Vurderer å gi selskapene inkassoregninga

SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene.

SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Foto: (NTB scanpix)

Regjeringen vurderer å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene.

17.12.18 21:15

Mandag varslet Justisdepartementet at det vurderer å fryse den årlige oppjusteringen av inkassogebyrer. Samtidig har Stortingets justiskomité bedt regjeringen om å redusere størrelsen på dagens gebyrer (les egen sak).

Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på lovgivningen rundt inkasso. Arbeidet skal ende med en rapport i januar 2020.

Allerede nå presser Stortinget på for å redusere satsene. Regjeringen også å flytte inkassokostnader fra skyldner til inndriver.

Forbrukerrådet: Innkasserer på gammelt lovverk
Namsfogden i Oslo: - Vi gjør folk til slaver for bagateller

Flytte kostnaden

På et spørsmål fra Nettavisen om regjeringen vurderer å begrense bankene og inkassoselskapenes bruk av namsmannen til å drive inn utestående penger fra skyldnere, svarte Wara:

- Vi skal også se på den siden. Du kan tenke langs flere linjer her. Du kan tenke bruken, men du kan også tenke på hvem som skal sitte med kostnadene ved bruk av namsmannen. Det er også en vurdering. Du står tross alt overfor profesjonelle aktører her.

Før helgen sa Wara til NRK at han ønsker slutt på en praksis der kreditor går rett til namsmannen for å få tilbakebetalt pengene, uten å gå i dialog med skyldner. Hvis kostnader blir flyttet fra skyldner til kreditor, vil dette kunne gi kreditor insentiv til å forhandle med skyldner.

For høye gebyrer

I dag er det skyldner som blir sittende igjen med alle kostnadene. Forbrukerrådet har påpekt, blant annet i denne bloggen her i Nettavisen, at salærene ikke gjenspeiler den tiden selskapene bruker på hver sak, og at de derfor må blir lavere.

- Gebyrene må i større grad samsvare med summen på opprinnelig krav, og de faktiske kostnadene inkassoselskapene har ved saksbehandlingen, skriver Forbrukerrådet.

I dag er kreditorer som bomselskaper og banker ofte raske med å sende krav til inkasso, og inkassoselskapene er raske med å sende kravene til namsmannen - uansett hvor små de er. Namsmennene kan ikke gjøre annet enn å følge lovverket og inndrive småbeløp med skyhøye gebyrer.

Namsfogd Alexander Dey i Oslo er svært skeptisk til dagens praksis.

- Selv tilbake i den gamle romerretten krevde man ikke inn fillekrav. Man så på det som inhumant å gjøre folk til slaver for bagateller. Det er det vi er iferd med å gjøre: Gjøre folk til økonomiske slaver for bagateller, sier Dey til Nettavisen.

Drar inn tusener for småpenger

En av ofrene for denne praksisen, er Monica Andresen som nå har gått til forliksrådet i kamp mot innkrevingen av 22 øre. Hun skyldte 18 kroner for i bompenger. Hun betalte 88 kroner inkludert purregebyr, men for sent: Beløpet vokste til over 400 kroner. Mens hun forsøkte å komme inkassoselskapet i tale, sendte Kredinor saken til namsmannen. Dermed økte beløpet til over 4200 kroner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.