vi presterer bedre hvis alle forstår hvor vi skal. Som leder må du ta deg tid til å sette målene og at folk får tygge litt på det. Noen ganger jeg litt for rask på avtrekker'n.

- Hun byr på seg selv

En tidligere kollega i Finn beskriver henne slik overfor Nettavisen:

- Elisabeth er en tydelig og målorientert leder, men som ser den enkelte. Hun byr på seg selv og er en flink og kul dame.

- Hvordan er du som venninne?

- Jeg tror jeg er ganske lik, jeg. som venn, kjæreste, mor og leder. Jeg tror jeg er tydelig, direkte, glad i snakke om ekte ting og så tror jeg at både bidrar til at vi ler og ler godt med.

- En god venninne av deg forteller at du er rask med å handle på nett?

- Jeg er kjapp i avtrekker'n. Hvis jeg synes ideen er god, agerer jeg med en gang. Jeg er veldig glad i å handle på nett, med blandet resultat, jeg har jo kjøpt sko i størrelse 41 selv om jeg bruker størrelse 37. Det har jeg tenkt «flott, nå er det gjort» og blir forfjamset når skoene kommer. Jeg gjør feil som leder også, men har bedre impulskontroll etter hvert. En måte å dempe dette på, er jo å be om de andres innspill først– selv om jeg ofte har gode innsikter.

Den samme venninnen beskriver henne slik:

- Raus, varm, utålmodig, målrettet, reflektert, kunnskapsrik, morsom og sporty. En beundringsverdig og fascinerende egenskap ved Elisabeth, er at hun ikke dveler ved ting, sier den gode og nære venninnen til Nettavisen.

- Jeg tar fart og satser!

Haugs beskriver seg selv om lite risikoavers:

- Jeg tar fart og satser. Noen ganger går jeg på trynet, da tenker jeg over «hvorfor?» og går videre.

- Jeg gjør ikke samme feil flere ganger, bortsett fra på netthandel.

- Kjøper du bil også raskt?

- Ja!

- Vellykket?

-Ja!

- Fortalte du din mann om det?

- Ja – og siden vi er helt motsatt, han er analytisk og litt treg, så finner vi et gyllent punkt. Selv om friksjonen underveis er like irriterende hver gang.

De to har vært kjærester i 22 år.

- Hvor er Vipps om fem år?

- Det kan jeg ikke svare på.

- Hvor er du om fem år, Elisabeth Haug?

- Jeg tror jeg jobber med noe som er hel-digitalt, beveger seg fort og er i en lederrolle. Så har jeg det like gøy som nå, trener, gift med Christian og stolt mamma!